Redigerer Dampmaskin (avsnitt)

=== Kondensatoren ===
[[Fil:Steam condenser of marine steam engine in Deutsches Museum.jpg|mini|[[Kondensator (varmeoverføring)|Kondensatoren]] for en dampmaskin (rett bak kondensatoren) med kjølerørene vist åpne (nærmest). Dampen fra dampmaskinen kommer ut det store røret og forgrenes i to rør som kommer inn på kondensatorens topp. Typen kalles [[overflatekondensator]]. {{byline|Olivier Cleynen}}]]

Etter å ha gjort nytte i dampmaskinen ledes dampen inn i kondensatoren, hvor den kondenserer til vann. Som med alle varmekraftmaskiner vil mesteparten av den tilførte primærenergi avgis som [[spillvarme]] ved forholdsvis lav temperatur. Som et eksempel vil gjerne den varmeenergien som tas ut av kondensatoren til en dampturbin på et skip være det dobbelte av den mekaniske energien som omsettes i turbinen selv.<ref>[[#I|Imsland: ''Skipsmaskinlære'' side 265.]]</ref> Den enkleste måten å kvitte seg med den brukte dampen på, er å slippe den ut i luften. Dette er det vanligste for damplokomotiver, som slipper dampen opp gjennom skorsteinen, med stort energitap som konsekvens. Imidlertid har dette en spesiell hensikt, nemlig å lage et sug i skorsteinen, slik at røykgassen fra forbrenningen suges gjennom røykrørene gjennom dampkjelen. Slik skapes trekk i ildkassen, noe som igjen øker ytelsen, men altså reduserer virkningsgraden.<ref name=TD/>

Kondensatoren for en dampmaskin opererer typisk med et trykk på 0,1 [[atm]], altså et trykk under atmosfærens trykk. Til sammenligning vil en dampmaskin uten kondensator ha et trykk i sylinderen under utstrømningen på rundt 1,2 atm. Med kondensatoren vil med andre ord dampen suges ut av sylinderen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Waack, Erling | utgivelsesår = 1947 | tittel = Dampmaskinlære: til bruk ved Oslo tekniske skole | utgivelsessted = Oslo | forlag = Comercio | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050908237 | side = 24}}</ref>

Den mest brukte kondensatoren for dampmaskiner (og turbiner) er den såkalte ''[[overflatekondensator]]en''. Denne bruker store vannmengder for å kondensere dampen. Kjølevannet tas fra hav, elver eller innsjøer. Det kondenserte varmtvannet fra kondensatoren blir pumpet tilbake til kjelen under høyt trykk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= P K Nag | tittel= Power Plant Engineering | artikkel=  | utgave= 3 | utgivelsesår= 2008 | forlag= Tata McGraw-Hill | isbn= 978-0-07-064815-9 | url= https://ppecaddmark.files.wordpress.com/2016/02/power-plant-engineering-pk-nag.pdf | side= 562 – 574 | besøksdato= 2021-02-01 | arkiv-dato= 2018-10-07 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20181007223553/https://ppecaddmark.files.wordpress.com/2016/02/power-plant-engineering-pk-nag.pdf | url-status=død }}</ref><ref name=I125134>[[#I|Imsland: ''Skipsmaskinlære'' side 125–134.]]</ref>

I overflatekondensatoren blir ønsket undertrykk ved oppstart av anlegget skapt av en ekstern vakuumpumpe. [[Vakuum]] vil oppstå av seg selv når driften kommer i gang, på grunn av den store forskjellen i spesifikt volum mellom damp og kondensatet (den kondenserte dampen kalles kondensat). Når anlegget kommer i drift, er vakuumpumpens oppgave å fjerne luft og eventuelt andre gasser som ikke vil kondensere. Som vakuumpumpe anvendes gjerne en ''[[Ejektor (pumpe)|ejektor]]''. Tidligere var det vanlig at en anvendte en såkalt ''våtluftpumpe'', en type stempelpumpe som suger ut luft og kondensatvann samtidig. Senere ble det vanligste at vann og luft suges ut av egne pumper for hver av oppgavene, altså at det anvendes en separat vannpumpe og vakuumpumpe.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ranøyen, Hermann | utgivelsesår = 1967 | tittel = Inndampningsteknikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053104018 | side = 33 – 35}} </ref><ref name=I125134/>