Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Personlighet ===
[[File:Pella Lion Hunt Mosaic.jpg|thumb| Aleksander bekjemper en [[asiatisk løve]] med sin venn Krateros (utsnitt av mosaikk fra 200-tallet f.Kr., Museet i Palla.]]
En del av Aleksanders sterkeste personlighetstrekk ble dannet som reaksjon på sine foreldre. Hans mor hadde store ambisjoner og oppmuntret ham til å tro at det var forutbestemt at han skulle å erobre og underlegge seg Perserriket.<ref name="green_15-16"/> [[Olympias]]' innflytelse ga ham en følelse av [[skjebne]],<ref name="green_4">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 4</ref> og Plutark forteller at hans ambisjon «holdt hans ånd høyreist og alvorlig mens han ble eldre.»<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D4%3Asection%3D4 IV, 4]</ref> Imidlertid var Aleksanders far Filip hans mest umiddelbare forbilde og den som hadde størst innflytelse på ham som rollemodell. Den unge Aleksander kunne se sin far dra ut i krigen bortimot hver eneste sommer, vant seier etter seier mens han overså sine alvorlige skader.<ref name="Roisman 2010 190"/> Aleksander forhold til sin far smidde den konkurrerende siden av hans personlighet; han hadde et behov for å overgå sin far, illustrert ved hans hensynsløse og skjødesløse oppførsel i kamp.<ref name="green_15-16"/> Mens Aleksander var bekymret for at hans far ikke ville etterlate ham «noen stor eller strålende bedrift å vise fram til verden»,<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D5%3Asection%3D2 V, 2]</ref> nedtonet han også sin fars prestasjoner for sine venner.<ref name="green_15-16"/>

Aleksander hadde også et voldsomt bråsinne og et uvørent og impulsivt vesen,<ref name="arrianosVIII_29">Arrianos, [http://websfor.org/alexander/arrian/book7b.asp VII, 29]</ref> som uten tvil bidro til en del av hans beslutninger.<ref name="green_15-16"/> Selv om han var stoiker og ikke reagerte godt på sin fars ordrer, var han åpen for fornuftspreget diskusjon.<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D7%3Asection%3D1 VII, 1]</ref> Han hadde en roligere side — mottakelig, logisk, og beregnende. Han hadde et stort behov for kunnskap, en kjærlighet til [[filosofi]], og var en ivrig leser.<ref name="plutarkVIII-1">Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D8%3Asection%3D1 VIII, 1]</ref> Det er ingen tvil at det hadde sin årsak i [[Aristoteles]]' undervisning; Aleksander var intelligent og rask å lære.<ref name="green_15-16"/> Hans intelligent og rasjonelle side ble rikelig demonstrert av hans dyktighet og suksess som hærfører.<ref name="arrianosVIII_29"/> Han hadde en betydelig selvbeherskelse i «legemets gleder» i motsetningen til hans mangel på selvkontroll med [[alkohol]].<ref name="arrianosVII_28">Arrianos, VII, 28</ref>

[[Fil:Fresco Alexander and Stateira.jpg|thumb|Veggmaleri i Pompeii som avbilder det bryllupet til Aleksander og Barsine (Stateira) i 324 f.Kr. Paret er åpenbart kledd som Ares og Afrodite.]]
Aleksander var en lærd og støttet både [[kunst]]artene og [[vitenskap]]ene.<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D4%3Asection%3D4 IV, 4]; [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D5%3Asection%3D2 V, 2]</ref> Derimot hadde han ingen større interesse for [[idrett]] eller de olympiske leker (i motsetning til hans far), og søkte heller de [[homer]]iske æresidealer (''timê'') og storhet (''kudos'').<ref name="Roisman 2010 190"/><ref name="green_4"/> Alle redegjørelser om ham er samstemte at Aleksander så på seg selv som Homers helt [[Akilles]] og som han mente var hans forfader og hans vesen. [[Arrianos]] forteller at Aleksander besøkte Troja og donerte sin egen rustning til tempelet der, at han la en krans på Akilles' grav mens [[Hefaistion]] la en på graven til [[Patroklos]]. Kun [[Quintus Curtius Rufus|Curtius]] har gjenfortalt anekdoten at Aleksander bevisst etterlignet Akilles, som trakk liket av [[Hektor]] etter seg rundt Troja, ved selv å dra sin døde fiende Betis etter hælene rundt byen [[Gaza]].<ref name="Burrow_62"/>

Aleksander hadde stor karisma og en kraft i sin personlighet, karaktertrekk som gjorde ham til en stor leder.<ref name="arrianosVIII_29"/> Hans unike egenskaper ble ytterligere demonstrert av hans etterkommeres mangel på det samme med å forene Makedonia og opprettholde det verdensrike som han etterlot seg. Kun Aleksander hadde den autoriteten som var nødvendig, og som de andre manglet.<ref name="green24-26"/> I løpet av hans siste år, og særlig etter at Hefaistion var død, begynte Aleksander vise tegn på [[Megalomani|stormannsgalskap]] og [[paranoia]].<ref name="green23-24"/> Hans usedvanlige prestasjoner, parret med hans egen uutsigelige følelse av skjebne og smiger fra hans følgesvenner, kan kombinert ha ført til denne effekten.<ref>Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 20–21</ref> Hans selvbedrag og illusjon om storslagenhet er allerede synlig i hans testamente og hans behov for å erobre verden, i sådan grad at han i en rekke kilder er beskrevet for å ha hatt en «endeløs ambisjon»,<ref>Ulike kilder samlet for å demonstrere beskrivelse «endeløs»: [https://books.google.co.uk/books?id=TUqQbemlo80C&pg=PA7&dq=Alexander+boundless+ambition&hl=en&sa=X&ei=B5MlVerAJOPR7Aa0iYGwDA&redir_esc=y#v=onepage&q=Alexander%20boundless%20ambition&f=false eksempel 1]; [https://books.google.co.uk/books?id=fcLUAwAAQBAJ&pg=PA172&dq=Alexander+boundless+ambition&hl=en&sa=X&ei=B5MlVerAJOPR7Aa0iYGwDA&redir_esc=y#v=onepage&q=Alexander%20boundless%20ambition&f=false eksempel 2]; [https://books.google.co.uk/books?id=Ck5XAAAAYAAJ&pg=PA303&dq=Alexander+boundless+ambition&hl=en&sa=X&ei=B5MlVerAJOPR7Aa0iYGwDA&redir_esc=y#v=onepage&q=Alexander%20boundless%20ambition&f=false eksempel 3]</ref> Han synes å ha trodd på seg selv som en guddom, eller i det minste å ha søkt etter å bli guddommeliggjort.<ref name="green23-24"/> Hans mor [[Olympias]] insisterte på at han var sønn av [[Zevs]],<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D9%3Asection%3D4 IX, IV]</ref> noe som tilsynelatende ble bekreftet av orakelet til Amun ved [[Siwa]]. Det synes som om han begynte å identifisere seg eller fremme seg selv som sønn av Zevs-Ammon.<ref name="plutark_XXVII">Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D27 XXVII, 1]</ref> Aleksander begynte også å benytte persiske klær og skikker ved sitt hoff, mest kjent ''[[proskynesis]]'', en praksis som var helt urimelig for grekere og som de ikke var villige til å godta.<ref name="arrianos_vii_11"/> Denne oppførselen fikk ham til å miste sympati hos sine landsmenn, men Aleksander var også en pragmatisk hersker som innså vanskelighetene med å styre kulturelt adskilte folk, mange som levde i riker hvor kongen var guddommelig.<ref name="morkot_111"/>