Redigerer Sōka Gakkai (avsnitt)

===Makiguchi-årene 1930&ndash;1944===
{{Utdypende|Tsunesaburō Makiguchi}}

====Grunnleggelse====
I 1928, omvendte lærerne Tsunesaburō Makiguchi og [[Jōsei Toda]] seg til Nichirenbuddhismen. Sōka Gakkai sporer offisielt sin grunnleggelse tilbake til 18. november 1930, da Makiguchi og Toda publiserte det første av fire bind av Makiguchis [[magnum opus]] om en utdanningsreform, ''«Systemet av verdiskapende pedagogikk»'' (創価教育学体系, ''Sōka Kyōikugaku Taikei'').<ref name="Clarke2005_594"/><ref name="Bethel1994_49"/><ref name="Kumagaki2000_31"/> Det første møtet i organisasjonen, den gangen under navnet ''Sōka Kyōiku Gakkai'' (創価教育学会), «det verdiskapende utdannelsessamfunn», fant sted i 1937.<ref name="McLaughlin2012_282"/>
[[Fil:Tsunesaburo Makiguchi.jpg|150px|thumb|[[Tsunesaburō Makiguchi]], første president i Sōka Gakkai]]
Allerede i 1903 publiserte han boken ''Jinsei Chirigaku'' («En geografi over menneskets liv»), hvor han utviklet idéer om forholdet mellom folks liv og deres geografiske plassering. Her var han primært opptatt av menneskets forhold til naturen: ''«Det er gjennom vår åndelige samspill med naturen at de egenskapene som vi tenker på som menneske blir antent og oppfostret i oss.»''<ref name="Makiguchi2002_25"/> I dette arbeidet formulerte han også begrepet «humanitær konkurranse»; han tok til orde for at Japan måtte åpne seg for det internasjonale samfunn i stedet for snever [[nasjonalisme]]: ''«Det viktigste er å sette opp et mål av velvære og beskyttelse av alle mennesker, inkludert en selv, og ikke øke egeninteressen alene. Med andre ord er målet å gjøre det bedre for andre, og ved å gjøre det velger man også veier som gir personlig utbytte så vel som fordeler for andre. Dette er et bevisst forsøk på å skape et mer harmonisk samfunnsliv»''.<ref name="Makiguchi2002_286"/>

I sitt hovedverk tok han til orde for en reform av skoleverket, og kritiserte dermed [[Meijiregjeringen]]s adoptering av en autoritær keiserlig forskrift. Forskriften gikk ut på at utdanningen skulle tjene staten. I stedet foreslo han en utdannelse som var sentrert rundt eleven og elevens lykke.<ref name="Kumagaki2000_32_34"/> Han foreslo et utdanningssystem som bestod i et samarbeid mellom skolen, hjemmet og lokalsamfunnet. I dette systemet ville barnet bruke halve dagen på skolen og den andre halvdel hjemme, i lokalsamfunnet og i harmoni med naturen. Et slikt system ville, ifølge Makiguchi, endre et system med kjedsomme og apatiske elever, til ivrige og ansvarlige studerende. ''«Makiguchi utviklet en teori om verdier som kombinerte ideen om glede som livets målsetting med teorien om at verdi er noe som kan skapes ... I en verdiskapende pedagogikk er hovedformålet med utdannelse å strebe etter et lykkeligere liv og å utvikle evnen og holdningen til å skape verdier»''.<ref name="Kumagaki2000_41"/>

Makiguchi fant mye i Nichirens lære som støttet hans teorier om utdanning.<ref name="Seagar2006_21_32"/> Hans tanker om en utdanningsreform smeltet gradvis sammen med tankene om en religiøs reform. Medlemskapet var i begynnelsen forbeholdt lærere som ønsket en utdanningsreform, men ble etter hvert åpnet for folk av alle samfunnslag som var tiltrukket av Nichirenbuddhismen.<ref name="Hammond1999_14"/> Medlemsmassen økte fra 60 personer under deres første møte til omkring 300 under deres neste møte i 1940.<ref name="Kisala2004_141_142"/>

