Redigerer Økosystemtjenester (avsnitt)

=== Kritikk av hele begrepet økosystemtjenester ===
De som avviser selve ideen om økosystemtjenester hevder at naturen bør bevares og verdsettes for naturens egen skyld, og at naturens verdi er umulig å kvantifisere fordi dens verdi i er uendelig stor. Forsøker noe å påtvinge ideen om økosystemtjenester inn i markedssystemet fører det til bevaring bare når det anses som nyttig for mennesker, dermed fjerner en seg fra idealer om miljøvern når naturen er i konflikt med menneskelige interesser eller ikke påvirker menneskelige interesser.<ref>{{Cite journal | last=McCauley | first=Douglas J. | date=2006-09-07 | title=Selling out on nature | journal=Nature | language=en | volume=443 | issue=7107 | pages=27–28 | doi=10.1038/443027a | pmid=16957711 | issn=0028-0836 | bibcode=2006Natur.443...27M | s2cid=6814523 }}</ref><ref>{{Kilde avis  |url = https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2022/10/31/bor-vi-gi-naturen-en-pris-i-kroner-og-ore/ |tittel = Bør vi gi naturen en pris i kroner og øre? |avis = Morgenbladet |byrå = |fornavn = Ingrid | etternavn = Hjort |dato = 31. oktober 2022|type = | besøksdato = 5. juli 2024}}</ref>

Et annet og pragmatisk syn går ut på at verdsetting av naturen er praktisk, fordi «noe er bedre enn ingenting». De som hevder dette synet innser og erkjenner det problematiske med en monetær verdsettingen av naturen, men argumenterer samtidig for at i et moderne varesamfunn er verdisetting tross alt et nødvendig tiltak (onde). Den store uenighet står mellom [[Teknologideterminisme|teknologioptimister]], som forventer at teknisk fremgang vil eliminere alle ressursbegrensninger for vekst og utvikling, og skeptikere, som frykter irreversibel bruk av ressurser og skade på naturen. Ved å gi naturen en verdi (fortrinnsvis ved å bruke en skatt på bruk av naturressurser), kan en tilfredsstille både skeptikerne, fordi ressursene vil bli bevart for fremtidige generasjoner, og optimistene fordi dette vil øke prisen på utarming av natur og raskere introdusere de tekniske endringen de spår vil komme.<ref>{{Cite journal|last1=Costanza|first1=Robert|last2=Daly|first2=Herman|year=1992|title=Natural Capital and Sustainable Development|journal=Conservation Biology|volume=6|issue=1 |pages=37–46|doi=10.1046/j.1523-1739.1992.610037.x|bibcode=1992ConBi...6...37C }}</ref>