Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

==Skriftsystemer==
[[Fil:Dresden Codex p09.jpg|thumb|right|Side 9 av [[Dresden-kodeksen]] som viser klassisk maya skrevet med [[Mayaskrift|mayahieroglyfer]] (fra Förstermann-utgaven fra 1880)]]
Det komplekse skriftsystemet som blei brukt til å skrive mayiske språk før koloniseringa, er kjent i dag fra inskripsjoner på flere arkeologiske funnsteder og har blitt dechiffrert nesten i sin helhet. Skriftsystemet var en blanding av et logografisk og et syllabisk system.<ref name="Kettunen & Helmke 2006, p. 6">Kettunen og Helmke (2006), s. 6.</ref>

I kolonitida begynte man å skrive mayiske språk med et skriftsystem som blei avleda fra [[det latinske alfabetet]]; ortografiene blei stort sett utarbeida av misjonærer.<ref>Suárez (1983), s. 5.</ref> Ikke alle moderne mayaspråk har standardiserte rettskrivinger, men de som snakkes i Guatemala, bruker et standardisert, latinbasert fonemisk system som er utvikla av [[Academia de Lenguas Mayas de Guatemala]] (ALMG). Rettskrivinger for språka som snakkes i Mexico, er under utvikling av [[Instituto Nacional de Lenguas Indígenas]] (INALI).

===Hieroglyfer===
{{utdypende artikkel|Mayaskrift}}
Den førkolumbiske [[mayasivilisasjonen]] utvikla og brukte et intrikat og fullt fungerende [[skriftsystem]] som er det eneste mesoamerikanske skriftsystemet som kan sies å ha blitt nesten helt dechiffrert. Tidligere sivilisasjoner vest og nord for mayaenes områder som også hadde skriftsystemer som er bevart i inskripsjoner, omfatter [[zapoteker]]ne, [[olmeker]]ne og [[zoque]]-talende folk i det sørlige Veracruz og vestlige Chiapas, men disse systemene er fremdeles i stor grad udechiffrerte. Det er generell enighet om at mayaenes skriftsystem var en videreutvikling av et eller flere av disse tidligere systema, og en rekke kilder regner det udechiffrerte [[Olmekiske hieroglyfer|olmekiske skriftsystemet]] som det mest sannsynlige opphavet.<ref>Schele og Freidel (1990), Soustelle (1984).</ref>

Etter hvert som man har dechiffrert mayahieroglyfene, har det blitt klart at de utgjorde et komplett skriftsystem som kunne brukes til å utvetydig uttrykke alle mulige setninger fra talespråket. Systemet er av en type som mest nøyaktig kan klassifiseres som logosyllabisk, hvor symbolene brukes enten som [[logogram]]mer eller [[stavelse]]r.

Systemet er en komplett [[stavelsesskrift]] (selv om ikke alle mulige stavelser har blitt identifisert ennå), og alt kunne skrives fonetisk, stavelse for stavelse, ved å bruke disse symbolene.<ref name="Kettunen & Helmke 2006, p. 6"/> I praksis blei imidlertid nesten alle inskripsjoner skrevet med en kombinasjon av stavelsesskrift og ordtegn (kalt logogrammer), på samme måte som moderne [[japansk]], samt skriftsystema som blei brukt til å skrive oldtidsspråk som [[akkadisk]], [[hittittisk]], [[hurriansk]] og [[egyptisk]].

[[Fil:Palenque glyphs-edit1.jpg|thumb|400px|Mayahieroglyfer på ''Museo de sitio'' i [[Palenque]] i Mexico]]
Minst to større mayiske språk er med sikkerhet identifisert i hieroglyfiske tekster, og noen mener at det er funnet hele fem forskjellige språklige varianter. En arkaisk språkvariant kjent som [[klassisk maya]] er dominerende i disse tekstene, spesielt i inskripsjoner fra den [[Mesoamerikansk kronologi|klassiske perioden]] fra de sørlige og sentrale lavlandsområdene. Dette språket er nærmest beslekta med den cholanske greina av språkfamilien, og har de moderne etterfølgerne chol, chorti og chontal.

Et gammelt yukatansk språk (forfaren til moderne yukatansk) er også gjenkjent i inskripsjoner, først og fremst fra [[Yucatánhalvøya]] og fra en seinere periode. Tre av fire bevarte mayakodekser er basert på yukatansk. Det er også hevda at noen inskripsjoner funnet i [[Chiapashøylanda]] kan være på et tzeltalansk språk, hvis moderne etterkommere er tzeltal og tzotzil.<ref>Kettunen og Helmke (2006), s. 12.</ref> Andre regionale varianter og dialekter er også hevda å ha blitt brukt, men disse er ennå ikke identifisert med sikkerhet.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/>

Bruk av og kunnskap om mayaskrifta fortsatte fram til den spanske invasjonen på 1500-tallet. Biskop [[Diego de Landa Calderón]] forbøy aktivt bruken av skriftspråket, noe som effektivt satte en stopper for den mesoamerikanske litterære tradisjonen på sitt eget skriftspråk, og han samarbeida med de spanske conquistadorene om å ødelegge de eksisterende tekstene som en del av arbeidet med å konvertere mayaene til kristendommen og føre dem vekk fra det han oppfatta som hedenskap. Seinere beskreiv han imidlertid bruken av mayaskrift i yukatanske religiøse skikker i boka ''[[Relación de las cosas de Yucatán]]''.

