Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

== Landssvikoppgjør og dødsstraff ==
{{Utdypende|Det norske landssvikoppgjøret}}
Quisling ble i oktober 1945 dømt for [[landsforræderi]], [[drap]] og [[tyveri]] i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Dommen ble anket til Høyesterett, som stadfestet dommen. Sammen med to andre NS-ledere, [[Albert Viljam Hagelin]] og [[Ragnar Skancke]], ble han dømt til døden. 

Vidkun Quisling ble henrettet ved [[arkebusering|skyting]] på Akershus festning den 24. oktober 1945. Henrettelsen ble gjennomført kl 02:40 om natten og det ble brukt elektrisk belysning. Eksekusjonspelotongen besto av ti mann som skjøt fra om lag åtte meters avstand, kommandøren skjøt til slutt Quisling gjennom tinningen med pistol. To leger konstaterte at åtte kuler var gått gjennom hjertet. Liket ble straks sendt til krematoriet.<ref>''Dag og Tid'', 24. oktober 2014.</ref> Den 1. juni 1959 ble askeurnen satt ned på foreldrenes gravsted i Gjerpen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sno.no/files/documents/109337.pdf|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> Under tiden før henrettelsen var [[Peder Olsen (prest)|Peder Olsen]] hans [[sjelesørger]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/Ooyn6E/en-ny-bok-viser-hvordan-fengselsprest-peder-olsen-presset-vidkun-quisling-til-aa-be-gud-om-tilgivelse|tittel=Angret Quisling? En ny bok kommer tett på landssvikerens siste måneder.|besøksdato=2024-11-25|dato=2024-08-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> 

I ettertid er straffeutmålingen omdiskutert, siden dødsstraff ble gjeninnført i det norske rettssystemet av eksilregjeringen ved provisoriske anordninger under krigen for å ta seg av etterkrigsrettssakene. I [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]s kjennelse den 13. oktober 1945 ved behandling av Quislings anke ble dette avvist, med begrunnelse at de provisoriske anordningene var vedtatt i krigstid og derfor innenfor rammen av lovbestemmelsen om dødsstraff i krig i den militære straffelov som Quisling var dømt etter. Etter krigen ble anordningene videreført av [[Stortinget]] i 1945.{{Tr}}

=== Dommen ===
{{Wikikilden|Quislingdommen}}
Konklusjonen i dommen lød som følger:

:''Tiltalte Vidkun Abraham Lauritz Quisling dømmes til døden for forbrytelse mot den militære straffelovs §&nbsp;80, nr. 1, 2 og 3 og mot den borgelige straffelovs §§&nbsp;83, 84, 86, 98, 233, 239, 255, jf. §§&nbsp;256, 257, 275 og 317, jf. §&nbsp;318 og de provisoriske anordninger av [[3. oktober]] [[1941]] og [[22. januar]] 1942, alt sammenholdt med straffelovens §&nbsp;62.''

:''Tiltalte frifinnes for tiltalebeslutningens punkter I&nbsp;d, V&nbsp;c, VI&nbsp;e, VIII og tilleggs-tiltakebeslutningens I&nbsp;e.''

:''Hos tiltalte inndras etter straffelovens §&nbsp;36 kr. {{formatnum:1040000}}. I erstatning for saksomkostninger betaler tiltalte til [[statskassen]] kr. {{formatnum:1500}}.''