Redigerer Norges geografi (avsnitt)

===Innsjøer===
{{se også|Liste over innsjøer i Norge|Fjordsjø}}
Rundt {{formatnum:17000}}&nbsp;km<sup>2</sup> eller 5&nbsp;% av Norges areal er ferskvann, hovedsakelig innsjøer, dette er en større andel enn alt dyrket areal. De fire dypeste innsjøene i Europa er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Røssvatnet]] og [[Mjøsa]] - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. Det er omkring {{formatnum:450000}} innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000 av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Det finnes 400 innsjøer er større 5&nbsp;km<sup>2</sup> og {{formatnum:1242}} innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>. På kart med målestokk 1:250.000 er omkring {{formatnum:65000}} innsjøer synlig (se tabell).<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN |etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref name="Okland">{{ Kilde bok | forfatter = Økland, Jan | utgivelsesår = 1998 | tittel = Vann og vassdrag | isbn = 8241201613 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Vett & viten | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081 | side = }} </ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> SNL oppgir 969.000 innsjøer hvorav over halvparten er under 1 [[dekar]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=innsjø|url=https://snl.no/innsj%C3%B8|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-03-04|besøksdato=2024-04-10|språk=no|fornavn=Johannes|etternavn=Kjensmo}}</ref> 

De dype innsjøene har tilsvarende stort volum og avhengig av tilsiget kan vannet teoretisk oppholde seg lenge i innsjøen. Mjøsas volum på 56&nbsp;km<sup>3</sup> er 5,6 ganger større en det årlige tilsiget, mens i [[Hornindalsvatnet]] tar det teoretisk 16 år å skifte ut alt vannet. Grunne innsjøer som [[Årungen]] i Akershus har gjennomsnittlig oppholdstid på noen måneder. I praksis vil i mange dype innsjøer innstrømmende vann holde seg på overflaten til utløpet slik at de dypere vannlagene har en langsommere utkiftningstakt ut.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norge: Land og miljø | isbn = 8202090024 | isbn = 8202090083 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500045 | side = }} </ref> Det samlede volumet av Norges innsjøer er anslått til {{formatnum:1200}}&nbsp;km<sup>3</sup>, mens den samlede avrenningen fra landarealet er årlig i gjennomsnitt på 370&nbsp;km<sup>3</sup>.<ref name="Økland1998" />

{| class="wikitable"
|+Størrelsesfordeling<ref name="Okland" />
! Størrelse km<sup>2</sup>!! Antall
|-
|mer enn 100|| 7
|-
|10–100|| 171
|-
|5–10|| 216
|-
|1–5|| {{formatnum:1823}}
|-
|0,5–1|| {{formatnum:2177}}
|-
|0,1–0,5||{{formatnum:14201}}
|-
|0,05–0,1||{{formatnum:14003}}
|-
|mindre enn 0,05||{{formatnum:31920}}
|}

De typiske norske innsjøene er dannet ved breerosjon under istider.<ref name="Wold" /> I forlengelse av fjordene finnes ofte ''fjordsjøer'', dype innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon, for eksempel [[Sandvinvatnet]] og Tyrifjorden. Bunnen av disse er ofte flat på grunn av avsetning av løsmasser. [[Iešjávri|Iesjarvi]] på Finnmarksvidda er en typisk grunn viddeinnsjø. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref><ref name="Wold" /> Slik terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilder til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: [[Eggemoen]] (ved Hønefoss) og [[Gardermoen]] (Akershus) er de største i Norge målt i volum.<ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> Dette er tydelig blant i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref>  
[[Fil:Lake Tinn seen from east.JPG|miniatyr|[[Tinnsjå]] er med 460 meter Norges og Europas tredje dypeste innsjø. [[Gausta]] skimtes bak til venstre.]]
Noen av Norges innsjøer var saltvannsfjorder etter istiden, men er senere avskåret fra havet på grunn av [[landheving]]en.<ref>{{Cite web|url = http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title = Fjord|date = |access-date = 30. januar 2016|website = |publisher = Norwegian Biodiversity Information Centre|last = |first = |url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate = 3. februar 2016|df = |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 30. januar 2016|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato = 3. februar 2016|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-05-30 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |url-status=yes }}</ref> På slutten av istiden lå Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag - i forhold til havnivået. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet [[Tyrifjorden]] var deler av havet. I vikingtiden var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] sto under vann.<ref>{{cite book|title = Fra fangstmann til viking|last= Johansen|first= Øystein Klock|publisher= Øvre Eiker kommune|year= 1994|location= Hokksund}}</ref><ref name="Dokken" />  

Noen av de dype innsjøen som Mjøsa, Tyrifjorden, Tinnsjå og Hornindalsvatnet har største dyp langt under havnivå og vannmassene i blant annet Hornindalsvatnet er hovedsakelig under havnivå. Slik «overfordypning» der bunnen ligger under havnivå kan bare dannes ved breeorosjon. Innsjøer på fjellviddene er stort sett mye grunnere enn innsjøer i dalene og på lavlandet.<ref name="Wold" />

Vann har størst tetthet ved omkring 4°C slik at vann på bunnen av innsjøer stort sett ligger nære denne temperaturen. På et tidspunkt høst og vår vil innsjøene typisk være nær 4°C gjennom hele vannsøylen i stille vær.<ref name="Wold" />  [[Krøderen]] er normalt islagt 140-150 dager, mens [[Aursunden]] vanligvis er islag 185-200 dager i året (tall fra 1992).<ref name="Wold2" />