Redigerer Drammen (avsnitt)

=== Industribyen Drammen ===
[[Fil:Drammen16202 Drammen Jernstøperi ed1.jpg|miniatyr|Drammens Jernstøperi på Tangen i Drammen.]]
Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble [[Drammens Jernstøberi|Dammens Jernstøberi]] opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til [[National Industri]], startet med metalltrådtrekkeri og en [[Transformator|transformato]]<nowiki/>rfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte {{formatnum:50000}} par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.

Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. [[Treforedlingsindustri]]en ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 [[Drammensdistriktets Skogeierforening]] som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.

Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned. 

En ny bybru stod ferdig i 1936, denne var laget av betong og sto fram til den ble revet i 2021. I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren [[Christian August Thorne]]. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss. 

I 1866 fikk Drammen [[jernbane]]forbindelse, til [[Randsfjorden]] via [[Hokksund]]. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: [[Drammensbanen]], [[Vestfoldbanen]], [[Randsfjordbanen]] og [[Krøderbanen]]. På 1900-tallet kom [[Sørlandsbanen]] til. [[Drammen stasjon]] ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner. 

På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første [[fagforening|arbeiderforening]] i Norge startet av [[Marcus Thrane]] i Drammen. [[Alexander Graham Bell]] var på Børsen i Drammen i august 1877 for demonstrere hans oppfinnelse telefonen. I august 1880 ble Drammen telefonanlegg åpnet med 20 abonnementer og i 1881 ble det anlagt telefonlinje mellom Drammen og Mjøndalen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.

Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau ([[National Industri]]) ble grunnlagt i 1899.
[[Fil:A S Drammens Elektriske Bane.jpg|miniatyr|Trolleybuss fra A/S Drammens Elektriske Bane.]]
I 1909 fikk Drammen [[Skandinavia]]s første [[trolleybuss]], på folkemunne kalt ''eletrikken'', senere forkortet ''trikken''. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.

Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.

Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye [[drammensbrua (bybro)|drammensbrua]] ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.

Norges første kjøpesenter ble bygget på [[Brakerøya]] i 1968, [[CC Drammen|CC sentret]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-2285868|tittel=(+) Visste du at Alexander Graham Bell var i Drammen?|besøksdato=2024-01-04|dato=2024-01-01|fornavn=Kristin|etternavn=Hovda|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

Et privatfly krasjet på Holmen i 1969, det var orkestret [[Bent Sølves-ulykken|Bent Sølves]]. Flyet hadde tatt av på [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu]] med kurs mot [[Linköping]] men snudde på grunn av dårlig vær og fikk stans på motoren, alle seks personene omkom.<ref name=":3" />

[[Fil:Drammen sentrum september 1969.tif|thumb|Drammen sentrum september 1969]]