Redigerer Holocaust (avsnitt)

====Generalguvernementet====
{{se også|Generalguvernementet|Aksjon Reinhardt}}
[[Fil:General Government for the occupied Polish territories (1941).png|miniatyr|Generalguvernementet etter invasjonen av Sovjetunionen da Galicia (øst for den grønne linjen) med Lemberg ([[Lwów]]) ble besatt.]]
[[Hans Frank]] administrerte en del av det okkuperte Polen som ''[[Generalguvernementet]]''. I hvert av de fire distriktene i Generalguvernementet (Krakow, Warszawa, Radom og Lublin) ble det etablert ''[[Volksdeuscher Selbstschutz|Selbstschutz]]''-enheter under SS- og politilederen. Disse «selvforsvarsenhetene» ble bemannet med etnisk tyske lokale innbyggere. [[Odilo Globocnik]], SS- og politisjef i [[Lublin]]-distriktet, lot disse Selbstschutz-mennene drive brutal undertrykking av sivilbefolkningen, særlig jødiske polakker. Allerede i 1940 forsynte Selbstchutz-folk seg av eiendeler tilhørende jøder i Lublin og drev irregulær handel med tyvgodset. Mannskap fra disse enhetene brukte Globocnik senere i Aksjon Reinhard. I oktober 1941 beordret Globocnik SS-offiseren Karl Streiber til å anlegge en treningsleir ved byen [[Trawniki]], ''SS-Ausbildungs- und Arbeitslager Trawniki''. I Trawniki-leiren ble sovjetiske (hovedsakelig [[ukraina|ukrainske]]) og [[baltikum|baltiske]] krigsfanger omskolerte til en reservepolitistyrke, ''Trawnikimänner'', under Globocniks kommando. [[John Demjanjuk]] var blant disse.<ref name="Black" /><ref>Perz (2015) s. 402.</ref> Globocnik forsøkte å gjennomføre ''[[Generalplan Ost]]'' og snakket i 1940 om behovet for å bosette tyske gårdbrukere i Generalguvernementet som bolverk mot østlig påvirkning. Han arbeidet for å gjøre Lublin til et tysk bosettingsområde. Sent på høsten 1941 tømte han åtte landsbyer i [[Zamość]]-området for polske innbyggere.<ref name="Housden">Housden, M. (2003). ''Hans Frank: Lebensraum and the Holocaust.'' Springer.</ref> Globocnik arbeidet for at Lublin skulle ha den første rent tyske bosettingen i det østlige Polen, etter instruks fra Himmler. Tanken var å forflytte etnisk polske, og internere og drepe jødene, slik at det ble plass til tyske bosettere (særlig fra [[Volhynia]]). Fra november 1942 til sommeren 1943 hadde Globocniks menn fordrevet {{formatnum:100000}} beboere i 300 landsbyer for å gi plass til tyske bosettere. Enkelte innbyggere endte i [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]] eller [[Auschwitz]].<ref name="Mazower" /><ref name="Black" /> 

I Lublin ansatte Globocnik østerrikere i nesten alle viktige stillinger og mange var Globocniks gamle kamerater.<ref>Perz (2015) s. 400-402.</ref> [[Hermann Höfle]] var hans nestkommanderende under Aksjon Reinhardt.<ref name="Webb" /> [[Amon Göth]] fra [[Wien]] arbeidet i staben sammen med Höfle før han flyttet til [[Płaszów konsentrasjonsleir|Płaszów]]. Bygningsingeniøren [[Richard Thomalla]] kom fra [[Øvre Schlesien]] og ledet arbeidet med oppføring av de tre rene dødsleirene.<ref>Perz (2015) s. 401-402.</ref> [[Franz Stangl]] var en nær medarbeider. [[Ernst Lerch]] fra [[Klagenfurt]] var Globocniks personlige [[adjutant]]. Globocnik rekrutterte folk med erfaring fra [[Aktion T4|T4]] til drapsanleggene i det okkuperte Polen blant andre Franz Stangl. Den første gruppen på et titalls T4-folk, inkludert [[Christian Wirth]] og Josef Oberhauser, kom til Lublin oktober-desember 1941. I løpet av de første månedene i 1942 kom ytterligere mannskap fra T4. [[Viktor Brack]] besøkte Lublin i mai 1942 og diskuterte hvordan T4 kunne bidra til å utrydde jødene. Globocnik ba om å få flere T4-folk til disposisjon. T4-mannskapet var fritatt fra tjeneste nær fronten i øst av frykt for at de skulle bli tatt til fange og avsløre T4. I forbindelse med Aksjon Reinhardt sto de under Globocniks kommando og hadde SS-uniform, men fikk lønn fra T4 og reiste på ferie til T4s feriested i Østerrike.<ref name="Arad2018" /> Ved Globocniks hovedkvarter var det perioder omkring 300 personer utlånt fra blant annet T4. I tillegg var det flere tusen Trawniki-menn som voktet drapsanleggene.<ref>Perz (2015) s. 402-405.</ref>

[[Konsentrasjonsleiren Belzec]] var den første tillintetgjørelsesleiren i [[Generalguvernementet]] og var i drift fra mars 1942. I Belzec ble fangene drept i et gasskammer med eksos fra en dieselmotor, og likene ble lagt i massegraver. Belzec var den første leiren med faste gasskamre som var utformet som et slags badehus.<ref name=Hohne/> [[Sobibór]] var i drift fra april 1942, og der ble det også brukt eksos i gasskamrene, men likene ble brent. Den første [[Auschwitz]]-leiren var i drift som fangeleir fra 1940, og den første store fangetransporten dit var politiske fanger og polske motstandsfolk den 14. juni. Auschwitz II (Birkenau) ble anlagt fra oktober 1941 for å avlaste den opprinnelige leiren. De første fangene i Birkenau var krigsfanger fra felttoget i Sovjetunionen. Gasskamrene i Birkenau var klare til bruk i mars 1942, og der ble [[Zyklon B]] tatt i bruk til avliving av fangene. I [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]] ble også Zyklon B brukt i gasskamre som var klare i september 1942.

