Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

===Tyske domstoler===
[[Fil:Stefan Baretzki at the Judenrampe (Auschwitz Album).jpg|miniatyr|[[SS-Rottenführer]] Stefan Baretzki (helt til høyre på bildet) ble dømt til livstid i Frankfurt. Fotografiet er fra [[Auschwitzalbumet]] på seleksjonsrampen i Auschwitz sommeren 1944, med stokken han brukte til å slå fangene med. Baretzki var ansvarlig for å drive de ankomne fra rampen til gasskammeret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sueddeutsche.de/politik/neues-buch-ueber-taeter-und-opfer-im-kz-auschwitz-meine-mutter-fehlte-mir-1.1845518|tittel=Menschen im KZ Auschwitz: "Meine Mutter fehlte mir"|besøksdato=2020-03-06|forfattere=|dato=17. desember 2013|fornavn=Süddeutsche|etternavn=Zeitung|språk=de|verk=Süddeutsche.de|forlag=|sitat=In seinem Buch werden Täter und Opfer beim Namen genannt: Zum Beispiel der besonders brutale SS-Rottenführer Stefan Baretzki, der für die Abwicklung der ankommenden Transporte von der Selektionsrampe bis zur Gaskammer zuständig war;}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/pa8617|tittel=SS guards supervise the arrival of a transport of Jews from Subcarpathian Rus to Auschwitz-Birkenau. - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2020-03-06|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=Pictured on the far right is SS Wachmann Stefan Baretzki. During the Frankfurt trials (1963-1965) this photograph was used as evidence against Baretzki.}}</ref>]]
[[Det allierte kontrollrådet]] ga i desember 1945 tyske domstoler anledning til selv å rettsforfølge forbrytelser begått av tyske borgere mot andre tyskere samt statsløse i nazitiden. Innen 1949 hadde tyske domstoler dømt 4667 personer for forskjellige forhold i nazitiden, omtrent samme antall som de vestlige okkupasjonsmaktene; det var bare noen få dommer for det mest alvorlige forholdene.<ref name="Gortat" /> I Vest-Tyskland ble etterhvert stor motstand mot rettsoppgjøret under [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|alliert okkupasjon]] de første årene etter andre verdenskrig. Ledende politikere begynte å fremheve tyske offer og lidelser under andre verdenskrig. [[Konrad Adenauer|Konrad Adenauers]] støtte til [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|de fordrevne]] styrket inntrykket av tyskerne som ofre. [[Luxembourg-avtalen]] (1952) om erstatning til de jødiske folk medvirket til inntrykk av at krigen var historie. På denne tiden fremsto ikke holocaust som noe særskilt blant krigsforbrytelsene.<ref name="Gortat" /><ref name="Brunner" /> 

I 1954 fikk [[Forbundsrepublikken]] (Vest-Tyskland) overført suverenitet fra de vestallierte når det gjaldt rettsoppgjør knyttet til andre verdenskrig i henhold til ''Überleitungsvertrag'' (overgangsavtalen). Regjeringen i Bonn hadde arbeidet for denne endringen for å få avsluttet alliert rettsforfølgelse av tyske borgere anklaget for krigsforbrytelser og andre overgrep. Overføringen av suverenitet førte til at stadig flere dømte ble løslatt fra allierte fengsel i Vest-Tyskland. Fra rundt 1960 ble det gjort nye anstrengelser for å rettsforfølge forbrytere fra nazitiden, samtidig vedvarte en til dels effektiv motstand og forsøk på å få slutt på rettsoppgjøret.<ref name="Brunner" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Crimes Before West German Courts: Fritz Bauer as a Visionary of International Criminal Justice?|verk=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqaa016|url=https://academic.oup.com/jicj/article/18/1/167/5831180|dato=2020|forfattere=Ida Richter|bind=18|hefte=1|sider=167–183|besøksdato=2022-11-30}}</ref>

På slutten av 1950-tallet fikk nazitiden ny oppmerksomhet i offentligheten i Vest-Tyskland. [[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen]] ble opprettet i 1958 samme år som Einsatzgruppe-prosessen i Ulm. Rettsprosessen i Ulm innledet en serie større rettsprosesser under Forbundsrepublikkens jurisdiksjon. Samtidig skapte det uro at tidligere nazister ble tatt inn i varmen i de politiske partiene der noen gamle nazister også hadde politiske ambisjoner. Rettssaken mot Eichmann i Jerusalem og den Auschwitzprossen i Frankfurt var store offentlige begivenheter. Forlengelse av foreldelsesfristen for forbrytelser i nazitiden var et betydelig debattema. Rundt 90 % av tyskerne mente de ikke hadde noe ansvar for holocaust og det ble økende krav om å synliggjøre nazismene i skolebøker. Dette skjedde flere år før studentopprøret og 1968-generasjonens krav om kraftigere oppgjør med nazismen.<ref name="Scholtyseck">Scholtyseck, Joachim (2006): Conservative Intellectuals and the Debate over National Socialism and the Holocaust in the 1960s. I Philipp Gassert og Alan Steinweis (red.): ''Coping with the Nazi Past'' (pp. 238-257). Berghahn Books.</ref>

