Redigerer Solen (avsnitt)

=== Vitenskapelig forståelse===
[[Fil:Observing The Sun.OGG|thumb|Siden Galileos oppdagelse av solflekker i 1609 har mennesket fortsatt å studere solen]]
Tidlig i det første årtusen f.Kr. observerte [[babylon]]ske [[astronom]]er at solens bevegelse langs ekliptikken ikke var uniform. Dette skyldes jordens [[ellipse|elliptisk]]e [[bane]] rundt solen, der jorden beveger seg raskere når den er nær solen ved [[Apsis (astronomi)|perihel]] og langsommere når den er lengre unna ved [[Apsis (astronomi)|aphel]].<ref name="Leverington2003" group="L" />

Den [[Antikkens Hellas|greske]] [[Filosofi|filosofen]] [[Anaxagoras]] resonnerte at solen var en gigantisk flammende ball av metaller, til og med større enn [[Peloponnes]]us snarere enn [[Helios]]' vogn, og at [[månen]] reflekterte solens lys.<ref name="Sider1973" group="L" /> Han ble fengslet og [[dødsstraff|dømt til døden]] for [[heresi]], men ble løslatt etter intervensjon fra [[Perikles]]. [[Eratosthenes]] anslo avstanden mellom jorden og solen i det tredje århundre f.Kr. som «av stadier [[myriade]]r 400 og 80000». En oversettelse kan implisere {{Formatnum:4080000}}&nbsp;stadia ({{Formatnum:755000}}&nbsp;km) eller {{Formatnum:804000000}}&nbsp;stadia (148–153&nbsp;millioner kilometer, eller 0,99–1,02&nbsp;AE); sistnevnte verdi er riktig innenfor noen få prosent. I det første århundret e.Kr. anslo [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] avstanden til {{Formatnum:1210}}&nbsp;ganger jordens radius, omtrent 7,71&nbsp;millioner kilometer (0,0515&nbsp;AE).<ref name="Goldstein1967" group="L" />

Teorien om at solen var sentrum som planetene beveget seg rundt ([[heliosentrisme]]), ble foreslått av greske [[Aristarkhos]] av [[Samos]] i det tredje århundre f.Kr., og senere adoptert av [[Selevkos av Seleukia]]. Den ble utviklet til en fullt prediktiv [[matematisk modell]] om et heliosentrisk system i det 16. århundre av [[Nikolaus Kopernikus]]. Tidlig på 1600-tallet gjorde [[teleskop]]et det mulig for [[Thomas Harriot]], [[Galileo Galilei]] og andre [[astronom]]er å observere [[solflekk]]er i detalj. Galilei hevdet at de befant seg på solens overflate, og ikke var små objekter som passerte mellom jorden og solen.<ref name="solflekker" /> Solflekker ble også observert siden [[Han-dynastiet]] (206&nbsp;f.Kr&nbsp;– 220&nbsp;e.Kr.) av [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomer]] som vedlikeholdt registreringer av disse observasjonene i århundrer. På 1100-tallet ga den spansk-marokkanske filosofen [[Averroës]] en beskrivelse av solflekker.<ref name="Ead1998" group="L" />

[[Islamsk astronomi|Arabiske astronomiske bidrag]] omfatter blant annet [[Al-Battani]]s oppdagelse av at retningen til solens [[Baneeksentrisitet|eksentrisitet]] endres,<ref name="Singer1959" group="L" /> og [[Ibn Yunus]]' observasjon av mer enn {{Formatnum:10000}}&nbsp;oppføringer av solens posisjon over mange år ved bruk av store [[astrolabium]]<ref name="Ronan1983" group="L" />

[[Fil:Sun-bonatti.png|thumb|Sol, solen, en utgave av [[Guido Bonatti]]s ''Liber astronomiae'' fra 1550]]

[[Venuspassasje]]n ble først observert i 1032 av den [[Perserriket|persiske]] astronomen og [[universalgeni]]et [[Avicenna]], som konkluderte med at [[Venus]] er nærmere [[jorden]] enn solen.<ref name="Goldstein1972" group="L" /> En [[Merkurpassasje]] ble observert av [[Avempace|Ibn Bajjah]] i det 12. århundre.<ref name="Razaullah Ansari2002" group="L" />

