Redigerer Angela Merkel (avsnitt)

=== Utenrikspolitikk ===

==== Europakommisjonen ====
Merkel er en sterk tilhenger av [[europeisk integrasjon]]. I 2012 uttalte hun seg for at [[Europakommisjonen]] en gang skulle bli som en regjering for Europa.<ref>{{Kilde www|url=http://www.abendblatt.de/politik/article110767639/Merkel-wirbt-fuer-Vereinigte-Staaten-von-Europa.html|tittel=Merkel wirbt für "Vereinigte Staaten von Europa"|besøksdato=26. mai 2017|forfattere=|dato=7. november 2012|forlag=Hamburger Abendblatt|sitat="Ich bin dafür, dass die Kommission eines Tages so etwas wie eine europäische Regierung ist", sagte Kanzlerin Merkel in Brüssel.}}</ref>

==== Europeisk politikk og G8 ====
[[Fil:Angela Merkel (G8 2007).jpg|thumb|Merkel som vert for [[G8-toppmøtet 2007]] i [[Heiligendamm]]]]

Tyskland hadde formannskapet i EU våren 2007, og Merkel var vert for toppmøtet i Berlin i forbindelse med 50-årsfeiringen av det europeiske samarbeidet. Der ble [[Berlin-erklæringen]] vedtatt.

Under formannskapsperioden ledet Merkel også forhandlingene om [[Lisboa-traktaten]], som endte med at det ble enighet blant medlemslandene.

Merkel ønsket opprinnelig en referanse til Europas kristne røtter i Lisboa-traktaten, og viste til den tyske grunnloven hvor det refereres til «ansvar overfor Gud og folket». Selv om flere andre land, blant annet [[Polen]], [[Irland]] og [[Italia]], også støttet dette ønsket, ble det ikke enighet om dette. I stedet viser Lisboa-traktaten til Europas «kulturelle, religiøse og humanistiske arv».

Andre viktige temaer i Tysklands formannskapsperiode var energipolitikk og samarbeidet med Russland.

Som leder for [[G8]] i 2007 var hun vert for [[G8-toppmøtet 2007]] i [[Heiligendamm]]. Merkel markerte seg som en forkjemper for å redusere klimautslippene. Etter sterk motstand fra [[George W. Bush]] vedtok G8-møtet en mindre forpliktende erklæring enn Merkel hadde ønsket seg. Toppmøtet vedtok også å gi [[Afrika]] 360 milliarder kroner i bistand de kommende årene.

==== Midtøstenpolitikk ====
[[Fil:Angela Merkel und José Barroso vor dem Brandenburger Tor.jpg|thumb|Det europeiske samarbeidets 50-årsjubileum i Berlin]]
Under en USA-reise i februar [[2003]] uttrykte Merkel sympati for USAs Irakpolitikk og «[[koalisjonen av villige]]». Hun kritiserte Schröders utenrikspolitikk, noe som førte til reaksjoner i Berlin. SPDs fraksjonsformann Franz Müntefering betegnet hennes holdning som «knefall for den amerikanske administrasjonen». Som kansler har hun lagt seg på en mer pragmatisk vilje og fører offisielt videre den forrige regjeringens politikk i dette spørsmålet. Det innebærer at det ikke er aktuelt å sende soldater til Irak.

Merkel har derimot gått inn for å sende marinefartøyer til kysten utenfor [[Libanon]].