====Ulm-Einsatzgruppen-prosessen====
Den første store saken under tysk lov var [[Ulm]]-Einsatzgruppe-prosessen i 1958 og vakte stor oppsikt i Vest-Tyskland. Ti Gestapo-menn fra [[Tilsit]]-kommandoen ble tiltalt for drap på over 5000 jøder i Litauen. Noen av dem var SS-medlemmer. Saken begynte fordi en overlevende tilfeldig oppdaget [[Bernhard Fischer-Schweder]] som hadde vært politisjef i Memel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/landmark-trial-pushed-germany-to-tackle-nazi-past/a-3349537|tittel=Landmark Trial Pushed Germany to Tackle Nazi Past {{!}} DW {{!}} 20.05.2008|besøksdato=2018-10-14|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> ''Süddeutsche Zeitung''s overskrift var: «Noch sind die Mörder unter uns». Saken viste at nazistenes forbrytelser i Øst-Europa ikke var skikkelig etterforsket. Forbundskansler [[Konrad Adenauer]] sørget for å opprette «sentralkontoret for etterforskning av nazistenes forbrytelser» ([[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen]]) i Ludwigsburg.<ref>{{Kilde avis|tittel=The last Nazi hunters|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/news/2017/aug/31/the-last-nazi-hunters|besøksdato=2018-10-14|etternavn=Kinstler|fornavn=Linda|dato=2017-08-31|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>

====Max Täubner====
Vesttyske myndigheter reiste i 1959 sak mot [[Max Täubner]] som på eget initiativ hadde sørget for at troppen han ledet drepte flere tusen jøder i Ukraina og Hviterussland. Saken ble avvist av domstolen med begrunnelsen at han allerede var dømt av SS under krigen og at han i henhold til den tyske grunnlovens paragraf 103 ikke kunne dømmes på nytt for det samme forholdet. Den tyske påtalemakten brakte saken helt til den føderale høyesteretten med samme resultat. I 1973 vitnet Täubner i saken mot en av de underordnete og Täubner kunne da ikke huske hvilke overgrep han og hans tropp hadde utført. Under krigen hadde Täubner som den eneste blitt dømt av en SS-domstol for handlinger under holocaust. Täubner ble dømt for å ha fotografert massedrapene og for mangel på disiplin.<ref name="Buchler" /><ref>Cüppers, M. (2005). ''Wegbereiter der Shoah: die Waffen-SS, der Kommandostab Reichsführer-SS und die Judenvernichtung 1939-1945''. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft.</ref>

====Frankfurt-Auschwitz-prosessene====
[[Fil:Saalbau-ffm-haus-gallus-003.jpg|miniatyr|Bürgerhaus Gallus i Frankfurt der prosessene ble gjennomført fra 1963.]]
[[Fil:Kdylewski RJMARANANPICS.jpg|miniatyr|Klaus Dylewski ble i Frankfurt dømt til fem års fengsel for medvirkning<ref>Wittmann, R. (2012). Beyond Justice. Harvard University Press.</ref> til minst 750 mord. Han slapp ut etter tre år i fengsel.]]

{{utdypende|Auschwitzprosessene i Frankfurt}}
I 1963-1965 gjennomførte Forbundsrepublikken ([[Vest-Tyskland]]) sin egen Auschwitz-rettssak i [[Frankfurt am Main]], også kalt Frankfurt-prosessen, den andre Auschwitzprosessen eller den første Auschwitzprosessen i Frankfurt. Dette var den mest omfattende og trolig den viktigste prosessen i forbindelse med rettsoppgjøret i Tyskland etter krigen. Prosessen omfattet 22 personer som hadde tjenestegjort som blant annet vakter i Auschwitz. Lydopptak til hjelp for dommerne ble bevart og ble ikke ødelagt som planlagt.<ref name="Goda" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963-1965. Genocide, History, and the Limits of the Law|publikasjon=German Politics & Society|url=http://www.jstor.org/stable/23742842|dato=2008|fornavn=Klaus L.|etternavn=Berghahn|serie=1 (86)|bind=26|sider=128–134|issn=1045-0300|besøksdato=2020-02-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Indicting Auschwitz? The Paradox of the Frankfurt Auschwitz Trial|publikasjon=German History|doi=10.1191/0266355403gh294oa|url=https://academic.oup.com/gh/article/21/4/505/763104|dato=2003-10-01|forfattere=|fornavn=Rebecca Elizabeth|etternavn=Wittmann|via=|serie=4|språk=en|bind=21|hefte=|sider=505–532|issn=0266-3554|besøksdato=2020-02-26|sitat=During the late 1950s, the German authorities in the public prosecutor's office of the state of Hesse in Frankfurt began to organize what would become the Frankfurt Auschwitz Trial 1963–5 of twenty people alleged to have been responsible for some of the worst crimes at the Auschwitz concentration camp. The trial opened with a seven-hundred-page indictment, an extraordinary document that included the testimony of two hundred and fifty-two witnesses (both survivors and former SS officers) and a two-hundred-page history of the camp written by experts. In the mind of its principal organizer, the trial was to put the entire ‘Auschwitz Complex’ before the court. This concept, ‘Auschwitz on trial’, is at the core of German public confrontation with the Nazi past in the 1960s.}}</ref> Blant de tiltalte var gestapopersonell, leger og en tidligere fange som hadde tjenestegjort som ''[[kapo]]''. Saken ble innledet 20. desember 1963 for ''Schwurgericht'' (delstatsretten). Dokumentene fra prosessen utgjør 124 bind, retten hørte 350 vitner, og [[sluttprosedyre]]n alene varte i 3 måneder. Domstolen konkluderte med syv livstidsdommer, ti dommer på tre til 14 år, tre frifinnelser og to saker ble trukket av medisinske grunner.<ref name="Pendas2000" />

