Redigerer Tettsted (avsnitt)

==Urbaniseringen av Norge==
{{Utdypende artikkel|Urbaniseringen av Norge}}
Norske byer og tettsteder har en historie som går nærmere 1200 år bakover i tid, og den samlede fortellingen om dette kan vi kalle [[urbaniseringen av Norge]]. Kaupang i Skiringsal er den eldste kjente byen i det som i dag er Norge. Trondheim er trolig den eldste byen som stadig eksisterer, mens Oslo, Bergen og Tønsberg er noe yngre. Middelalderbyenes historie må hovedsakelig baseres på arkeologiske metoder. Disse byene var tette og relativt små i et ellers landlig landskap. Det var også flere urbane samfunn i middelalderen, som f.eks. [[Veøy]]kaupangen, og [[Vågan]] i Lofoten. En skal heller ikke uteglemme byene [[Konghelle]] og [[Uddevalla|Oddevoll]] i [[Bohuslän]] som i dag ligger i Sverige; i middelalderen var dette norske byer.

Skipstrafikken i [[Skagerrak]] skapte en ny type tettsted, nemlig [[uthavn]]ene. De var seilskutetrafikkens servicestasjoner langs kysten. Byen [[Risør]] har sin opprinnelse som en uthavn. I dansketiden ble mange nye [[kjøpstad|kjøpsteder]] og [[ladested]]er etablert i takt med utvikling av handel og næringsliv i Norge. I denne tiden var byens [[privilegium|privilegier]] viktige; det var nemlig slik at handel og håndverk kun var lovlig innenfor bygrensene. Innen et slikt rammeverk var [[bystatus]] viktig.

På landet fikk man kun unntaksvis drive håndverk i dansketiden. På 1800-tallet fikk [[liberalisme]]n innpass. Det ble lovlig å drive handel og håndverk i [[forstad|forsteder]] og på landsbygda. Næringslivet på landsbygda fikk utvikle seg. 

I stor grad var handel og bysamfunn knyttet til sjøen som transportvei. Nye [[dampskip]]sruter forsterket dette mønsteret og relasjonen mellom byer som allerede eksisterte, men nå kom også noe nytt til: [[Jernbane]] og etter hvert stadig bedre veier. 

Nye typer tettsteder så dagens lys. Jernbanestasjonen ble et møtepunkt i bygda, og bygdas servicebedrifter etablerte seg her. Vi fikk [[stasjonsby]]er. Der lokalbåten fikk anløp utviklet det seg et [[strandsted]]. Bygdesentrene fikk utviklingsmuligheter, og mange av dem ble etter hvert større tettsteder og byer. Med veiutbygging, rutebiler og privatbilisme på 1900-tallet har urbaniseringen av den norske landsbygda skutt ytterligere fart.

Ved slutten av 1900-tallet bor flere mennesker i norske byer enn noen gang før. Ved årsskiftet 2019-2020 bor 82 % av befolkningen i tettsteder <ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref>. De største byene er de tettstedene som vokser mest. I de sentrale områdene vokser byer, som tidligere var klart atskilte, sammen. De mindre tettstedene som vokser mest er de som ligger innen [[pendlingsomland]]et til de største byene.