Redigerer Samenes historie (avsnitt)

=== Sjøsamenes sviktende ressurstilgang ===
I etterkrigstiden ble sjøsamenes tilpasningsform mer og mer fornorsket. Mange fiskere i Nord-Norge etablerte seg med små motorbåter og moderne bruk, men på grunn av overkapasitet og dårlige inntekter, ble antallet fiskere mindre. Modernisering av fiskeriene førte til større konkurranse om ressursene i fjordene. Spesielt ble det konflikter når større båter med moderne redskaper som snurpenot og snurrevad kom inn i fjordene. Det var en etnisk dimensjon i disse konfliktene, som var en interessekamp mellom småkårsfolk i fjordbygdene, ofte sjøsamer som drev kombinasjonsbruk, og kystfiskere med moderne redskaper.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=324–327}}

For sjøsamene var hovednæringen fjordfiske, mens sauehold og utmarksnæringer ga biinntekt. Siden 1990-årene har fjordfisket blitt dårligere, blant annet fordi trålere har fått tillatelse til å fiske i fjordene. Sjøsamene har mange steder forlatt bygdene. Noen har fått nye båter eller gått over til mer intensivt jordbruk, da med vekt på sauehold, moderne jordbruk og nydyrkning.{{sfn|Hætta|2021|p=72–73}}