Arrestasjonen av Richard Baer i 1960 var en stor seier for påtalemakten i Frankfurt: Etter at to Auschwitz-kommandanter var henrettet i Polen etter krigen var Baer den høyest rangert i live. Han døde i varetekt sommeren 1963 to måneder etter at tiltalen var klar. Baers død innebar at påtalemaktene ikke kunne stille hele hierarkiet i Auschwitz for retten som planlagt. Baers død gjorde det også lettere for forsvarerne å trekke i tvil at underordnete hadde frihet til å ta egne avgjørelser.<ref>{{Kilde avis|tittel=1944: Die entspannte Freizeit der Massenmörder|url=https://www.welt.de/kultur/article1199238/Die-entspannte-Freizeit-der-Massenmoerder.html|avis=DIE WELT|dato=2007-09-20|besøksdato=2020-03-07|fornavn=Sven Felix|etternavn=Kellerhoff|side=|sitat=Zunächst erfolgreicher beim Untertauchen ist Richard Baer: Er nimmt den falschen Namen „Karl Neumann“ an und lebt bis 1960 unbehelligt bei Hamburg.}}</ref><ref>Pendas, D. O.(2006). ''The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963-1965: Genocide, History, and the Limits of the Law.'' Cambridge University Press, s.49-51.</ref>

Tysk lov krevde at både selve drapshandlingen og intensjon («blodtørst») måtte bevises for å dømme noen for mord. Tyske myndigheter la vekt på at nazister og deres medhjelpere skulle dømmes etter lover som gjaldt da forbrytelsene ble begått, i Tysklands tilfelle var det straffeloven av 1871. Mord måtte inngå i tiltalen fordi mindre alvorlige forbrytelser hadde en foreldelse på 10 år. Fordi personell i Auschwitz handlet i henhold til regler og ordrer som i seg selv var onde, måtte «blodtørst» bevises utover SS-standard. Uten slikt motiv ville de ikke være skyldige i mord, bare i medvirkning. Det var flere og mer pålitelige vitnemål i sakene mot lavere funksjonærer som beveget seg blant de internerte i Auschwitz. For eksempel ble [[Robert Mulka]] (Höß' adjutant og del av toppledelsen for Auschwitz) bare dømt for medvirkning til 3000 drap og fikk 14 års fengsel, mens ''[[Unterscharführer]]'' (korporal) [[Josef Klehr]] som moret seg med å drepe pasienter med [[fenol]] ble dømt for 475 mord og satt i fengsel resten av livet. Klehr ble et monster som tyskere flest kunne distansere seg fra.<ref name="Goda" /> [[Johan Vogt]] bemerket at mange av funksjonærene fra Auschwitz tiltalt i Frankfurt fremsto som skikkelige og «brave» borgere som var overrasket over at de ble trukket for retten: «Vi alle gjorde intet annet enn vår plikt, selv om det ofte falt oss tungt og selv om det gjorde oss fortvilt.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan  | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | side = 14}}</ref>

For Oswald Kaduk, Josef Klehr, Wilhelm Boger og Stefan Baretzk ble dømt for mord blant annet fordi de ikke bare gjennomførte drap etter ordre, men gjorde det ivrig, til overmål og på eget initiativ. Baretzki, Boger og Klehr ble dessuten dømt for medvirkning til massemord. Baretzki ble dømt for medvirkning til mord på minst 5000 mennesker i forbindelse med «seleksjon» på ankomstrampen. Klehr viste ivrig og villig initiativ ved å drepe jøder med [[fenol]]innsprøytning i hjertet og ved ivrig tjeneste ved gasskammeret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kleiner Mann ganz groß|url=https://taz.de/!1523186/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=1995-01-27|besøksdato=2020-03-06|issn=0931-9085|sider=15–17|språk=de|fornavn=Hermann|etternavn=Langbein|side=|sitat=Der Beihilfe zum Mord ist er schuldig: bei mindestens fünf Selektionen, von denen bei jeder mindestens 1.000 Menschen dem Tod überantwortet wurden; bei mindestens fünf Lagerselektionen, von denen jede mindestens 50 Menschen erfaßte. Für jede Tat wird eine Strafe von 31/2 Jahren Zuchthaus ausgesprochen. Für die Mitwirkung an der Räumung des Theresienstädter Familienlagers, die besonders grausam war und 3.000 Menschen betraf, erhält Baretzki eine Strafe von 5 Jahren. Da der Angeklagte Auslandsdeutscher ist und durch den Einfluß des Milieus und seine Schulung zum Mörder wurde, ist das Gericht an der untersten Grenze der zeitlichen Freiheitsstrafen geblieben. Diese werden zu einer Gesamtstrafe von 8 Jahren Zuchthaus zusammengezogen. Gleichzeitig wird Ehrverlust für Lebenszeit ausgesprochen.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Confession that isn’t: the fear claims of Dr. Franz Lucas between accusation and acquittal in the Frankfurt Auschwitz Trial (1963–65)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2020.1718921|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2020.1718921|dato=2020-01-24|forfattere=|fornavn=Andrew|etternavn=Wisely|via=|serie=0|bind=0|hefte=|sider=1–26|issn=1750-4902|besøksdato=2020-03-06|sitat=The criminal motivation of Oswald Kaduk, Josef Klehr, Wilhelm Boger, and Stefan Baretzki was never in doubt. Their individual sadistic crimes not only sold newspapers, but also illustrated Section 211 of the German penal code, which defined a murderer as one whose base subjective motive was bloodlust, sexual desire, or greed, and who used cruel and treacherous means to kill. Their atrocities were easily punishable under existing German penal law because they were examples of not only following orders out of duty, but doing so excessively and with initiative.}}</ref> I rettssalen innrømte Baretzki at propagandafilmen ''[[Jud Süss]]'' (av [[Veit Harlan]]) ble vist for SS-mannskapet for å oppildne dem før aksjoner mot jødene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trial by documentary: the Harlans, between Jud Süss (1940) and Notre Nazi (1984)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2019.1637496|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2019.1637496|dato=2019-08-09|forfattere=|fornavn=Brad|etternavn=Prager|via=|serie=0|bind=0|hefte=|sider=1–22|issn=1750-4902|besøksdato=2020-03-06|sitat=The film was repeatedly shown to SS units before they were sent into action against Jews. It was shown to the non-Jewish population when the Jews were about to be deported. Concentration camp guards saw it. And at the Auschwitz trial in Frankfurt former SS Rottenführer Stefan Baretzki admitted that the effect of showing the film was to instigate maltreatment of prisoners.}}</ref>

