Redigerer Luster (avsnitt)

=== Senmiddelalderen ===
[[Fil:Hafslovatnet Norway.jpg|thumb|290px|Utsyn over [[Hafslovatnet]]{{foto|Peter John Acklam}}]]
Den store mannedauden i 1349 ble på mange måter et vendepunkt i Luster, som for resten av landet. Et samfunn som hadde vært gjennom en rik vekstperiode siden 600-tallet ble nå plutselig rammet av en pest, som har fått navnet «mannedauden» eller «svartedauden». Hvor mange som døde i Luster av denne første pesten er ukjent, men et sted mellom en tredel og halvparten er nok et rimelig overslag. Pesten i 1349 ble den første av pestene som kom med jevne mellomrom fram til ut på 1600-tallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Folketallet tok trolig ikke til å øke igjen før i første halvdel av 1500-tallet. 
Vi vet ikke sikkert hvorledes folketallet utviklet seg. Før 1349 var det om lag 200 garder som var i bruk i Luster, mens det i 1522 bare var 66 garder som fortsatt var i bruk. Pestene var en katastrofe. Da bunnen nås en gang på slutten av 1400-tallet eller i begynnelsen på 1500-tallet var jordbruksproduksjonen 10-15% av det den var før 1349. Det var store forskjeller i Luster og store områder lå øde. I 1522 var nok følgende bygder øde: Fortunsdalen, muligens med unntak av Berge og Søvde, Mørkrisdalen, Dalsdalen, Engjadalen, Jostedalen, Vigdalen, Leirdalen, Mollandsmarki og Veitastrondi.

Mellom 1522 og 1563 er det en betydelig nyrydding av smågarder. Folkeøkningen kom i hovedsak i Fortunsdalen og Dalsdalen som ble bebygd igjen i denne perioden. I perioden 1563-1600 var det en stor økningen i nye garder. Årsaken var i hovedsak nyryddingen i Jostedalen.
På 1500-tallet er Luster hjemstedet for flere [[adel]]sfamilier som [[Kruckow-ætten|Kruckow]], [[Teiste]] og [[Benkestokk]], med riksråden [[Johan Kruckow]] som den mest kjente enkeltpersonen.