I 1672 fastsatte [[Giovanni Cassini]] og [[Jean Richer]] avstanden til [[Mars (planet)|Mars]] og var dermed i stand til å kalkulere avstanden til solen. [[Isaac Newton]] observerte solens lys ved bruk av [[Prisme (optikk)|prisme]] og viste at det bestod av lys i mange farger.<ref name="Newton" /> [[William Herschel]] oppdaget [[infrarød stråling]] forbi den røde delen av solens spektrum i 1800.<ref name="Herschel" /> I 1814 oppfant den tyske [[optiker]]en [[Joseph von Fraunhofer]] [[spektroskop]]et, og innledet spektroskopiske studier av solen; han registrerte 574 mørke linjer i spektrumet, som ble kjent som [[Fraunhoferlinjer]].<ref>[https://www.princeton.edu/~achaney/tmve/wiki100k/docs/Joseph_von_Fraunhofer.html Joseph von Fraunhofer], omtale ved Princeton University</ref> I 1852 påviste den tyske fysikeren [[Gustav Kirchhoff]] og den tyske kjemikeren [[Robert Wilhelm Bunsen]] at dette var atomiske [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] som skyldtes eksistensen av ulike [[grunnstoff]]er i solen.

I de tidlige årene av den moderne vitenskapelige æraen var kilden til solens energi et betydelig puslespill. [[William Thomson Kelvin]] foreslo at solen var et gradvis avkjølende flytende legeme som strålte ut et indre lager av varme.<ref name="Thomson1862" group="L" /> Kelvin og [[Hermann von Helmholtz]] foreslo en [[Kelvin-Helmholtz-mekanismen|gravitasjonsammentrekningsmekanisme]] for å forklare energiproduksjonen. Aldersestimatet ble dessverre på bare 20&nbsp;millioner år, mye kortere enn de minst 300&nbsp;millioner år som geologiske oppdagelser antydet.<ref name="Thomson1862" group="L" /> I 1890 foreslo [[Norman Lockyer|Joseph Norman Lockyer]], som oppdaget [[helium]] i solens spektrum, en meteorittisk hypotese for [[solens dannelse og utvikling]].<ref name="Lockyer1890" group="L" />

I 1904 foreslo [[Ernest Rutherford]] at solens produksjon kunne opprettholdes med [[radioaktivitet]] som en indre kilde til varme.<ref name="Darden1998" /> [[Albert Einstein]] ga i 1905 essensielle ledetråder til solens energiproduksjon med [[Masseenergiloven|masse-energi-ekvivalensrelasjon]]en {{Nowrap|''E'' {{=}} ''mc''²}}.<ref name="Hawking2001" group="L" />

I 1920 foreslo [[Arthur Eddington]] (1882–1944) at trykket og temperaturen i solens kjerne kunne produsere kjernefysiske fusjonsreaksjoner som slo sammen hydrogener (protoner) til heliumkjerner, og dermed produsere energi ut av nettoendringen i massen.<ref name="space science" /> Overvekten av hydrogen i solen ble bekreftet av [[Cecilia Payne-Gaposchkin|Cecilia Payne]] (1900–1979) i 1925. Det teoretiske konseptet med fusjon ble utviklet i 1930-årene av astrofysikerne [[Subramanyan Chandrasekhar]] (1910–1995) og [[Hans Bethe]] (1906–2005). Hans Bethe kalkulerte detaljene for de to viktigste energiproduserende kjernefysiske reaksjonene som driver solen.<ref name="Bethe1938" group="L" /><ref name="Bethe1939" group="L" />

En artikkel fra 1957 av [[Margaret Burbidge]] (1919–2020) med tittelen ''«Synthesis of the Elements in Stars»''<ref name="Burbidge1957" group="L" /> demonstrerte at det meste av [[grunnstoff]]ene i [[universet]] hadde blitt [[nukleosyntese|syntetisert]] av kjernefysiske reaksjoner i [[stjerne]]r, som vår sol.