Prosessene var gjenstand for stor oppmerksomhet i Vest-Tyskland og ble uvanlig bredt og detaljert dekket av de ledende tyske avisene. Den detaljerte gjengivelsen av grusomhetene i avisene gjorde det mulig for allmenheten å distansere seg fra gjerningsmennene. [[Martin Walser]] mente at det viktigste ikke var prosessenes strafferettslige resultat, men opplæringen (tysk: ''Aufklärung'') av en befolkning som ellers ikke ville erkjenne det som hadde skjedd. Fordi folk som Heydrich, Himmler eller direktørene i IG Farben ikke satt på tiltalebenken ville historien være glemt så snart avisen fokuserte på andre hendelser. I 1965 uttrykte 57 % ar de var motstandere av ytterligere rettsprosesser mot nazistene (spørsmålet i undersøkelsen gjaldt ikke Auschwitz konkret), i 1958 var tallet 34 %. Motstand mot flere rettssaker var begrunnet i at det skadet Tysklands omdømme internasjonalt, at det var sløsing med ressurser eller at det var bedre å slutte med det. Motstand mot prosessene kan også skyldes ubehaget ved at de fikk den jevne tysker til å føle seg moralsk medskyldig. Samtidig pågikk det i Tyskland en bred debatt om foreldelsesfrist for forbrytelser begått i nazitiden.<ref name="Pendas2000" /> Devin Pendas skriver at Frankfurt-prosessen til en viss grad tjente pedagogiske formål overfor vesttyskerne som slik skulle bli kjent med holocaust i full offentlighet. Men ifølge Pendas var tysk lovs fokus på overgrep og tortur utført av enkeltpersoner til hinder for en bred offentlig erkjennelse av det systematiske folkemordet.<ref name="Pendas" />

I 1967-1968 ble den tredje prosessen i Frankfurt gjennomført. Saken ble ført mot to tidligere fanger som hadde vært ''[[kapo]]s'' i Auschwitz.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Judgement in the Grey Zone: the Third Auschwitz (Kapo) Trial in Frankfurt 1968|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623520701644432|url=https://doi.org/10.1080/14623520701644432|dato=2007-12-01|forfattere=|fornavn=René|etternavn=Wolf|via=|serie=4|bind=9|hefte=|sider=617–635|issn=1462-3528|besøksdato=2020-02-26|sitat=The so-called “Third Auschwitz Trial” took place from August 30, 1967, to June 14, 1968, in Frankfurt amid very little publicity and hardly any public interest, and was a prosecution against two of the concentration camp inmates, Josef Windeck and Bernhard Bonitz, who were Kapos in Auschwitz. These two German small-time criminals had been moved to the concentration camp after the completion of their prison sentence, into “protective custody” (Schutzhaft), and were given favoured positions, in charge of a group of prisoners or work detail, fulfilling some guard and/or SS duties, in return for food, alcohol, cigarettes and other privileges.}}</ref>

====Majdanek-prosessen i Düsseldorf====
[[Vest-Tyskland|Vesttyske]] myndigheter gjennomførte fra 1975 en egen prosess mot personell fra [[Majdanek]]. Sakene ble avholdt i Düsseldorf til 1981. Tidligere hadde en sovjetisk-polsk domstol avholdt en prosess før krigen var over og Polen gjennomført en Majdanek-prosess 1946-1948.<ref>{{Kilde avis|tittel=15 Majdanek Guards in German Trial|url=https://www.nytimes.com/1975/11/27/archives/15-majdanek-guards-in-german-trial-woman-extradited-by-us-in-73-is.html|avis=The New York Times|dato=1975-11-27|besøksdato=2020-02-25|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Didactic war crimes trials and external legal culture: the cases of the Nuremberg, Frankfurt Auschwitz, and Majdanek trials in West Germany|publikasjon=Global Change, Peace & Security|doi=10.1080/14781158.2014.939063|url=https://doi.org/10.1080/14781158.2014.939063|dato=2014-09-02|forfattere=|fornavn=Mark A.|etternavn=Wolfgram|via=|serie=3|bind=26|hefte=|sider=281–297|issn=1478-1158|besøksdato=2020-02-25|sitat=This article examines the way in which the narratives of the International Military Tribunal for Major War Criminals at Nuremberg (1945–46), the Frankfurt Auschwitz trial (1963–65), and the Majdanek trial (1975–81) were transmitted to the general public.}}</ref>

