Redigerer Amazonasregnskogen (avsnitt)

=== Klimaendring, vippepunkter og overgang til et annet biom ===
Amazonasregnskogen har betydning for de globale klimasystemet.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}} En vitenskapelig artikkel publisert i [[Nature]] fra 2021 indikerer at regnskogen slipper ut mer [[klimagass]]er enn [[Karbonsluk|den absorberer]] totalt sett. Påvirkninger av klimaendringer og menneskelige aktiviteter i området, hovedsakelig på grunn av skogbranner, arealbruk og avskoging, forårsaker effekter som sannsynligvis resulterer i en netto oppvarmingseffekt på klimasystemet.<ref name="FoxAlex"/><ref>{{cite journal |last1=Covey |first1=Kristofer m.fl |title=Carbon and Beyond: The Biogeochemistry of Climate in a Rapidly Changing Amazon |journal=Frontiers in Forests and Global Change |date=2021 |volume=4 |doi=10.3389/ffgc.2021.618401 |language=English |issn=2624-893X|doi-access=free |bibcode=2021FrFGC...4.8401C }}.</ref><ref>{{Cite journal|last1=Gatti|first1=Luciana V.|date=14. juli 2021|title=Amazonia as a carbon source linked to deforestation and climate change|url=https://doi.org/10.1038/s41586-021-03629-6|journal=Nature|language=en|volume=595|issue=7867|pages=388–393|doi=10.1038/s41586-021-03629-6|pmid=34262208|bibcode=2021Natur.595..388G|s2cid=235906356|issn=0028-0836|access-date=22. juni 2025}}</ref>

Det er utpekt flere kritiske terskelverdier eller [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]], der det er risiko for positiv tilbakekobling, det vil si effekter som forsterker hverandre, degenererer skogen og kan få konsekvenser lokalt, regionalt eller for hele biomet:{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}}{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}<ref name="Flores">{{Kilde artikkel | forfattere = Flores, Bernardo M. m.fl. | tittel = Critical transitions in the Amazon forest system | publikasjon = Nature | år = 14. februar 2024 | bind = 626 | hefte =  | sider = 555–564 | doi = 10.1038/s41586-023-06970-0 | url = https://doi.org/10.1038/s41586-023-06970-0 | format= | ISSN = }}</ref>
* Årlig nedbør lavere enn 1000–1500 mm
* Årlig tørketid lengre enn syv måneder. Tørketiden har økt med rundt 3,5 dager per tiår siden 1979.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}}
* Reduksjon på 200 mm nedbør per år i lavlandsområdene.
* Global oppvarming over 2 °C. Uansett vil enhver temperaturøkning gi risiko for at en nærmer seg en kritisk terskel, dessuten har også andre forhold som lengden av tørketiden innvirkning.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}}
* Totalt avskoging over 20–25 %
Omtrent en tredjedel av amazonasbiomets areal har opplevd minst ett av disse vippepunktene,{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}} og rundt 75 % av skogen har mistet evnen til å ta seg opp igjen etter forstyrrelser som ekstreme branner og klimahendelser.{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}}<ref>{{Cite journal |last1=Boulton |first1=Chris A. |last2=Lenton |first2=Timothy M. |last3=Boers |first3=Niklas |date=7. mars 2022 |title=Pronounced loss of Amazon rainforest resilience since the early 2000s |journal=Nature Climate Change |volume=12 |issue=3 |language=en |pages=271–278 |doi=10.1038/s41558-022-01287-8 |bibcode=2022NatCC..12..271B |s2cid=247255222 |issn=1758-6798 |doi-access=free }}</ref>

Regnskogen påvirker sitt eget klima ved å holde i gang og forsterke tilstrømningen av fuktige luftmasser fra Atlanterhavet.{{sfn|Gagen|2022|p=16}} Grunnleggende kan en si at skogen beskytter skogen, og motsatt vil tap forsterke tap. Når skog går tapt har det stor betydning for [[evapotranspirasjon]], det vil si vann som fordamper fra landoverflaten og vegetasjon, for eksempel er evapotranspirasjon fra jordbruksmark bare 10 % så stor som fra intakt regnskog.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}} Fordi skogsområdene i de sørlige og østlige deler av Amazonasregnskogen bidrar mest til å opprettholde de atmosfæriske elvene, altså fuktige luftstrømmer, er tap av skog her mest kritisk.{{sfn|Gagen|2022|p=22}} For degenerering av Amazonasregnskogen er det identifisert at positiv tilbakekobling skjer slik:{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}}
# Tap av skog
# Redusert evapotranspirasjon og resirkulering av vann
# Redusert nedbør
# Lengre tørkeperiode
# Redusert relativ luftfuktighet
# Økt hyppighet, omfang og varighet av skogbrann, samt økt brennbar skog
# Ytterligere skogstap

I løpet av 2000-årene har et areal på rundt 85 000 km² av primærskog (urskog) brent ned. Desto tørrere klima jo mer brennbar blir skogbunnen. Siden 2000 har det vært flere tørkeperioder med omfattende tilfeller av skogbranner.{{sfn|Gagen|2022|p=23}} Det foreligger studier som antyder at en ytterligere ødeleggelse av 5 % mer av skogen vil føre til at vippepunkter overskrides. Ved passering av vippepunktene og overgang til en ny tilstand har studier foreslått fire forskjellige mulige utganger:{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}<ref name="Flores" />
* Sesongvis tørr tropisk skog med store trekroner.
* Savanne
* Degenerert skog uten store trekroner i store deler av biomet.
* Sekundær (ny) skog med store trekroner i store deler av biomet.
Det er ingen vitenskapelig konsensus om hvilke av disse utkommene som er mest sannsynlige.{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}} En artikkel i [[Nature]] i 2024 prognoserte at innen 2050 ville 10–47 % av Amazonasregnskogen være utsatt for forskjellige forstyrrelser som kan utløse uønskede økosystemendringer og forverre regionale klimaendringer.<ref name="Flores" /> Det kan tenkes at de mest utsatte delene vil gå over til å bli et permanent degenerert område, mens de arealene som er best ivaretatt og minst påvirkningen fortsatt vil være skogkledde. Når og hvordan vippepunktene vil utvikle seg er uvisst, det en uansett tar for sikkert er at det vil ha globale konsekvenser.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}}