Redigerer Gotisk arkitektur (avsnitt)

=== Mellom-Europa ===
[[Fil:Koelner Dom Innenraum.jpg|thumb|Kølnerdomen]] Tyskland, Østerrike, Sveits og Tsjekkia inngikk i middelalderen i Det tysk-romerske riket. Fra 1000-tallet av hadde det utviklet seg en betydningsfull romansk arkitektur i dette området, og interessen for de strukturelle nyvinningene var laber.

==== Gotikken vinner innpass ====
Domkirken i Magdeburg (fra 1209) og den store klosterkirken i Limburg an der Lahn (fra 1211) er de tidligste eksemplene på gotisk arkitektur i Tyskland. Imidlertid bruker ikke disse byggene alle mulighetene som gotikken gir, og må dermed ses på som overgangsfenomener. De tidligste eksemplene på fullt ut gotiske byggverk er Elisabethkirche i [[Marburg]] og Liebfrauenkirche i Trier (begge fra 1235). Begge er svært inspirerte av samtidig fransk arkitektur, men oppviser også nyvinninger; Elisabethkirche har sideskip like høye som hovedskipet, mens Liebfrauenkirche er en sentralkirke. Skipet i [[Strasbourg]]-katedralen (byen var da tysk) ble også påbegynt i 1235 i den samtidige franske stilen.

==== 2. generasjon tysk gotikk ====
Før 1250 har tyskerne imidlertid trykket gotisk arkitektur til sitt bryst, og i 1248 blir [[Kölnerdomen|Kølnerdomen]] påbegynt under inspirasjon fra Amiens-katedralen. Kølnerdomen blir bygd på gjennom hele middelalderen, men hovedskipet er langt fra fullført når religionskrigene på 1500-tallet setter en stopper for aktivitetene. St. Vitus-katedralen i [[Praha]] ble også påbegynt etter franske idealer midt på 1300-tallet. Mer selvstendig og oppfinnsom er [[Freiburg im Breisgau|Freiburger]] Münster, hvor modellen med ett mektig vesttårn plassert for enden av skipet utvikles. Domkirken i [[Regensburg]] (fra 1275) utvikler et høykor uten koromgang, hvilket vil si at vinduene går fra gulv til tak i koret.

==== Nyvinninger på 1300-tallet ====
[[Fil:Franziskanerkirche Salzburg Altar.jpg|thumb| Koret i Franziskanerkirche i [[Salzburg]]]]Domkirken i [[Aachen]] fra 800-tallet fikk fra 1335 et nytt, mektig kor inspirert av både Kølnerdomen og Sainte-Chapelle hvor veggene var oppløst i store vindusåpninger. Wiesenkirche i [[Soest]] ([[Westfalen]]) fra 1300-tallet var imidlertid en kirke med sideskip som var like brede og høye som hovedskipet, og som dermed skapte et stort, enhetlig rom i kirken. Dette kalles ''Hallenkirche'', [[kirke|hallkirke]]. Nok et eksempel på dette er [[Stephansdom]]en i [[Wien]], hvor skipet fra 1300-tallet er et tilbygg til et mer alminnelig treskipet kor fra siste halvdel av 1200-tallet. St. Barbarakirken i [[Kutná Hora]] i [[Tsjekkia]] er både særpreget og original i uttrykket.

==== Tysk sengotikk ====
I tida fra kort før 1400 og fram til slutten av middelalderen var Det tysk-romerske riket blant de mest nyskapende områdene for gotisk arktitektur, og byggevirksomheten var stor i de rike handelsbyene.

Hallkirke-prinsippet ble brukt gjennom hele 1400-tallet, blant annet i flere sørtyske bykirker. Blant de mest betydningsfulle er Heiligenkreuzkirche i [[Schwäbisch Gmünd]], Spitalkirche i [[Landshut]], Franziskanerkirche i [[Nürnberg]] og flere. Domkirken i [[Ulm]] beholder derimot basilika-formen. Hvelvene i perioden har en fantasifull og intrikat utforming.

==== Mursteinsgotikk ====
Ved [[Østersjøen]] førte bruken av [[tegl]] til en forenklet gotikk, og eksempler på dette er Mariakirkene i [[Lübeck]] og [[Gdańsk]], samt klosterkirken i Bad Doberan ([[Mecklenburg-Vorpommern]]). Mursteinsgotikken kan ellers studeres i en lang rekke byer langs Østersjøen, slik som [[Wismar]], [[Rostock]] og [[Stralsund]]. Også i [[Bayern]] var tegl et foretrukket materiale, slik som [[Frauenkirche (München)|Frauenkirche]] i [[München]]. Tegl som materiale er lett å bygge med, men egner seg dårlig til utskjæringer og dekorasjoner. De gotiske mursteinskirkene har derfor et enklere, mindre dekorert interiør.