Redigerer Sverige (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===
Den svenske regjeringen bestemte i 1699 at [[den gregorianske kalenderen]] skulle innføres, men motstanden mot en kalender utviklet av katolikker var stor i det protestantiske Sverige og det drøyde inntil 1753 før den ble innført. Norge og Danmark innførte gregorianske kalender i 1700. Til 1879 hadde Sverige lokaltid og ikke felles klokketider for hele landet. I 1879 ble fellestid innført basert på [[Lengdegrad|meridianen]] som går midt gjennom landet omtrent 15⁰ øst for [[Greenwich]].<ref>Nils Lithberg: Almanackan. Från astrologisk rådgivare till svensk kalender, Norstedts, Stockholm 1933. Svenska Humanistiska Förbundets publikation nr 40</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042000055|tittel=Matematisk geografi|forfatter=Alexander, Anton|forlag=Aschehoug|isbn=8203059600|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1974}}</ref>

Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som [[Sankthans|midtsommerdagen]].

Nasjonaldagen er den [[6. juni]], den kalles [[Svenska flaggans dag]] og er offentlig fridag siden år 2005.

=== Forskning ===
[[Fil:Royal_Institute_of_Technology_3_2012.jpg|miniatyr|KTH, Kungliga Tekniska Högskolan {{byline|Bengt Nyman}}]]
I 2012 bevilget den svenske stat rundt 30 milliarder svenske kroner til forskning,<ref>Årsredovisning 2012, fra [[Vetenskapsrådet]], side 10</ref> tilsvarende rundt 1 % av BNP, mens svensk næringsliv brukte i overkant av 2 % på forskning og utvikling.<ref>Årsredovisning 2012, fra [[Vetenskapsrådet]], side 15</ref> Blant de største offentlige forskningssentre er universitetet i Lund, [[Karolinska Institutet]] og [[Kungliga Tekniska högskolan]], mens store firma som [[Ericsson]] og [[AB Volvo]] er ledende i forskning innenfor næringslivet. Sverige og svenske forskere har også et bredt internasjonalt samarbeid, blant annet bidrar Sverige med over 200 millioner i året til [[CERN]] og rundt 100 svensker forsker der.

Blant kjente svenske vitenskapsmenn og kvinner kan nevnes [[Carl von Linné]], astronomen [[Anders Celsius]] og fysikeren [[Lise Meitner]]. Svenske forskere som har fått nobelprisen i [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|fysiologi eller medisin]] er [[Allvar Gullstrand]], [[Hugo Theorell]], [[Ragnar Granit]], [[Ulf von Euler]], [[Torsten N. Wiesel|Torsten Wiesel]], [[Sune K. Bergström|Sune Bergström]], [[Bengt Samuelsson]] og [[Arvid Carlsson]]. [[Nobelprisen i kjemi]] har blitt tildelt [[Svante Arrhenius]], [[Theodor Svedberg]] og [[Arne Tiselius]]. [[Nobelprisen i fysikk]] har blitt tildelt [[Nils Gustaf Dalén]], [[Manne Siegbahn]], [[Hannes Alfvén]] og [[Kai Siegbahn]].

=== Utdanning ===
Barn mellom 1-5 år har krav på plass i offentlig barnehage, på svensk «''förskola''» eller, mer vanlig slang, «''dagis''»). Fra de er 6 år gamle og frem til de er 16 går barna i grunnskole. I testene utført av [[OECD]]s program for nivå i grunnskoler, [[PISA]], er svenske 15 år gamle elevers nivå nær gjennomsnittet.<ref>{{Cite web|url=http://www.oecd.org/dataoecd/42/8/39700724.pdf |title=PISA results for Sweden |format=PDF |accessdate=2010-08-25}}</ref> Etter gjennomført grunnskole fortsetter om lag 90 % av elevene med tre-årig videregående skole, på svensk kalt gymnasium, som både kan kvalifisere for arbeidslivet og for tilgang til universitet. Det svenske skolesystemet er stort sett finansiert av skatter.

Den svenske staten behandler offentlige og private skoler likt<ref name="swedishmodeleconomist">[http://www.economist.com/business/displaystory.cfm?story_id=11535645 The Swedish model], [[The Economist]]</ref> ved som en av de første land i verden å ha innført skolepenger. Det er fri etablering av skoler og en kommune må betale nye skoler det samme som eksisterende offentlige skoler får. Skolelunch er fri for alle elever i Sverige og det anbefales også at elevene får frokost.<ref>{{Cite web |url=http://www.childrensfoodtrust.org.uk/assets/research-reports/school_food_in18countries.pdf |title=The provision of school food in 18 countries (pdf) |publisher=Children's Food Trust |accessdate=2014-05-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130301002902/http://www.childrensfoodtrust.org.uk/assets/research-reports/school_food_in18countries.pdf |archivedate=2013-03-01 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130301002902/http://www.childrensfoodtrust.org.uk/assets/research-reports/school_food_in18countries.pdf |arkivdato=2013-03-01 |url-status=død }}</ref>