===Moderne rettskriving===
Siden kolonitida har praktisk talt alt som har blitt skrevet på mayiske språk, brukt [[Det latinske alfabetet|latinske bokstaver]]. Rettskrivinga var tidligere basert på spansk, og det er bare i de seinere åra at det har oppstått standardiserte rettskrivingskonvensjoner. De første generelt aksepterte standardene blei utarbeida for yukatansk av forfatterne og bidragsyterne til ''Diccionario Maya Cordemex'', et prosjekt leda av [[Alfredo Barrera Vásquez]], og som blei publisert første gang i 1980.<ref>''Cordemex'' inneholder en lang introduksjon om historia, viktigheten og ressurser til yukatansk maya, deriblant en oversikt over ortografien som blei brukt i prosjektet (ss. 39a–42a).</ref> Det guatemalanske akademiet for mayiske språk (ALMG), som blei grunnlagt i 1986, tilpassa deretter disse standardene til 22 mayiske språk (stort sett de som snakkes i Guatemala). Andre større mayaspråk, hovedsakelig i den meksikanske delstaten Chiapas, slik som tzotzil, tzeltal, chol og tojolabal, er ikke omfatta av disse standardene. Disse følger isteden ofte retningslinjene til Chiapas' delstatssenter for indiansk språk, kunst og litteratur (CELALI), som for eksempel skriver <ts> istedenfor <tz> (som gir «tseltal» og «tsotsil»). I Mexico har navn på arkeologiske steder og andre historiske navn beholdt ortografien fra kolonitida.

{| class="wikitable" style="text-align:center;" width="100%"
|+ ALMGs ortografi for [[fonem]]ene i mayiske språk
!colspan=6 width="30%"|Vokaler
!colspan=10|Konsonanter
|-
!ALMG !![[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] !!ALMG !!IPA !!{{ref label|kaqchikel|A|A}}ALMG!!{{ref label|kaqchikel|B|B}}IPA!!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA 
|-
|'''a'''||{{IPA|[a]}}
|'''aa''' ||{{IPA|[aː]}}
|'''ä''' ||{{IPA|[ɐ]}}
|'''b'''' ||{{IPA|[ɓ]}}
|'''b''' ||{{IPA|[b]}}
|'''ch''' ||{{IPA|[tʃ]}}
|'''ch' ''' ||{{IPA|[tʃʼ]}}
|'''h''' ||{{IPA|[h]}}
|-
|'''e''' ||{{IPA|[e]}}
|'''ee''' ||{{IPA|[eː]}}
|'''ë'''  ||{{IPA|[ə]}}
|'''j''' ||{{IPA|[x]}}
|'''k''' ||{{IPA|[k]}}
|'''k'''' ||{{IPA|[kʼ]}}
|'''l''' ||{{IPA|[l]}}
|'''m''' ||{{IPA|[m]}}
|-
|'''i''' ||{{IPA|[i]}}
|'''ii''' ||{{IPA|[iː]}}
|'''ï''' ||{{IPA|[ɪ]}}
|'''n''' ||{{IPA|[n]}}
|'''nh''' ||{{IPA|[ŋ]}}
|'''p''' ||{{IPA|[p]}}
|'''q''' ||{{IPA|[q]}}
|'''q'''' ||{{IPA|[qʼ]}}
|-
|'''o'''  ||{{IPA|[o]}}
|'''oo'''  ||{{IPA|[oː]}}
|'''ö''' ||{{IPA|[ʌ]}}
|'''r''' ||{{IPA|[r]}}
|'''s''' ||{{IPA|[s]}}
|'''t'''  ||{{IPA|[t]}}
|'''t'''' ||{{IPA|[tʼ]}}
|'''tz''' ||{{IPA|[ts]}}
|-
|'''u'''  ||{{IPA|[u]}}
|'''uu''' ||{{IPA|[uː]}}
|'''ü''' ||{{IPA|[ʊ]}}
|'''tz' ''' ||{{IPA|[tsʼ]}}
|'''w''' ||{{IPA|[w]}}
|'''x''' ||{{IPA|[ʃ]}}
|'''y''' ||{{IPA|[j]}}
|'''&nbsp;'&nbsp;''' ||{{IPA|[ʔ]}}
|-
|colspan=16 align=left Class="references-small"|
&nbsp;&nbsp;{{note label|kakchikel||A}}{{note label|kakchikel||B}}Disse vokalene brukes bare i kakchikel.<br />I tonespråk (først og fremst yukatansk) markeres høy tone med et aksenttegn, f.eks. <á> eller <ée>.
|}

For språka som skiller mellom [[palatoalveolare konsonanter|palatoalveolare]] og [[Retroflekse konsonanter|retroflekse]] affrikater og frikativer (mam, ixil, tektitansk, aguakatansk, kanjobal, jakaltekisk, akatansk og yukatansk), foreslår ALMG de følgende retningslinjene:

{| class="wikitable" style="text-align:center;" width="55%"
|+ ALMGs retningslinjer for palatoalveolare og retroflekse konsonanter
!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA
|-
|'''ch''' ||{{IPA|[tʃ]}}
|'''ch' ''' ||{{IPA|[tʃʼ]}}
|-
|'''tx'''||{{IPA|[tʂ]}}
|'''tx' '''||{{IPA|[tʂʼ]}}
|-
|'''xh''' ||{{IPA|[ʃ]}}
|'''x''' ||{{IPA|[ʂ]}}
|}

Et element i de reviderte ortografiene som ikke er allment akseptert, spesielt utafor Guatemala, er omskriving av egennavn (navn på landsbyer, kulturer og arkeologiske steder) til den nye normen. Cordemex har derfor fortsatt med å bruke betegnelsen «Yucatán» (istedenfor «Yukatan») i innledninga til ordboka si, til tross for at den nye rettskrivinga ikke bruker «c», og de fleste forskningspublikasjoner bruker også de opprinnelige skrivemåtene for arkeologiske steder og kulturer.