Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Kunst ===
[[Fil:Nefertiti 30-01-2006.jpg|thumb|upright|Byste av [[Nefertiti]], av skulptøren Thutmose, er en av de mest berømte mesterverkene i oldtidens egyptiske kunst.]]
[[Fil:Narmer Palette smiting side.jpg|thumb|upright|left|Den ene siden av Narmerpaletten, ca 3 000 f.Kr.]]
Den kunsten som oldtidens egyptere framstilte tjente funksjonelle hensikter. I over 3 500 år holdt kunstnerne fast på de konservative formene og ikonografien som ble utviklet i løpet av det gamle rike. Den fulgte en streng rekke av regler som motsto utenlandsk innflytelse og indre endringer.<ref>Robins (1997), s. 29</ref> Disse kunstneriske målene — enkel, men klare linjer, former og fargeflater med de karakteristiske flate figurprojeksjonene som ikke fremmet noen indikasjoner av romlig dybde — beholdt en følelse av orden og balanse innenfor komposisjonen. Bilder og tekster ble nøye vevd sammen på tempel- og gravvegger, kister, steler og selv statuer. Eksempelvis [[Narmerpaletten]] viser figurer som også kan bli lest som hieroglyfer.<ref>Robins (1997), s. 21</ref> På grunn av de strenge reglene som styrte den meget stiliserte og symbolsk framtoning, fungerte oldtidens egyptiske kunst sine politiske og religiøse hensikter med presisjon og klarhet.<ref>Robins (2001), s. 12</ref>

Oldtidens egyptiske kunstnere benyttet stein for å hogge ut skulpturer og detaljerte relieffer, men benyttet trevare som billigere og enklere erstatning for stein. Maling ble framstilt fra mineraler som jernmalm (rød og gul oker), kobbermalm (blå og grønn), sot eller trekull (svart), og kalkstein (hvitt). Maling kunne bli blandet med [[gummi arabikum]] som bindemiddel og presset til en deig som igjen kunne bli fuktet og myknet med vann ved behov.<ref>Nicholson (2000), s. 105</ref>

Herskerne benyttet relieffskulpturer for å nedtegne seirer i slag, kongelige anordninger, og religiøse scener. Vanlige folk hadde tilgang til statuetter og andre objekter som gravkunst, slik som [[shabti]]statuetter og [[Den egyptiske dødeboken|dødebøker]] som de mente kunne beskytte dem i etterlivet.<ref name="James122">James (2005), s. 122</ref> I løpet av det midtre kongerike ble modeller av tre eller leire som avbildet scener fra dagliglivet et populært tillegg i graven. I et forsøk på å etterligne aktivitetene til de levende i etterlivet, viste disse modellene arbeidere, hus, båter, og selv militære formasjoner som var skalerte representasjoner av det ideelle egyptiske etterlivet.<ref>Robins (1998), s. 74</ref>

Til tross for homogenitet i oldtidens egyptiske kunst, stilene i særskilte tider og steder reflekterte tidvis endrete kulturelle eller politiske holdninger. Etter invasjonen til [[hyksos]]ene i den andre mellomperioden, ble fresker preget av [[Minoisk kultur|minoisk stil]] funnet i Avaris.<ref>Shaw (2002), s. 216</ref> Det mest påfallende eksempelet på en politisk drevet endring i kunstnerisk former oppsto i Amarnaperioden, hvor figurene ble radikalt endret for å tilpasse seg farao [[Akhnaton]]s revolusjonære religiøse ideer.<ref>Robins (1998), s. 149</ref> Den stilen, karakterisert som [[Amarnakunsten]], ble raskt og gjennomgående utryddet etter Akhnatons død og erstattet med de tradisjonelle formene.<ref>Robins (1998), s. 158</ref>