====Treblinka-prosessen i Düsseldorf====
Vestyske myndigheter gjennomførte fra 1964 en egen prosess mot personell fra [[Treblinka]]. Sakene ble avholdt i Düsseldorf. [[Kurt Franz]] ble dømt livsvarig fengsel for minst 130 mord<ref>{{Kilde avis|tittel=„Für mich waren sie eine Masse“|url=https://www.welt.de/print/die_welt/literatur/article139730608/Fuer-mich-waren-sie-eine-Masse.html|avis=DIE WELT|dato=2015-04-18|besøksdato=2020-10-03|fornavn=Carmen|etternavn=Eller|side=|sitat=Der SS-Untersturmführer Kurt Franz dagegen hat tatsächlich gelebt. Er wurde 1914 in Düsseldorf geboren und war ab 1943 Lagerkommandant in Treblinka. 1959 wurde er beim zweiten Treblinka-Prozess in Düsseldorf „des Mordes in mindestens einhundertneununddreißig Fällen und des gemeinschaftlichen Mordes an mindestens dreihunderttausend Juden“ angeklagt und zu lebenslanger Haft verurteilt.}}</ref> og løslatt som gammel da han ble pleietrengende.

====Enkeltsaker====
[[File:Stroop Report - Warsaw Ghetto Uprising 03.jpg|thumb|Foto fra Stroop-rapporten om [[Opprøret i Warszawagettoen i 1943]]. [[Josef Blösche]] til høyre, henrettet i [[DDR]] i 1969. [[Jürgen Stroop]] med skyggelue i midten, han ble henrettet i Warszawa i 1952.]]
[[File:Bundesarchiv Bild 183-R76220, Hamburg, Veit Harlan nach Prozess.jpg|thumb|Propagandafilmskaperen [[Veit Harlan]] feirer frifinnelsen sammen med støttespillere utenfor rettslokalet i Hamburg, 23. april 1949. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-R76220 / CC-BY-SA 3.0}}]]
[[Franz Stangl]] rømte til Brasil via Syria og ble utlevert til Tyskland i 1967 og dømt for {{formatnum:400000}} mord i [[Treblinka]]. Simon Wiesenthal uttalte at saken mot Stangl var Vest-Tysklands viktigste straffesak dette århundret, og minst like viktig som saken mot Adolf Eichmann i Jerusalem. I retten fremstilte Stangl seg som en som bare utførte ordrer, og han skjøv i sin fremstilling ansvaret for massemordene over på andre. Han ble dømt til livsvarig fengsel og døde i varetekt før dommen var rettskraftig.<ref>Schilling, D. G. (1996). The Dead End of Demonizing: Dealing with the Perpetrators in Teaching the Holocaust. I ''New Perspectives on the Holocaust: A Guide for Teachers and Scholars'', s. 196. New York University Press.</ref><ref>Sereny, G. (1974). ''Into That Darkness: from Mercy Killing to Mass Murder, a Study of Franz Stangl, the Commandant of Treblinka.'' Random House.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vor 50 Jahren - Die Auslieferung von KZ-Kommandant Franz Stangl|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-50-jahren-die-auslieferung-von-kz-kommandant-franz.871.de.html?dram:article_id=389155|besøksdato=2018-11-11|språk=de-DE}}</ref>

Propagandafilmmakeren [[Veit Harlan]] ble etter krigen stilt for retten to ganger for sitt bidrag til naziregimet. Tiltalen omhandlet den grovt antisemittiske ''Jud Süss'' og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble frikjent av en tysk domstol i Hamburg og dommen ble opprettholdt av den britisk okkupasjonsmyndigheten. Frifinnelsen var kontroversiell blant annet fordi dommeren ved den tyske domstolen, Walter Fritz Tyrolf, selv hadde vært medlem av NSDAP. Tyrolf hadde som dommer for naziregimet dømt folk til døden for småtyveri og for ''[[Rassenschande]]''. [[Leni Riefenstahl]] ble ikke tiltalt. Harlan var den eneste kunstner som ble stilt for retten og han holdt resten av livet fast ved at han var et hjelpeløst offer for «djevelen» Goebbels' kulturpolitikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trial by documentary: the Harlans, between Jud Süss (1940) and Notre Nazi (1984)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2019.1637496|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2019.1637496|dato=2019-08-09|fornavn=Brad|etternavn=Prager|serie=0|bind=0|sider=1–22|issn=1750-4902|besøksdato=2020-03-20|sitat=Veit Harlan had been twice tried and acquitted in Germany for having made Jud Süss, first for aiding the Nazis and then again, a year later, for crimes against humanity. Jud Süss had clearly left a singular impression; not even Leni Riefenstahl had been put on trial for filmmaking. […] Speaking about his father's trials, he later lamented that the presiding judge, Walter Fritz Tyrolf, who had twice exonerated Harlan, was a criminal. Tyrolf had joined the Nazi party in 1937, sentencing people to death for petty theft and, among other crimes, for Rassenschande.}}</ref><ref name="Bathrick">David Bathrick (2016). Felix Moeller's Harlan - Im Schatten von Jud Süss as Family Drama. I: ''Persistent Legacy: The Holocaust and German Studies'', redigert av Erin McGlothlin og Jennifer M. Kapczynski. Boydell & Brewer, Camden House, s. 214-226. https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt1kzcc33</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nzz.ch/sohn_und_suehne-1.11794557|tittel=Sohn und Sühne {{!}} NZZ|besøksdato=2020-03-21|forfattere=|dato=6. august 2011|språk=de|verk=Neue Zürcher Zeitung|forlag=|sitat=Veit Harlan ist der einzige Künstler, der sich in Deutschland seiner Vergangenheit wegen nach dem Krieg vor Gericht verantworten musste. Zweimal sah er sich der Anklage gegenüber, «Jud Süss» habe den Judenmord befördert, beide Male sprach ihn ein Richter frei, der als NS-Jurist Bagatelldelikte mit Todesstrafen geahndet hatte und nun in der Bundesrepublik weiterwirkte. Harlans Anhänger trugen den Freigesprochenen im Triumph auf den Schultern aus dem Saal.}}</ref> 