[[Fil:Askaris im Warschauer Getto - 1943.jpg|miniatyr|To bevæpnede ''Trawnikimänner'', østeuropeere i tysk tjeneste, foran drepte jøder i Warszawagettoen. Foto fra rapport utarbeidet av [[Jürgen Stroop]] til Himmler i 1943 med tittelen ''Es gibt keinen jüdischen Wohnbezirk in Warschau mehr!''.]]
Eutanasiekspertene fra T4 medvirket til utforming av drapsleiren [[Sobibór]] og den var i drift i slutten av april 1942. I [[Treblinka]] nær Warszawa ble den tredje drapsleiren satt opp tidlig på sommeren 1942. Små transittleirer ble satt opp nær hovedleirene og disse hadde ukrainske vakter. Belzec, Sobibór og Treblinka var små anlegg. Belzec var om lag 200 meter bred og 250 lang i et tynt befolket område med god jernbaneforbindelse. I Belzec fantes stort sett bare selve drapsanlegget (mottakelsesområdet, avkledningsrom og gasskamrene) samt innkvartering for vakter og jødiske tvangsarbeidere som håndtere likene. De små leirene skulle være hemmelige, men lokalbefolkningen kjente lukten og forsto hva som foregikk.<ref name="Mazower" /> 

Treblinka og Sobibór ble anlagt våren 1942, noe som ifølge Longerich tyder på at Globocnik senhøstes 1941 ikke hadde fått ordre om å forberede drap på alle jødene i Generalguvernementet. Himmler møtte 20. oktober 1941 [[Jozef Tiso]], [[Vojtech Tuka]] og [[Alexander Mach]] fra [[Republikken Slovakia]]. De slovakiske lederne tok med glede i mot Himmlers tilbud om å deportere jødene fra Slovakia og dette kan ha vært bakgrunnen for anlegg av en utryddelsesleir nummer to ved Lublin, Sobibor.<ref name="Longerich" /> Opprinnelig var det bare jøder som ikke var av verdi som arbeidskraft som skulle likvideres. Trolig var det i april eller mai 1942 at Globocnik fikk ordre om systematisk å drepe alle jødene i området.<ref>Longerich, 2010.</ref>

I juni 1942 uttrykte Globocnik at aksjonen mot jødene måtte gjennomføres så raskt som mulig slik at man ikke ble «stående midt opp i det» dersom det av en eller annen grunn ble stans i arbeidet. Himmler hadde også uttrykt at hurtighet var viktig for å kunne skjule det som foregikk. Himmler besøkte Globocnik i Lublin 19. juli 1942 og sa klart i fra at han ønsket total rengjøring (''totale Bereinigung'') i Polen; Himmler ville ha «forflytningen» (det vil si utryddelse) av jøder fullført innen 31. desember 1942 og på den datoen skulle det ikke være noen jøder igjen i Generalguvernementet bortsett fra i interneringsleirer. Himmlers ordre ble ikke fullstendig gjennomført, men ble fulgt av sterk opptrapping av drapstakten og innledet den mest dødelig fasen av Holocaust. Fra tidlig 1942 til februar 1943 falt antallet levende jøder i det vestlige og sentrale Polen med 1,75 millioner. Ved slutten av 1942 falt drapstakten trolig fordi det var få jøder igjen i Generalguvernementet.<ref name="Browning1996">Browning, C. R. (1996). A final Hitler decision for the “Final Solution”? The Riegner telegram reconsidered. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(1), 3-10.</ref><ref name="Stone" />

Drapstakten avtok omkring årsskiftet 1942-1943. I Belzec var drapsvirksomheten stanset, mens i Sobibór og Treblinka ble det trappet ned vinteren 1943 etter at holocaust i Generalguvernementet nesten var fullført. Leirene skulle stenges så snart alle lik var brent og sporene etter forbrytelsen var skjult. Himmler ga 5. juli 1943 ordre om at Sobibór ikke skulle avvikles, men omgjøres til en konsentrasjonsleir og lager for ammunisjon.<ref name="Arad2018" />

''[[Aktion Erntefest]]'' («operasjon høstfest») ble gjennomført 3. november 1943. Da ble {{formatnum:43000}} jøder i slaveleirene Trawniki og Poniatowa (i Lublin-distriktet) og Majdanek drept - de ble skutt med maskingevær i massegraver. Operasjonen omfattet de gjenværende {{formatnum:18000}} jødene i Majdanek. Denne operasjonen avsluttet Operasjon Reinhard, den utslettet de gjenværende jødene i Lublin-området og var det største antallet drept av tyske styrker i en enkelt operasjon. Etter opprør i Warszawa, Bialystok, Treblinka og Sobior tidligere i 1943 bestemt SS å eliminere jødene i Lublin og omland. [[Jakob Sporrenberg]] planla og ledet operasjonen.<ref>Edelheit, A. (2018). ''History of the Holocaust: a handbook and dictionary''. Routledge.</ref><ref>Fischel, J. R. (2010). ''Historical dictionary of the Holocaust'' (Vol. 42). Scarecrow Press.</ref><ref>Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref>