Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Curaçao som eget land ===
[[Fil:EulerDiagramEnglish.png|mini|Skjematisk forklaring av [[Kongeriket Nederlandene]], der Curaçao er ett av fire land, og andre geografiske betegnelser som [[ABC-øyene]], [[SSS-øyene]], [[Karibisk Nederland]] og [[Nederlandsk Karibia]].]]
Uavhengighetspartiet [[Pueblo Soberano]] var sterkt imot landets nye status. Også [[Partido MAN]] (Movishon Antia Nobo) stemte imot Curaçaos nye grunnlov av 2010.<ref>Clegg 2012, s. 430.</ref>

Etter opprettelsen som eget land i 2010 var det politiske liv ustabilt og fragmentert.<ref>Bernas 2015, s. 232.</ref> Regjeringene var ustabile og kortvarige. I 2013 ble [[Helmin Wiels]], leder i partiet [[Pueblo Soberano]] og en markant motstander av korrupsjon, skutt og drept.<ref name="Bernas-224"/>

Da Curaçao ble et eget land i 2010, inngikk det i avtalen at Nederland overtok en stor del av landets statsgjeld. Etter dette ble underskudd snudd til overskudd på statsbudsjettet.<ref name="Rojer"/> Et eget organ ble opprettet for å overvåke statsfinansene. Omorganiseringen i 2010 og medførte dermed ikke bare at Curaçao ble et eget land, men også at det økonomiske handlerommet ble begrenset. På dette punktet fikk dermed Curaçao og Sint Maarten mindre selvstyre enn det De nederlandske Antiller hadde.<ref name="Clegg 2012, s. 429">Clegg 2012, s. 429.</ref><ref name="de Jong og van der Veer 2012, s. 75">de Jong og van der Veer 2012, s. 75.</ref>

Overoppsynet med statsfinansene ble en kilde til konflikt og noe Curaçaos regjering har ønsket å avslutte.<ref>[https://www.thedailyherald.sx/islands/56449-curacao-says-goal-posts-of-financial-supervision-moved «Curaçao says goal posts of financial supervision moved»] {{Wayback|url=https://www.thedailyherald.sx/islands/56449-curacao-says-goal-posts-of-financial-supervision-moved |date=20161011081408 }}, ''The Daily Herald'', 30. mars 2016.</ref> Oppsynsordningen medførte også splittelse mellom tilhengere av økt selvstyre, kanskje også uavhengighet, og tilhengere av nederlandsk kontroll.<ref name="Goede-90">Goede 2016, s. 90.</ref>

Situasjonen i nabolandet [[Venezuela]] fra 2010 påvirket Curaçao økonomisk og sosialt. Raffineriet stengte som følge av stans i oljeleveranser, og handel og turisme stoppet opp. Fra 2017 ble Curaçao videre i økende grad mål for flyktninger fra Venezuela. Ved utgangen av januar 2020 oppga myndighetene antallet venezuelanske flyktninger, asylsøkere og migranter til {{formatnum:16500}}.<ref>[https://r4v.info/en/situations/platform/location/7495 «Curaçao»] {{Wayback|url=https://r4v.info/en/situations/platform/location/7495 |date=20200806224835 }}, ''R4V'',  Regional Inter-Agency Coordination Platform for Refugees and Migrants from Venezuela, IOM og UNHCR. Lest 30. juli 2020.</ref> Tallet kan være høyere og i en rapport fra 2019 ble det anslått at Curaçao huset {{formatnum:26000}} av de omkring 4 millioner som hadde forlatt Venezuela på grunn av krisen der. Rapporten pekte videre på manglende politisk vilje og evne til å takle flyktningstrømmen.<ref>Peter Heintze, Dorothea Hilhorst og Dennis Dijkzeul: [https://www.iss.nl/sites/corporate/files/2019-10/research-brief-venezuela-2.pdf ''Venezuelan refugees on Curaçao: Human right violations in a tropical paradise''], Research Brief nr. 10, International Institute of Social Sciences, Erasmus University Rotterdam, 2019.</ref> Udokumenterte venezuelanske migranter er utsatt for utnyttelse, menneskehandel og prostitusjon.