SS-offiseren [[Karl Wolff]] var stabssjef ved SS hovedkontor, adjutant for Himmler og lenge ansett som «nummer 2» i SS. I siste del av krigen var han HSSPF (SS- og politisjef) for Italia og delte der makten med [[Albert Kesselring]]. Av de overlevende hadde bare Kaltenbrunner høyere rang innenfor SS. Han unngikk rettssak i Nürnberg (og opptrådte der bare som vitne), trolig fordi han i forhandlinger med [[Allen Dulles]] sørget for tysk kapitulasjon i Nord-Italia våren 1945 («[[Operation Sunrise]]»). Wolff kjente godt til utryddelsen av jødene i øst blant annet fra inspeksjonsturer sammen med Himmler, noe som kom frem da han vitnet i saken mot Oswald Pohl. Han ble tiltalt i Vest-Tyskland i 1964 etter Eichmann-saken og der kom det frem at han organiserte jernbanetransport til Treblinka. Han ble dømt til 15 års fengsel og slapp ut etter fem.<ref name="Laqueur"/><ref>Von Lingen, K. (2008). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcn004 Conspiracy of Silence: How the “Old Boys” of American Intelligence Shielded SS General Karl Wolff from Prosecution]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 22(1), 74-109.</ref>

Murmester og SS-mann [[Erwin Lambert]] utformet gasskamrene i Sobibor og Treblinka.<ref>Friedlander, H. (2002). Step by step: The expansion of murder, 1939–1941. In ''The Holocaust ''(pp. 73-86), edited by Omer Bartov. Routledge.</ref><ref>Friedlander, H. (2002). Euthanasia and the final solution. In ''The Final Solution'' (pp. 61-71), edited by [[David Cesarani]]. Routledge.</ref> Han ble dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på minst 100&nbsp;000 mennesker i [[Treblinkaprosessen]] i 1960-årene.<ref name="Webb" /> [[Richard Baer]] gikk etter krigen i skjul under annet navn, og ble avslørt i 1960 - han døde av hjertestans i vesttysk varetekt.<ref>Pendas, D. O. (2006). ''The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963-1965: Genocide, History, and the Limits of the Law.'' Cambridge University Press.</ref>

[[Viktors Arājs]], leder for [[Arājskommando]] som tok livet av minst 26 000 sivile i Latvia, ble arrestert i Frankfurt i 1975 og dømt til livsvarig fengsel i 1979 for medvirkning til 13000 drap.<ref>Eglitis, D. S. (2018). [https://doi.org/10.1080/01629778.2018.1469838 Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police]. ''Journal of Baltic Studies'', 49(2):  271-273.</ref>

[[Josef Blösche]], soldaten på det kjente bildet fra Warszawagettoen, ble avslørt, dømt og henrettet i [[DDR]] i 1969.<ref>{{Kilde avis|tittel=SS-mannen og den jødiske gutten|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/ss-mannen-og-den-joslashdiske-gutten/60190594|besøksdato=2018-08-12|dato=2015-01-29|språk=no}}</ref> For DDR var saken mot Blösche en antifascistisk skueprosess. Blösche var en av svært få som ble stilt for retten for deltakelse i dødsskvadronene bak østfronten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dein Freund und Henker {{!}} NZZ|avis=Neue Zürcher Zeitung|url=https://www.nzz.ch/dein_freund_und_henker-1.10716414|besøksdato=2018-11-15|dato=2011-05-26|språk=de-CH|issn=0376-6829}}</ref>

