Redigerer Afghanistan (avsnitt)

== Samfunn ==
Afghanistan er et av verdens fattigste land. Gjennom historien har landet vært preget av indre og ytre konflikter. Landbefolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier, stammeledere og opposisjon til sentralmyndighetene. Størstedelen av befolkningen er sunnimuslimer, som praktiserer religionen i streng tradisjonell form med stor grad av atskillelse mellom menn og kvinner.

Islam i Afghanistan har gjennom århundrer blitt tolket meget konservativt av afghanerne fordi den pashtunske stammeloven har en spilt en sentral rolle. Spesielt i byer og større tettsteder kan kvinner stort sett bare forlate huset med burka. Imidlertid er dette bare vanlig i urbane strøk. På landsbygda var burka ikke en vanlig praksis fordi det var til hinder i for eksempel feltarbeid. Bare i den korte perioden med kommunistisk regime i 1978 og gjennom støtte av sovjetiske tropper i 1979 fikk kvinner formell uavhengighet, frihet og utdanning. Senere tvang Taliban alle kvinner til å bære burka, men denne forpliktelsen opphørte offisielt i 2001. Likevel er burka kvinnenes alminnelige klesplagg og det er fortsatt uvanlig å se dem uten ansiktsdekkende slør.

=== Kalender og helligdager ===
[[Iransk kalender|Den iranske kalenderen]] er den offisielle kalenderen i Afghanistan siden 1922. Alle nasjonale helligdager og administrative begivenheter følger denne kalenderen. [[Islamsk kalender]] brukes fortsatt i religiøs sammenheng, mens [[gregoriansk kalender]] brukes parallelt med den iranske kalenderen for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. I Det islamske emiratet Afghanistan under Taliban ble den islamske månekalenderen brukt til fordel for den iranske solkalenderen. Siden Loya jirga i 2004 er bruken av iransk solkalender grunnlovsfestet.

Afghanistans offisielle helligdager er 21. mars (''[[norouz]]''), 1. mai ([[arbeidernes internasjonale kampdag]]) og 19. august (nasjonaldag). Den 28. april hvert år feires [[mujahedins seiersdag]], da afghansk mujahedin i 1992 veltet kommunistregimet i landet. Selv om denne dagen feires som en helligdag av folket, regnes den ikke som en offentlig høytidsdag.

=== Utdanning ===
[[Fil:Kabul Medical University in 2006.jpg|right|thumb|[[Kabuls medisinske universitet]]]]
Sovjetinvasjonen, den 20 år lange borgerkrigen, Taliban-regimet og flyktningproblemet har hatt store negative konsekvenser for utviklingen av utdanningssystemet i Afghanistan. De fleste afghanske barn og unge har i dag ingen tilgang til utdanning. Kvinner er spesielt utsatt. Under Taliban-regimet ble all undervisning av jenter og kvinner forbudt. Andelen analfabeter blant den voksne befolkningen er blant de høyeste i verden. [[Analfabetisme]] på ca. 70 % er svært høy i internasjonal målestokk. Den nasjonale [[lesekyndighet]]en er beregnet til å være kun 34 % . [[UNICEF]] anslår at mer enn 80 % av de voksne kvinnene og rundt 50 % av de voksne mennene mangler tilgang til utdanningsinstitusjoner. Ifølge FN har 700 skoler blitt stengt i landet på grunn av dårlig sikkerhet.<ref name="chicagotribune.com"/>
[[File:UNESCO Institute of Statistics Afghanistan Literacy Rate population plus15 1980-2015.png|mini|Lesekyndighet i befolkningen over 15 år, 1980–2015, ifølge Unesco]]
Analfabetismen er en av de største hindringene for å gjenoppbygge landet. Etter den internasjonale intervensjonen i høsten 2001 stod oppbygging av utdanningssystemet sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. Som ledd i alfabetiseringsprosessen satte [[UNESCO]] i gang ''The Literacy and Non-Formal Education Development in Afghanistan Project'' i januar 2003. Med utenlandsk hjelp har mange nye skoler blitt bygget, og disse drives av velutdannede lærere. Med dette har en stor andel barn og unge, særlig jenter, fått tilgang til utdanning.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.unicef.de/index.php?id=3366%3C/ref%3E%3Cref%3Ehttp://www.auswaertiges-amt.de/diplo/de/Laenderinformationen/Afghanistan/Kultur-UndBildungspolitik.html
 |tittel=Neues Schuljahr in Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=22. mars 2006
 |utgiver=UNICEF
 |språk=tysk
 |url-status=yes
 }}</ref>