Det er en rekke universiteter og høyskoler i Sverige, de eldste og største ligger i [[Uppsala]] ([[Uppsala universitet]]), [[Lund kommune (Sverige)|Lund]] ([[Lunds universitet]]), Göteborg ([[Göteborgs universitet]]) og Stockholm ([[Stockholms universitet]]). I år 2000 hadde 32 % av den svenske befolkningen utdannelse utover videregående, noe som gir Sverige en 5.-plass innen OECD i den kategorien.<ref>{{Cite web|url=http://www.nationmaster.com/graph/edu_edu_att_ter-education-educational-attainment-tertiary |title=Tertiary > Educational Attainment statistics – countries compared |publisher=NationMaster |date= |accessdate=2012-09-22}}</ref> Tilsvarende som i flere andre europeiske land så subsidierer staten utdanning for studenter fra andre land, selv om en ny lov vil begrense dette til innbyggere av EØS og Sveits.<ref>{{Cite web |url=http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |title=Sweden introduces tuition fees and offers scholarships for students from outside EU |date=21. april 2010 |publisher=Studyinsweden.se |accessdate=2010-08-03 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100628053602/http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |archivedate=2010-06-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-03 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100628053602/http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |arkivdato=2010-06-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-03 |arkiv-dato=2010-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100628053602/http://www.studyinsweden.se/Home/News-archive/2010/Tuition-fees-from-2011/ |url-status=yes }}</ref>

=== Massemedia ===
Svensker er blant de som kjøper mest aviser i verden og nesten hver by dekkes av en lokalavis. Landets viktigste morgenaviser er ''[[Dagens Nyheter]]'' (liberal), ''[[Göteborgs-Posten]]'' (liberal), ''[[Svenska Dagbladet]]'' (liberalkonservativ) og ''[[Sydsvenska Dagbladet]]'' (liberal). De to ledende tabloidavisene er ''[[Aftonbladet]]'' (sosialdemokratisk) og ''[[Expressen]]'' (liberal). Den annonsefinansierte gratisavisen ''[[Metro (avis)|Metro]]'' ble opprinnelig startet i Stockholm i 1995.

Sendinger i radio startet i Sverige i 1925, kostnadene ble dekket av lisensavgift og det statlige selskapet Radiotjänst (fra 1957 [[Sveriges Radio]]) sto for sendingene, samme selskap startet opp fjernsynssendinger i 1956. Sendingene både i radio og fjernsyn var reklamefrie.

Svenske medier reguleres av [[Offentlighetsloven|tryckfrihetsförordningen]] (TF), som i sin første versjon kom ut i 1766, og yttrandefrihetsgrundlagen (YGL). I korthet garanterer de etableringsfrihet, sensurforbud, anonymitets- og varslerbeskyttelse og retten til å ta del av myndigheters dokumenter gjennom offentlighetsprinsippet.

Svenske massemedier er konsentrert til noen få store aktører – fremfor alt Förvaltningsstiftelsen för SVT, SR og UR, [[Bonnier]]konsernet, [[Schibsted]], Stenbecksfären (Kinnevik), Stampen samt Mittmedia. Andre medieeiere er [[Egmont]] og [[Landsorganisationen i Sverige|svensk LO]].

=== Helse ===
Helsetilbudet til innbyggerne i Sverige har tilsvarende kvalitet som andre utviklede nasjoner. Landet er blant de fem beste i verden med hensyn til lav barnedødelighet og det har også høy plassering internasjonalt for livslengde (I 2010 var det 79,1 år for menn og 83,2 år for kvinner)<ref name="SwedHealth1">[http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Health-care/ «Swedish health care»] {{Wayback|url=http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Health-care/ |date=20130330204229 }}, fra nettstedet sweden.se</ref> og sikkert drikkevann. Blant faktorer som bidrar til lang levealder er fremst bedret kosthold, men også større bevisshet om sunn livsstil og faren ved tobakk har bidratt og i Sverige røker kun om lag 15 % av befolkningen.<ref name="SwedHealth1" /> Helsetilbudet styres av de 21 landsting og blir i hovedsak dekket av skatter, med små egenandeler for pasienter.

=== Likestilling ===
[[Fil:Nyamko Sabuni.0c194 1236.jpg|miniatyr|[[Nyamko Sabuni]] var i årene 2006–2013 integrasjons-, ungdoms- og likestillingsminister i Sverige]]
Sverige har gjennom de siste 150 år utviklet seg mot stadig større likestilling mellom menn og kvinner, allerede i 1845 fikk svenske kvinner lik rett til arv.<ref name="SwedSociety1">[http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Equality/ «Equality in Sweden»] {{Wayback|url=http://www.sweden.se/eng/Home/Society/Equality/ |date=20130424034904 }}, om likestilling i Sverige fra nettstedet sweden.se</ref> Sverige lå imidlertid etter andre nordiske land vedrørende stemmerett for kvinner og det ble først innført i 1921.<ref name="SwedSociety1" /> I 1938 ble prevensjon lovlig og i 1965 ble det vedtatt en lov mot voldtekt innenfor ekteskap.<ref name="SwedSociety1" /> I 1974 ble foreldreledighet innført og i 1975 ble fri abort inntil 18. uke i svangerskapet innført.<ref name="SwedSociety1" />

Siden 1954 har landet hatt en egen likestillingsminister (svensk jämställdhetsminister), den første var sosialdemokraten Ulla Lindström.<ref>[http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2003-1/pdf/HT_2003-1_005-28_sjogren.pdf «Statsrådet och genusordningen - Ulla Lindström 1954–1966»] {{Wayback|url=http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2003-1/pdf/HT_2003-1_005-28_sjogren.pdf |date=20131019133529 }}, artikkel i ''Historis tidsskrift'' 2003</ref>