=====Alfred Filbert=====
[[Fil:Albert Filbert (1905-1990).jpg|miniatyr|upright=0.6|[[Alfred Filbert]] (1905-1990) var en tysk jurist med doktorgrad. Han var SS-offiser og ledet Einsatzkommando 9.]]
[[Alfred Filbert]] ledet Einsatzkommando 9 som massakrerte minst {{formatnum:18000}} jødiske sivile på østfronten. Han gikk tilbake til et vanlig liv etter krigen inntil han ble dømt til livstid i fengsel i 1962. Filbert slapp ut i 1975 av helsegrunner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cambridge.org/no/academic/subjects/history/twentieth-century-european-history/making-ss-killer-life-colonel-alfred-filbert-19051990,%20https://www.cambridge.org/no/academic/subjects/history/twentieth-century-european-history|tittel=Making ss killer life colonel alfred filbert 19051990 {{!}} Twentieth century European history|besøksdato=2020-03-20|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Cambridge University Press|forlag=|sitat=In this pioneering biography of a frontline Holocaust perpetrator, Alex J. Kay uncovers the life of SS Lieutenant Colonel Alfred Filbert, responsible as the first head of SS-Einsatzkommando 9, a mobile killing squad, for the murder of more than 18,000 Soviet Jews - men, women and children - on the Eastern Front. He reveals how Filbert, following the political imprisonment of his older brother, set out to prove his own ideological allegiance by displaying particular radicalism in implementing the orders issued by Hitler, Himmler and Heydrich. He also examines Filbert's post-war experiences, first in hiding and then being captured, tried and sentenced to life imprisonment. Released early, Filbert went on to feature in a controversial film in the lead role of an SS mass murderer. The book provides compelling new insights into the mindset and motivations of the men, like Filbert, who rose through the ranks of the Nazi regime.}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990|publikasjon=German History|doi=10.1093/gerhis/ghx030|url=https://academic.oup.com/gh/article/35/4/666/3868557|dato=2017-11-14|forfattere=|fornavn=Waitman Wade|etternavn=Beorn|via=|serie=4|språk=en|bind=35|hefte=|sider=666–668|issn=0266-3554|besøksdato=2020-03-20|sitat=In The Making of an SS Killer, Alex Kay delves deeply into the life of Alfred Filbert, commander of Einsatzkommando 9 and responsible for the murder of over 18,000 Jews in the occupied Soviet Union. Kay rightfully points out that there have been quite a few prosopographies of this group of perpetrators (such as Michael Wildt’s seminal work A Uncompromising Generation). Yet there are few, if any, detailed studies of the individual men tasked with carrying out the mass murder of Jews in Eastern Europe which has come to be known as the Holocaust by Bullets. Kay astutely notes that, in the case of Filbert, his ‘anonymity…should not be understood as a synonym for unimportance’}}</ref><ref name="Prager" /> Filbert ble stilt for retten i Berlin samtidig med [[Adolf Eichmann]] i Jerusalem. Filbert hevdet i retten at det var en formildende omstendighet at broren Otto ble internert og døde i [[Buchenwald]] som fiende av riket. På grunn av behandlingen av broren mente Alfred Filbert at han egentlig var et offer for naziregimet. Filbert forsvarte seg med at han lå under for skam og frykt da han massakrerte jøder på Østfronten, og mente han burde frikjennes. Han skal ha grått under rettssaken og uttrykt anger over ikke å ha nektet å gjennomføre drapene. Som bevis for sin uskyld hevdet Filbert at han også under krigen var nær nervøst sammenbrudd. Filbert argumenterte også med at han bare gjorde sin plikt og videreformidlet ordre om å drepe jødene.<ref name="Prager" /> 

Han innrømmet å ha vært nazist, men understreket at han var en anstendig mann som hadde gjort sin plikt fordi han var en ivrig patriot. Filbert innrømmet å ha vært en bøddel, men det var med «skjelvende hånd». Filbert mente han var et ordentlig moralsk menneske og denne åpenbare sannheten burde, mente han, være formildende.<ref name="Prager" /> Rettssaken avdekket at Filbert fortsatt var en antisemitt. Han ble sluppet ut av fengsel i 1975.<ref name="Kay" /><ref name="Beorn" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Was niemand wissen wollte|avis=sueddeutsche.de|url=https://www.sueddeutsche.de/kultur/zum-tod-von-thomas-harlan-was-niemand-wissen-wollte-1.1013032|besøksdato=2018-11-24|etternavn=Winkler|fornavn=Willi|dato=2010|språk=de|issn=0174-4917}}</ref>

=====De siste sakene=====
Den tidligere SS-mannen [[Reinhold Hanning]] ble i 2016 dømt til 5 års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:170000}} mennesker. Han bad om unnskyldning for det som hadde skjedd, men erkjente ikke straffeskyld. Dommen ble anket og Hanning døde før ankesaken var gjennomført.<ref>{{Kilde avis|tittel=Urteil im Auschwitz-Prozess: "Sie haben zugesehen, wie Menschen in Gaskammern ermordet wurden"|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/auschwitz-wachmann-reinhold-hanning-eine-historische-entscheidung-a-1098295.html|besøksdato=2018-09-22|etternavn=Schulz|fornavn=Benjamin|dato=2016-06-17}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Prozess gegen Ex-SS-Wachmann  - "Ich schäme mich dafür"|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/prozess-gegen-ex-ss-wachmann-ich-schaeme-mich-dafuer.1818.de.html?dram:article_id=352882|besøksdato=2018-09-22|etternavn=|fornavn=|dato=29. april 2016|side=|språk=de-DE|sitat=}}</ref>