Per 2009 ble var mer enn fem millioner mannlige og kvinnelige studenter immatrikulert i skoler over hele landet. Det er imidlertid fortsatt betydelige hindringer til utdanning i Afghanistan, alt fra manglende finansiering, utrygge skolebygninger og kulturelle normer. Videre er det stor mangel på kvalifiserte lærere, spesielt i landlige strøk. Mangel på kvinnelige lærere er et annet problem som angår noen afghanske foreldre, særlig i mer konservative områder. Enkelte foreldre tillater ikke at deres døtre blir undervist av menn.<ref name="asmp"/>

Et annet aspekt ved utdanning som er i rask endring i Afghanistan er [[høyere utdanning]]sinstitusjoner. Etter Talibans fall, ble [[Universitetet i Kabul]] gjenåpnet for både mannlige og kvinnelige studenter. I 2006 åpnet også [[American University of Afghanistan]] dørene med hensikt å tilby et engelskspråklig, pedagogisk læringsmiljø i verdensklasse. Universitetet tar i mot studenter fra Afghanistan og nabolandene. [[Universitetet i Balkh]] utvides kraftig med hjelp fra USA og Tyskland. En ny militærskole har også blitt satt opp for å trene og utdanne afghanske soldater.

=== Massemedia ===
{{Se også|Liste over afghanske aviser}}
I enkelte deler av Afghanistans historie, som for eksempel under Taliban-regimet, var alle typer medier under streng kontroll av staten, mens i andre deler av historien stod mediene relativt fritt. Under Taliban ble fjernsyn forbudt fra 1996, og trykte medier fikk forbud mot å publisere kommentarer, bilder eller leserinnlegg.<ref name="dart"/> Den statlige [[Radio Television Afghanistan|Radio Afghanistan]] ble omdøpt til Radio Shari'as stemme. Dette var den eneste tillatte radiostasjonen og den sendte kun religiøse programmer og propaganda, ingen musikk.<ref name="dart"/>

Etter Talibans fall skjedde det en frigjøring av mediene. Radio Afghanistan ble gjenopprettet, og musikk, som hadde vært forbudt i fem år, ble igjen sendt. Private medier kom også på banen. Litt senere ble Kabul TV gjenopprettet og en kvinne ble ansatt som nyhetsoppleser. Både radio og fjernsyn står direkte under kommunikasjonsdepartementet. Radioen sender i hovedsak på dari og pashto, men enkelte sendinger skjer på andre minoritetsspråk. Landets fjernsynssendinger ble startet i 1961, og fargesendinger ble innført i 1978.

[[Pressefrihet|Presse]]- og [[ytringsfrihet]] er fremmet i grunnloven av 2004 og [[Sensur (informasjon)|sensur]] er forbudt, men krenkelse av enkeltpersoner eller produksjon av innhold som strider mot islamske prinsipper er forbudt. I 2008 rangerte organisasjonen [[Reportere uten grenser]] det afghanske mediemiljøet på 156.-plass av i alt 173 plasser, der førsteplass betyr størst pressefrihet.<ref name="rwb"/> 400 publikasjoner er nå registrert og 60 radiostasjoner, en viktig kilde til informasjon, finnes i dag.<ref name="fh"/> Utenlandske radiostasjoner, slik som [[BBC World Service]], sender også sendinger.

Afghanistan hadde tidligere 14 dagsaviser med et samlet opplag på 180&nbsp;000 samt en rekke periodiske publikasjoner. Under borgerkrigen sluttet de fleste å komme ut på regulær basis, eller gikk inn. Etter Talibans fall i høsten 2001 har mange aviser, ukeblader og tidsskrifter kommet i gang igjen, eller er blitt nystartet. Viktigst er de tre Kabul-avisene ''Hewad'' («hjemland», statlig), den statlige engelskspråklige avisen ''[[Kabul Times]]'' og avisen ''Shari'at''. ''[[Kabul Weekly]]'' er for tiden den mest utbredte avisen i landet. På midten av 1980-tallet var ''[[Haqiqat-e Inquilab-e Saur]]'' en av de mest innflytelsesrike avisene i Afghanistan.

