Redigerer Etiopia (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:BegenaTemam.jpg|thumb|upright|[[Begena]].]]
[[Fil:National museum of Ethiopia New facility.JPG|thumb|upright|Nasjonalmuseet, med utstillingslokaler bak til venstre og kontorlokaler til høyre.]]
[[Fil:Alicha 1.jpg|thumb|upright|Stuingen [[wat]] og det lefseaktige brødet injera er typisk for det etiopiske kjøkken.]]
[[Fil:Osaka07 D8A W5000M winner celebrating.jpg|thumb|upright|[[Meseret Defar]] under [[VM i friidrett 2007]].]]
=== Litteratur og skriftkultur ===
Etiopia er et av de landene i Afrika som har den lengste sammenhengende skriftkulturen, trolig fordi kristendommen, med sin tekstbaserte virksomhet, tidlig fikk fotfeste i landet. Allerede omkring år 350 ble [[kristendom]] statsreligion i det daværende [[kongeriket Aksum]], og [[den etiopisk-ortodokse kirke]] har fortsatt oppslutning fra 43&nbsp;% av innbyggerne. Den første bibeloversettelsen kan trolig dateres til 400-tallet. De eldste kjente manuskriptene er fra 1300-tallet, og særlig kan nevnes ''[[Kebra Nagast]]'' (ca. 1320), en tekst som gjennom sagn og teologi knytter den etiopiske kongeslekten til [[Kong Salomo]]. Den noe eldre teksten ''[[Fetha Nagast]]'' er en kirkerettslig, sivil- og statsrettslig tekst, datert til rundt 1240. Kirkespråket har inntil nylig vært [[geez]].<ref name="SNL" />

Den første litteraturen på folkespråket [[amharisk]] er fra tidlig 1900-tall. En av de første romanene er ''Lebb wallad tarik'' (1908), en læretekst av [[Afawarq Gabre Yesus]]. Senere forfattere er [[Menghistu Lemma]] (1925–88), [[Ashenafi Kebede]] (1937–98), [[Sahle Sellasie]] (født 1936), [[Daniachew Worku]] (født 1936) og [[Abbe Gubegna]] (født 1934). Vanlige tema i 1900-tallets litteratur var etiopisk historie og samtid. Etter keiserrikets fall i 1974 har litteraturen hatt dårligere kår, både på grunn av sensur og landets generelt dårlig sosiale og økonomiske situasjon.<ref name="SNL" /> [[Maaza Mengiste]] (født 1971) er en eksiletiopisk forfatter bosatt i USA.

=== Musikk og teater ===
Tradisjonell etiopisk musikk preges av kulturmøtet mellom [[arabisk musikk]] og [[afrikansk musikk]]. I vest er afrikansk flerstemmighet utbredt, mens de muslimske folkegruppene i øst bruker tradisjonelle arabiske musikkuttrykk.<ref name="SNL" /> Etiopisk kristen musikk regnes som en arv fra den halvt legendariske St. Yared fra 500-tallet. [[Amharer]]ne har preget kirkens liturgi, som bruker ornamentert énstemmig sang til rytmeinstrumenter. [[Begena]] er en tistrenget [[lyre]] som er særegen for de nordlige høylandsområdene i Etiopia og Eritrea. Den er et finkulturinstrument som ofte spilles meditativt eller til religiøse tekster.

Den muslimske musikkstilen [[manzuma]] er utviklet i den nordøstlige delen av landet, og har bredt seg. Opprinnelig ble den sunget på amharisk, men i de vestlige delene av landet synges manzuma også på [[oromo]].

Innen moderne musikk er [[Aster Aweke]] og [[Ejigayehu Shibabaw]] blant de mest kjente artistene. 

Fra biskoppelige bannbuller fra 500-tallet vet man at det fantes skuespillere i landet allerede den gang. Moderne teater kom til landet i 1916. Etter 1960 utviklet det seg en samfunnskritisk dramatisk tradisjon, skrevet og regissert av blant annet den USA-utdannede [[Tesfaye Gessesse]].<ref name="SNL" />

=== Kunst og museer ===
[[Etiopias nasjonalmuseum]] i Addis Abeba regner sin historie tilbake til en utstilling med historiske drakter i 1936. Museet ble etablert i 1958, i og med et arkeologisk institutt, og fikk sin nåværende form i 1976 da et direktorat for kulturminnevern ble opprettet. Museet har fire avdelinger: en for [[arkeologi]] og [[paleoantropologi]] (hvor blant annet [[Lucy (Australopithecus)|Lucy]] er utstilt), en historisk avdeling med middelalderhistorie og kongehistorie, en avdeling for billedkunst (blant annet med arbeider av [[Afewerk Tekle]]) og en etnografisk avdeling.