I 2016 ble [[Oskar Gröning]] (da 94 år gammel) dømt til fire års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:300000}} mennesker, de fleste ungarske jøder, i Auschwitz.<ref>{{Kilde avis|tittel=Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/wissen/geschichte/2015-04/auschwitz-oskar-groening-lueneburg-verhandlungstag-zwei|besøksdato=2017-06-17|dato=2015-04-22|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/gesellschaft/zeitgeschehen/2016-11/bundesgerichtshof-oskar-groening-urteil-ns-massenmord|besøksdato=2017-06-18|dato=2016-11-28|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref> For retten var det vesentlig at Gröning hadde vært til stede ved sortering av jøder på perrongen i Auschwitz og dermed hadde medvirket til drapene, istedenfor kun å ha vært bokholder (i tysk presse ble han omtalt som «bokholderen fra Auschwitz»).<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/kz-auschwitz-prozess-ueberlebender-spricht-ueber-graeueltaten-a-1030278.html|tittel=Nebenkläger im Auschwitz-Prozess: "Ich wusste, das ist das Ende meiner Familie" - SPIEGEL ONLINE|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=23.04.2015|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref> Dommen skapte rettshistorie ved at også medhjelpere til holocaust ble dømt. Tidligere ble [[John Demjanjuk]] dømt, men dommen ble ikke rettskraftig fordi Demjanjuk døde før ankebehandlingen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/oskar-groening-bgh-bestaetigt-urteil-gegen-frueheren-ss-mann-wegen-beihilfe-zum-massenmord-a-1123361.html|tittel=Beihilfe zum NS-Massenmord: BGH bestätigt Urteil gegen früheren SS-Mann Gröning - SPIEGEL ONLINE - Panorama|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=28.11.2016|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref>

Den tidligere SS-mannen Bruno Dey (93 år gammel) ble i 2020 av en domstol i Hamburg dømt to års betinget fengsel for medvirkning til 5232 mord i [[Stutthof]]. Dommen avviste Deys påstand om at han ville ha forlatt leiren om det var mulig. Dommen avviste Days påstand om at han ikke visste hva folk døde av leiren og at det foregikk henrettelser. Dey innrømmet at han hadde hørt skrik fra gasskammeret og ba om unnskyldning for det han hadde vært med på. Dey anså seg som uskyldig i tiltalen. Forsvareren la vekt på Deys ubetydelige rolle i leiren. Rettssaken ble gjennomført ved en domstol for ungdomsforbrytere fordi Dey var 17 år da han i 1944 begynte tjeneste i Stutthof. Dey arbeidet som vaktmann blant annet i vakttårnene og medvirket ikke direkte i drapene.Saken mot Dey antas å bli den siste nazi-rettssaken i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70JE14|tittel=Vil gå til sak mot tidligere SS-vakt på vegne av norske naziofre|besøksdato=2019-10-26|forfattere=|dato=25. oktober 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Einer der letzten NS-Prozesse: Schreie aus der Gaskammer|url=https://www.welt.de/politik/article198152569/Einer-der-letzten-NS-Prozesse-Schreie-aus-der-Gaskammer.html|dato=2019-08-07|besøksdato=2019-10-26|fornavn=Per|etternavn=Hinrichs|avis=Die Welt|side=|sitat=Er wusste wohl, dass das Gebäude unter ihm die Gaskammer war, in der nicht mehr arbeitsfähige Gefangene mit Zyklon B erstickt wurden. Und er kannte den Block 29/30, den sogenannten Todesblock. Dort wurden die Juden ermordet, indem man ihnen Nahrung, Wasser und medizinische Hilfe verweigerte.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/nazi-holocaust-stutthof-trial/a-54274225|tittel=Former SS Nazi guard convicted in Germany's 'last' Holocaust trial {{!}} DW {{!}} 23.07.2020|besøksdato=2020-07-23|forfattere=|dato=23. juli 2020|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|forlag=|sitat=}}</ref> Til forskjell fra tidligere legger dommen til grunn at vakter som Dey ikke bare ble tvunget inn i systemet, men handlet av fri vilje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tidligere-ss-soldat-domt-for-medvirkning-til-drap-pa-5230-personer-1.15098479|tittel=Tidligere SS-soldat dømt for medvirkning til drap på 5230 personer|besøksdato=2020-07-23|forfattere=|dato=2020-07-23|fornavn=Sverre|etternavn=Holm-Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Dette er en historisk og betydningsfull dag. Før denne dommen falt hadde man ikke konkretisert om fangevokterne var skyldige i medvirkning til massedrap. Tidligere slo de mer fast at man var en forlenget arm, at man ble tvunget inn i dette systemet. Nå slår derimot dommen fast at vedkommende handlet med fri vilje, forteller Lundevall-Unger.}}</ref> Historikeren Stefan Hördler vitnet og fortalte at flere tusen SS-menn etter eget ønske ble overført fra leirtjeneste til fronten, ifølge dommen benyttet ikke Dey denne muligheten og ble i leiren til april 1945. Stutthof var en relativt liten konsentrasjonsleir og ble opprinnelig brukt til internering av polske politikere og intelligentsia. I løpet av 1944 ble den hovedsakelig brukt til internering og drap på jøder overført fra de baltiske landene, fra Auschwitz og fra Ungarn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2020/jul/23/former-concentration-camp-guard-convicted-over-5232-murders|tittel=Nazi concentration camp guard convicted over 5,232 murders|besøksdato=2020-07-23|dato=2020-07-23|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>