====Undertrykkelse under andre verdenskrig====
Makiguchi kom etter hvert i konflikt med myndighetene. I likhet med Nichiren, hevdet han at landets politiske problemer skyldtes innbitte og falske religiøse læresetninger. Hans religiøse tro fikk han til å ta et standpunkt mot regjeringen, og han fikk rykte for å være en politisk [[dissident]].<ref name="Hammond1999_14_15"/> Han betraktet Nichirenbuddhismen som et religiøst motiv for ''«aktivt engasjement i å fremme sosiale goder, selv om dette måtte føre til å trosse statens autoritet»''.<ref name="Watanabe2001_221"/> Organisasjonen tiltrakk seg snart myndighetenes oppmerksomhet.
[[Fil:Hirohito in dress uniform.jpg|thumb|Makiguchi benektet keiser [[Hirohito]]s guddommelighet.]]
I 1943 var gruppen delaktig i å få trossamfunnet [[Nichiren Shōshū]] til å nekte en sammenslåing med trossamfunnet [[Nichiren-shū]]. Sammenslåingen ble beordret av regjeringen, i tråd med lov om religiøse organisasjoner fra 1939.<ref name="Kisala2004_139_152"/> Mens [[andre verdenskrig]] skred frem, bestemte regjeringen at en [[O-fuda]], en [[talisman]] fra et [[Shinto]]tempel ([[Jinja]]) skulle plasseres i ethvert hjem og tempel for å fremme nasjonalisme og troskap mot keiser [[Hirohito]] (1901&ndash;1989) og hans angivelige guddommelighet. Presteskapet ved Nichiren Shōshū var forberedt på å adlyde dekretet, men Makiguchi og lederskapet i Sōka Kyōiku Gakkai nektet åpenlyst å følge ordre.<ref name="Kisala2004_139_152"/> Under avhør i fengselet hevdet Makiguchi at hans gruppe hadde ødelagt minst 500 slike amuletter, noe som ble ansett som en opprørsk handling.<ref name="Strand2014_33"/>

I 1942 ble det månedlige magasinet ''Kachi Sozo'' (価値創造) «skapende verdier», publisert av Makiguchi, forbudt av regjeringen, etter at bare ni utgaver var blitt trykket. Makiguchi, Toda og 19 andre ledere av Sōka Kyōiku Gakkai ble arrestert den 6. juni 1943, anklaget for brudd på loven om fredsbevarelse og for [[majestetsfornærmelse]], for å «benekte keiserens guddommelighet» og for «ærekrenkelser» mot Shintotempelet [[Ise Jingū]].

Arrestasjonen av lederskapet, førte til at Sōka Kyōiku Gakkai midlertidig ble nedlagt.{{#tag:ref|Ramseyer (1965): ''«Naboen klaget til politiet, som arresterte Jinno og en direktør i Sōka Kyōiku Gakkai, som het Arimura.»''|group="lower-alpha"|name="ramseyer"}}<ref name="Ramseyer1965_165"/> Under avhør insisterte Makiguchi på at ''«keiseren er et vanlig menneske ... keiseren begår feil liksom alle andre».''<ref name="Seagar2006_40_41"/> Behandlingen i fengselet var umenneskelig, og i løpet av et år ble alle bortsett fra Makiguchi, Toda og en av direktørene benådet og løslatt.<ref name="Ramseyer1965_156"/> Den 18. november 1944 døde Makiguchi i fengselet av underernæring, 73 år gammel.

Detaljene omkring Makigushis arrestasjon og avhør ble omtalt i en hemmelig månedlig publikasjon for politiet i juli, august og oktober 1943.<ref name="SokaGakkai2014"/> Enkelte [[historiker]]e har andre tolkninger av hendelsesforløpet. Robert Ramseyer postulerte i 1965 at Makiguchi tiltrakk seg politiets oppmerksomhet på grunn av de aggressive bestrebelsene til enkelte av sine tilhengere.<ref name="Ramseyer1965_165"/><ref name="Thomas2014"/> Andre peker på hans vedvarende opposisjon til regjeringen.<ref name="English2015_37_41"/><ref name="Miyata2002"/>{{#tag:ref|Miyata (2002): ''«Victoria siterer en referanse av Makiguchi hvor han "ber" til keiseren. Han kunne imidlertid neppe ha forvrengt passasjen han siterte mer, ved å bevisst unnlate følgende utdrag, i fet skrift: '''"Den ærverdige dyd til Hans Majestet Keiseren er manifestert gjennom sikkerheten og lykken til folket, gjennom organene til hans sivlie og militære tjenestemenn. Skal disse være mangelfull på noen måte, kan folket henvende seg til ham gjennom den lovgivende forsamling eller andre organer. I lys av dette, hvem er det, bortsett fra Hans Majestet, keiseren selv, som vi bør ærbødig be?''' ("Be" er Victorias oversettelse. "Formane" er nok mer nøyaktig i denne sammenheng.)»''|group="lower-alpha"|name="miyata"}}<ref name="Bethel2003_208"/>