Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

== 1976: Avslutningen ==
Den [[8. januar]] [[1976]] døde Zhou Enlai av [[kreft]]. Neste dag ble Beijings [[monumentet for folkets helter|monument til folkets helter]] raskt overfylt av kranser som uttrykk for folkets sorg. Noe slikt hadde man ikke sett før. Den 15. januar ble Zhou begravet, og det ble nødvendig med sørgehøytideligheter landet rundt. Firerbanden, som kontrollerte massemediene, ble forskrekket over de spontane sørgemanifestasjonene som gikk langt over det nivå som de mente den offentlige sorg skulle ligge på. De ila sanksjoner: Det skulle ikke være tillatt å bære sorte bånd eller hvite blomster, og andre sørgemanifestasjoner enn de statsorganiserte ble også forbudt.

I februar begynte firerbanden å sikte seg inn mot sin siste seriøse politiske motstander, visestatsminister Deng Xiaoping. Deng ble igjen fratatt alle verv innenfor og utenfor Partiet. Men Mao valgte ikke noen fra firerbanden til å bli ny statsminister; i stedet falt valget på den relativt ukjente [[Hua Guofeng]].

Den [[5. april]] feiret landet [[Qingmingfestivalen]], som er en tradisjonell sørgemarkering for de avdøde. Folk hadde siden utgangen av mars samlet seg på [[Den himmelske freds plass]] for å sørge over Zhou Enlai. Samtidig kom et sinne mot firerbanden til uttrykk blant annet gjennom veggaviser. Den 5. mars var rundt to millioner mennesker samlet på og rundt Den himmelske freds plass, og forsamlingen utviklet seg til en protestdemonstrasjon mot firerbanden. Firerbanden fikk politiet til å gripe inn, jage bort folk og fjerne kranser og kritiske budskap. De pekte mot Deng Xiaoping som bakmann for dette utbrudd av folkelig misnøye. Denne hendelsen ble senere offisielt politisk omvurdert vinteren 1978, og ble kjent som [[Tiananmenhendelsen]].

Den [[9. september]] [[1976]] døde Mao Zedong. Han hadde vært syk i svært lang tid; allerede [[Nixons besøk i Kina i 1972|under Nixons besøk i 1972]] var han alvorlig svekket, skjønt hans skjørhet ble holdt skjult for befolkningen så lenge man bare kunne. Maos bilde fra kulturrevolusjonen fremstilte ham som en foregangsmann og en folkets mann som gjerne blandet seg i folkemengdene. For folk flest symboliserte Maos død et stort tap for det nye Kinas sosialistiske fundament. Da hans død ble bekjentgjort utpå ettermiddagen den 9. september i en pressemelding med navn «Melding fra Det kinesiske kommunistpartis sentralkomité, den nasjonale folkekongressen, [[Folkerepublikken Kinas statsråd|statsrådet]] og CMC til alle i militæret og Partiet og til hele det kinesiske folk»<ref>[http://news.sina.com.cn/c/144508.html People's Daily: September 10, 1976 1976.9.10 毛主席逝世--中共中央等告全国人民书] retrieved from SINA.com</ref>, brøt hele nasjonen sammen i spontane sorgutbrudd. Forretninger og offentlige kontorer holdt stengt i vel en uke.

Før han døde hadde Mao skrevet en lapp til Hua Guofeng der det stod «Med deg ved makten faller jeg til ro». Dermed ble Hua Partiets neste formann. Før dette hadde man jevnt over vurdert Hua som en mann uten politiske ferdigheter eller ambisjoner, og dermed som ingen trussel mot firerbanden hva gjaldt maktoverdragelsen som ville komme. Men influert av ledende generaler som [[Ye Jianying]], og delvis influert av Deng Xiaoping, og med hærens støtte, beordret Hua etter Maos død at firerbanden ble arrestert. Den [[10. oktober]] arresterte det 8341. spesialregiment alle medlemmene av firerbanden.