Redigerer Konrad Adenauer (avsnitt)

=== Avvisningen av motstandsbevegelsen, synet på fremtiden ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-21910-0004, Bonn, Kabinett Adenauer II, Gruppenbild.jpg|miniatyr|[[Jakob Kaiser]] (nr. 2 fra venstre) forsøkte å få Adenauer med i motstandsbevegelsen, men Adenauer avslo. Bilde av [[Adenauer II|Adenauers andre regjering]] (1953-1957). Adenauer nr. 3 fra høyre. {{Byline|Bundesarchiv}}]]
Konrad Adenauer avviste å ha noe med motstandsbevegelsen å gjøre, enda han ble oppsøkt av ulike grupper flere ganger. [[Jakob Kaiser]] var blant de drivende krefter i arbeidet med å få Adenauer med.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=311|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Die treibende Kraft, auch Adenauer in den Widerstand einzubeziehen, war Jakob Kaiser}}</ref> Sommeren 1936 ble Adenauer oppsøkt av Kaiser, sammen med [[Paul Franken (historiker)|Paul Franken]] og den kristne fagforeningsmannen [[Heinrich Körner]]. Kaiser og Adenauer var enige om at nazidiktaturet ville føre til krig og dermed til en katastrofe. Kaiser mente imidlertid at [[Wehrmacht]] ville kunne spille en aktiv rolle ved motstand mot diktaturet. Adenauer hadde lite til overs for militære og stilte et spørsmål tilbake: – Har De noen gang opplevd en general som ter seg på en klok måte?<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=312|sider=|kapittel=– Haben Sie schon einmal einen General mit einem klugen Gesicht gesehen?}}</ref> 

Et militærkupp anså Adenauer som meningsløst, samtidig som han forsåvidt ikke tiltrodde de militære evnen til å gjennomføre noe slikt kupp. Adenauer traff også to ganger, i perioden 1942 til 1944 kommunister fra motstandsbevegelsen. Hans holdning var den samme; han avviste å delta.

Adenauer holdt seg imidlertid godt orientert om motstandsbevegelsen gjennom sin gamle venn fra studentforeningen, Paul Franken. Etter at Franken var blitt kjent av Gestapo, foregikk møtene mellom ham og Adenauer i skjul hos tannlege Joseph Vollmar i Bonn. Tannlegekontoret hadde to utganger. Adenauer kjente Vollmar fra oppholdet i Maria Laach. Adenauer kontrollerte Frankens omgang, og forbød ham for eksempel å ha kontakt med [[Carl Friedrich Goerdeler]], som han anså som politisk inkompetent. Franken uttrykte senere at dette kanskje reddet hans liv, ved at han ikke hadde vært nevnt i notatbøkene til Goerdeler, som senere ble henrettet.

Som forklaring på Adenauers motvilje mot å holde kontakt med motstandsbevegelsen, er det fremholdt at han ganske enkelt ikke hadde noen interesse i å opprettholde og redde Tyskland slik det nå var blitt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=316|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Der tiefere Grund für Adenauers strikte Entaltsamkeit hat wohl seine letzte Ursache darin, dass er an der Erhaltung und Rettung dieses States nicht mehr interessiert war.}}</ref> Han mente at krigen måtte føres til ende, slik at landet deretter kunne begynne på nytt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=314|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Seiner Meinung nach mußte der Krieg bis zum bitteren Ende geführt werden, er mußte ausbrennen und damit dieses Kapitel deutscher Geschichte abschließen}}</ref>

Hva Adenauer tenkte om Tyskland etter krigen er lite kjent, selv om kildene finnes - i [[Vatikanstaten|Vatikanet]]. Paul Franken brakte notater fra sine samtaler med Adenauer på tannlege Vollmars kontor til Roma. Adenauer tenkte seg antakelig et mindre vesttysk rike, som skulle være et bolverk mot Østen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=316|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=A ...doch Dreher weiss aus den Interviews mit Franken zu berichten: Aber dass es ein katholisch Geführtes Kleinreich im Westen, ein Bollwerk gegen den Osten sein sollte, das war Gemeingut der Anschauungen Adenauers vor und nach 1945.}}</ref> Han tenkte seg en vesttysk forbundsstat, demokratisk og føderalistisk. Staten skulle gå fra [[Weser]] til [[Bergstraße]] og til grensen for [[Elsass-Lothringen]].