Den eldste bevarte billedkunsten er kirkemalerier og [[Ikon (kristendom)|ikon]]er, noen av dem fra helt tilbake til 1300-tallet. Påvirkningen fra [[bysantinsk kunst]] er påtagelig.<ref name="SNL" />

De ni [[verdensarv]]stedene i landet omfatter både natur- og kulturminner. I [[Aksum]] finnes ruiner og obelisker etter [[kongeriket Aksum]] fra 300–1100-tallet; i [[Gonder]] ligger den originale borgen [[Fasil Ghebbi]] med en arkitektur preget av kulturmøter; i den østlige byen [[Harar]] er det den befestede gamlebyen som er vernet. Stelene i [[Tiya]] er minner fra en ukjent forhistorisk kultur, mens [[Konsos kulturlandskap]] gjenspeiler en nyere åkerbrukskultur. Landets mest berømte kulturminne er [[Kirkene i Lalibela]], som ble hugget ut av fjellet på 1200-tallet.

=== Mat og drikke ===
Det etiopiske kjøkkenet preges av krydrede grønnsaks- og kjøttretter. En vanlig rett er [[wat]], en stuing servert på et tynt [[surdeig]]sbrød kalt [[injera]]. Brødet lages av [[teff]]mel. Retten serveres vanligvis uten bestikk, og man bruker brødet til å plukke opp mat fra tallerkenen.

Etioperne bruker sjelden [[svinekjøtt]], ettersom de fleste er ortodokse kristne, muslimer eller jøder. [[Den etiopisk-ortodokse kirke]] foreskriver ukentlige [[faste]]dager i tillegg til [[fastetiden]], og dette har bidratt til å utvikle en kultur for vegetarretter, og flere typer matolje: [[sesam]]olje, [[saflor]]olje og nuug.

En vanlig drikk i Etiopia er [[tej]], som blir laget av honning og vann. Den har et alkoholinnhold på et sted mellom 6 og 11&nbsp;% og blir fremstilt av ''Gesho'' (''[[Rhamnus prinoides]]''), som tilhører [[geitvedslekten]]. I [[de etiopiske høylandene]] drikkes det ofte et øl kalt talla, som blir laget av [[teff]].<ref>Harry Kloman, [http://www.pitt.edu/~kloman/tej.html «All about Tej»], besøkt 4. november 2011.</ref><ref>Eike Haberland, «Honigbier in Äthiopien», i: ''Rausch und Realität. Drogen im Kulturvergleich.'' Köln 1981, s. 170–173.</ref><ref>Bekele Bahiru, Tetenike Mehari og Mogessie Ashenafi. «[http://www.bioline.org.br/request?ft01028 Chemical and nutritional properties of ''‘tej’'', an indigenous Ethiopian honey wine: variations within and between production units]», ''The Journal of Food Technology in Africa'', 6.3 (2001), 104–108.</ref>

=== Idrett ===
{{Se også|Etiopia under OL|:Kategori:Etiopiske sportsutøvere}}
Etiopia er særlig kjent for sine [[mellomdistanseløp|mellomdistanse]]- og [[langdistanseløp]]ere, som regelmessig er blant verdens beste. Den første var [[Abebe Bikila]] som ble den første afrikaneren som vant et OL-gull; i [[Friidrett_under_Sommer-OL_1960#Maraton|maraton]] under [[Sommer-OL 1960]]<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter=[[Svein Sæter]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=2009
  | artikkel=
  | tittel=Draumen om Abebe Bikila : reisebrev frå Etiopia
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Samlaget
  | side=
  | isbn=978-82-521-7521-9
  | id=
  | språk= 
  | kommentar=
  | url=
 }}<br />Svein Sæter. «Berrfotrevolusjonen». I: ''[[Syn og Segn]]'', nr 4, 2010</ref>. [[Haile Gebrselassie]], [[Kenenisa Bekele]], [[Miruts Yifter]] og [[Meseret Defar]] er noen av de fremste utøverne.

Landet deltok første gang i [[De olympiske leker]] i [[Sommer-OL 1956|1956]], og har (per 2011) vunnet 38 medaljer, alle i løpsøvelser i [[friidrett]].

Etiopia vant [[Afrikamesterskapet i fotball 1962]]. Fotballandslaget har ellers ingen meritter å vise til.