Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== En ny strukturplan ===
[[Fil:Dark clouds and factory smoke at Norsk Jernverk.jpg|mini|Fra Jernverket i august 1973. {{byline|Paul Andreas Røstad}}]]

Konsulentselskapet McKinsey ble valgt til å undersøke Jernverkets problemer. Konsulentene hadde en «stålindustrimodell» som bestod av økonomiske og tekniske data for Europas viktigste stålverk. Jernverket ble sammenlignet med et gjennomsnitt av disse verkene. I følge denne sammenligningen hadde Jernverket meget svak konkurranseposisjon. En stor del av ulempen kom av høye arbeidskostnader. Forhandlingsutvalget hadde ment at råjernproduksjonen ikke var konkurransedyktig. Imidlertid mente konsulentene at denne produksjonen måtte det være mulig å gjøre lønnsom. McKinsey mente at omfattende forbedringer av Jernverkets produktivitet og kostnadsreduksjoner kunne få det til å bli konkurransedyktig. Det ble anbefalt en bemanningsreduksjon på 450–500 personer.{{sfn|Gøthe|1994|p=102–104}}

McKinsey la frem sin sluttrapport i desember 1983 og Jernverkets styre la frem sin strukturplan basert på denne for årene 1984–1986 i januar 1984. En så for seg to realistiske planer for fortsatt drift, enten et ministålverk basert på skrap eller fortsatt produksjon av stål fra råjern. I det siste alternativet skulle effektivisering skje ved forbedring av produksjonen og annen sammensetning av produkter. Alternativet med et ministålverk ville føre til oppsigelse av 2800 personer, derfor gikk styret inn for effektivisering. Effektiviseringsplanen gikk ut på at det blant annet skulle investeres 800 millioner kroner, det skulle foretas en rask nedbemanning på 600 mann og en gjeldssanering på 1,1 milliard kroner. Forhandlingsutvalget mottok strukturplanen og mente at malmbasert stålproduksjon var risikofylt. Denne produksjonen mente utvalget burde avvikles innen kort tid, men om staten ut fra en totalvurdering av samfunnskonsekvensene mente at det ikke var mulig, burde det gis en prøveperiode på to år.{{sfn|Gøthe|1994|p=105–106}}

Status ved inngangen til 1984 var at Jernverket hadde over {{formatnum:4000}} ansatte. Det hadde en eksportandel på 75 %, driftsunderskuddet de tre siste årene hadde variert mellom 320–380 millioner kroner og samlet gjeld var på 2,2 milliarder kroner. Industridepartementet ga sin tilslutning til styrets foreslåtte effektiviseringsplan. Planen gikk blant annet ut på at Jernverket innen 1987 skulle gå med overskudd.{{sfn|Gøthe|1994|p=106–108}}

Det første året med den nye planen gikk godt, med en økning av omsetningen på 13 % på grunn av større produksjon og høyere stålpriser. Dog øket kraftprisene med 25 %. Statlige tilskudd for årene 1984–1986 var på til sammen 1,1 milliarder kroner og 200 millioner kroner i gjeld ble ettergitt.{{sfn|Gøthe|1994|p=106–108}}