Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Konflikt om statens kraftverk====
[[Fil:Solbergfoss kraftstasjon i Glomma.jpg|thumb|250px|[[Solbergfoss kraftverk]] som NVE hadde deltatt ved planlegging av, og som staten hadde medeierskap til. Selv om det var kontroverser om eierskapet til dette, og andre kraftverk, ble leveringen av turbinene en suksess for [[Kværner Brug]]. Takket være stor innsats fra det nye [[Vannkraftlaboratoriet]] ved [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim oppnådde turbinene i dette kraftverket den høyeste virkningsgraden noen gang oppnådd til da. Dette er av historikere utpekt til å være avgjørende for norsk produksjon av vannturbiner i verdensklasse.{{byline|Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

Da Nore kraftverk var ferdig i 1928 ble det konflikter om prisen på kraften. Noe av problemet for dette kraftverket, og for Glomfjord og Solbergfoss, var at de var bygget med store kostnader under inflasjonsårene, og da de var ferdige utover på 1920- og 30-tallet inntrådte senket prisnivå og [[økonomisk depresjon]].<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 115-116.]]</ref> Noen argumentert for at staten skulle selge Nore og andre kraftverk, samt kraftlinjer. Da det noen år senere virkelig ble startet forhandlinger om salg av kraftverket ble det ikke enighet om prisen og betingelsene. En annen sak var at utkantkommuner på Østlandet ikke ønsket at staten skulle selge Nore. [[Norges Industriforbund]] var også mot salg fordi de fryktet at Oslo kommune ville bli en viktig part i kraftverket og dermed bli for dominerende. Dermed ble det til at NVE fortsatte som eier av kraftverket.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 214-215.]]</ref> Hadde virkelig salget av Nore og de andre kraftverkene og kraftlinjene funnet sted ville staten ikke lenger hatt noe rolle med utbygging og drift av kraftanlegg.<ref name="ReferenceJ">[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 55.]]</ref>