=== Helsevesen ===
[[Fil:Recovery area of a hospital in Kabul.jpg|thumb|right|Mødre og spedbarn får helsehjelp i Kabul]]
Befolkningen i Afghanistan har i gjennomsnitt kort levealder, faktisk blant de korteste i verden. [[Gjennomsnittlig levealder]] for afghanske menn er 43,9 år, mens det for kvinner er 43,8 år. Med tanke på [[HDI]] er Afghanistan det nest minst utviklede landet i verden. Mye av dette skyldes landets dramatiske historie, dårlig utbygde helsevesen, tøffe arbeidsforhold og klima. Siden 2002, da FN begynte å fokusere på situasjonen i Afghanistan etter Operasjon Enduring Freedom, har en rekke forbedringer blitt gjort i landets helsevesen. Til tross for omfattende internasjonal bistand, forventet ikke [[WHO]] i 2004 at Afghanistans helseindikatorer skulle forbedre seg vesentlig i løpet av de ti årene.<ref name="cp"/>

Hver halvtime dør i gjennomsnitt en afghansk kvinne som følge av [[graviditet]]srelaterte komplikasjoner, en annen av [[tuberkulose]] og 14 barn, hovedsakelig av unngåelige sykdommer. Åtte år etter Talibans fall forblir det humanitære og utviklingsmessige behovet i Afghanistan akutt.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.oxfam.org/sites/www.oxfam.org/files/quick-impact-quick-collapse-jan-2010.pdf
 |tittel=The Dangers of Militarized Aid in Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=januar 2010
 |utgiver=Oxfam International
 |språk=engelsk
 |arkiv-dato=2011-11-05
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111105112336/http://www.oxfam.org/sites/www.oxfam.org/files/quick-impact-quick-collapse-jan-2010.pdf
 |url-status=død
 }}</ref> Ifølge en UNICEF-rapport fra november 2009 er Afghanistan nå det farligste stedet i verden for et barn å bli født.<ref>{{Kilde www
 |url=http://news.oneindia.in/2009/11/20/afghanistan-worst-place-for-children-unicef.html
 |tittel=Afghanistan worst place for children: UNICEF
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=20. november 2009
 |utgiver=OneIndia News
 |språk=engelsk
}}</ref> Afghanistan har den høyeste barnedødeligheten i verden – 257 dødsfall per 1&nbsp;000 levendefødte – og 70 % av befolkningen mangler tilgang til rent vann.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.unicef.org/india/media_3896.htm
 |tittel=Global Data Sheet, SOWC - Key statistics
 |besøksdato=2010-05-19
 |utgiver=UNICEF
 |språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.paktribune.com/news/print.php?id=222900
 |tittel=Afghanistan world’s worst place to be born: UN
 |besøksdato=2010-05-19
 |utgiver=PakTribune
 |språk=engelsk
 |arkiv-dato=2011-05-16
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110516014344/http://www.paktribune.com/news/print.php?id=222900
 |url-status=død
 }}</ref> I landlige områder dør én av fem barn før fylte fem år.<ref name="cp"/> På grunn av dårlige sanitære forhold og utilstrekkelig tilgang til rent drikkevann er [[Infeksjonssykdom|infeksjons]]- og parasittsykdommer som [[malaria]] og [[diaré]] svært vanlige.<ref name="cp"/> [[Feilernæring]] og dårlig ernæring er også utbredt.<ref name="cp"/> Tørken i 1999-2002 forsterket disse forholdene.<ref name="cp"/>

Den afghanske regjeringen har ambisiøse planer om å redusere barnedødeligheten fra 1&nbsp;600 til 400 for hver 100&nbsp;000 levendefødte innen 2020.<ref name="reuters.com"/> Anslagsvis har 80&nbsp;000 afghanere mistet [[Lem (kroppsdel)|lemmer]], i hovedsak på grunn av landminer.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.guardian.co.uk/world/2008/feb/13/afghanistan
 |tittel=Afghanistan's refugee crisis 'ignored'
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=13. februar 2008
 |verk=The Guardian
 |språk=engelsk
|forfatter=Norton-Taylor, Richard
 }}</ref> Etter flere år med krig i Afghanistan er det anslagsvis en million handikappede.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.usaid.gov/stories/afghanistan/fp_afghan_disabled.html
 |tittel=Empowering Afghanistan’s Disabled Population
 |besøksdato=2010-05-19
 |utgiver=USAID
 |språk=engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040508140406/http://www.usaid.gov/stories/afghanistan/fp_afghan_disabled.html
 |arkivdato=2004-05-08
 }}</ref> Dette er en av de høyeste prosentandelene i verden.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.irinnews.org/report.aspx?reportid=26520
 |tittel=Afghanistan: People living with disabilities call for integration
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=2. desember 2004
 |utgiver=IRIN Asia
 |språk=engelsk
}}</ref>

=== Største byer ===
{{Se også|Liste over byer i Afghanistan}}
Den eneste byen i Afghanistan med over en million innbyggere er hovedstaden [[Kabul]]. Andre store byer i landet (etter folketall) er [[Herat]], [[Kandahar]], [[Mazar-e Sharif]], [[Jalalabad]], [[Ghazni]] og [[Kunduz]]. Urbane områder opplever sterk befolkningsvekst etter opprettelsen av den islamske republikken i 2002.