Redigerer Linux (avsnitt)

===Programmering===
I et visst antall år ble Linux utviklet i mangt og meget av [[Programmering|programmerere]] som skrev programmer og funksjoner for å oppfylle sine egne behov, og det er først de senere årene som fokus har blitt lagt på å skape et anvendbart operativsystem for alle og enhver. Dette er noe av bakgrunnen for at det finnes mange programmer for utvikling, og støtte for et utall [[programmeringsspråk]].

====Kompilerbare språk====
{{Utdypende|GCC}}
[[GNU Compiler Collection]] er en samling [[kompilator]]er og tilhørende programmer som kan kompilere et antall ulike programmeringsspråk, som C, C++ (G++), Java (GCJ), Ada (GNAT), Objective-C, Objective-C++ og Fortran (GFortran). Det er også tilgjengelig støtte for Modula-2, Modula-3, Pascal, PL/I, D, Mercury, VHDL gjennom utvidelser. Selv om det finnes flere kompilatorer tilgjengelig for Linux, har GCC blitt standarden, og følger med alle Linux-distribusjoner.

En vanlig installasjon av Linux kommer også støtte for en lang rekke med frie skall-skript, blant andre, BASH, DASH, RC, BeanShell, Python skall, Ruby skall, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH.

Kombinasjonen av alle disse [[fri programvare|frie]] verktøyene gjør Linux til en egnet plattform for programmering og programvare-utvikling.

====Skriptspråk====
Linux, som alle UNIX-like miljøer har en sterk tradisjon for å bruke [[skriptspråk]] for å gjøre arbeidet og livet lettere. Skript er programmer som er skrevet i språk som kan tolkes under kjøringen, hvilket gir et langsommere program, men mye mer fleksibel og effektiv utvikling. Kjente eksempler som det finnes støtte for i Linux er [[Perl]], [[Python]] og [[Ruby]], men også mindre kjente skriptspråk som  BASH, DASH, RC, BeanShell, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH finnes det støtte for.

====Programmering for Internett====
[[Fil:Nvu Svenska Wikipedia.png|thumb|Nvu som redigerer svensk wikipedias hovedside.]]
Da [[Internett]] ble vanligere{{Når}}, begynte mange å bruke skript for å skape dynamiske nettsider og koble innholdet til databaser og logikk. Dette er fortsatt vanlig, selv om spesialiserte språk som [[PHP]] har blitt vanligere. Linux og Perl, Python eller PHP, sammen med [[vevtjener]]en [[Apache HTTP Server|Apache]] og [[database]]tjeneren [[MySQL]] blir ofte forkortet til [[LAMP]] og er en av de vanligste plattformene for [[vevhotell]] og [[nettside]]r. Nå for tiden skrives til og med ganske mange programmer direkte i skriptspråk, da det finnes koblinger til forhåndskompilerte grafikk- og vindusbiblioteker, og selve logikken som skriptet har ansvaret for utgjør en forsvinnende liten del av kjøretiden. For de som av en eller annen grunn sverger til asp, finnes dessuten [[Mono (programvare)|Mono]].

====Utviklingsmiljøer og andre programmer====
Samtidig finnes det kraftige frie programmeringsverktøy, slik som [[Emacs]] og [[Vim]], og nyere integrerte utviklingsmiljø, slik som [[KDevelop]], [[MonoDevelop]], [[Eclipse]], [[Gambas]]. En standard [[Linux Mint]]-installasjon hadde i november 2014 rundt {{Formatnum:46000}} tilgjengelige støttebibliotek via [[pakkesystem]]et.

Det finnes et antall utviklingsmiljø for Linux, blant andre [[KDevelop]], [[MonoDevelop]], [[Eclipse]], [[Anjunta]] og [[Gambas]], selv om mange isteden anvender seg av avanserte [[tekstbehandling|tekstredigerere]] som [[Emacs]], [[Vim]] og [[Kate]].

For å jobbe med [[HTML]] og designe nettsider finnes [[Nvu]] og [[Quanta Plus]], som kan jobbe med [[WYSIWYG]] («hva du ser er hva du får») eller direkte med koden, eller veksle mellom disse metodene. For den som bare vil skrive ren kode direkte, finnes blant annet [[Bluefish]] som har mange funksjoner for HTML og PHP. Dessuten har de fleste avanserte tekstredigeringsprogrammene mer eller mindre støtte for dette.