Redigerer Depresjon (avsnitt)

==Epidemiologi==
===Forekomst (prevalens)===
[[Fil:Unipolar depressive disorders world map - DALY - WHO2004.svg|thumb|300px|Forekomst av unipolare depressive lidelser per 100 000 innbyggere per land i 2004.<ref>{{cite web
 |url         = http://fds.oup.com/www.oup.com/pdf/13/9780199218707_chapter1.pdf
 |title       = The scope and concerns of public health
 |work        = Oxford University Press: OUP.COM
 |date        = 5. mars 2009
 |accessdate  = 3. desember 2010
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110516134902/http://fds.oup.com/www.oup.com/pdf/13/9780199218707_chapter1.pdf
 |archivedate = 2011-05-16
 |url-status  = død
}}</ref>]]

Depresjon er en viktig årsak til sykelighet over hele verden.<ref>
{{Cite web 
|url=http://www.who.int/whr/2001/en/index.html 
|title=The world health report 2001 – Mental Health: New Understanding, New Hope 
|accessdate=2008-10-19 
|work=WHO website 
|publisher=World Health Organization 
|year=2001}}</ref> 
Livstidsprevalensen varierer mye, fra 3 % i Japan til 17 % i USA. I de fleste land ligger andelen av befolkningen som vil få en depresjon i løpet av livet, mellom 8 og 12 %.<ref name="pmid12830306"/><ref>
{{cite journal 
|author=Kessler RC, Berglund P, Demler O 
|year=2003 
|title=The epidemiology of major depressive disorder: Results from the National Comorbidity Survey Replication (NCS-R) 
|journal=[[Journal of the American Medical Association|JAMA]] 
|volume=289
|issue=203 
|pages=3095–105 
|pmid=12813115 
|doi=10.1001/jama.289.23.3095 
|author10=National Comorbidity Survey Replication}}</ref> I Nord-Amerika er sannsynligheten for å ha en depressiv episode i løpet av ett år 3-5 % for menn og 8-10 % for kvinner.<ref>
{{cite journal 
|author=Kessler RC, Berglund P, Demler O, Jin R, Merikangas KR, Walters EE 
|year=2005
|title=Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication |journal=Archives of General Psychiatry 
|volume=62 
|issue=6 
|pages=617–27 
|pmid=15939837
|doi=10.1001/archpsyc.62.6.593}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Murphy JM, Laird NM, Monson RR, Sobol AM, Leighton AH 
|year=2000
|title=A 40-year perspective on the prevalence of depression: The Stirling County Study
|journal=Archives of General Psychiatry 
|volume=57 
|issue=3 
|pages=209–15
|pmid=10711905
|doi=10.1001/archpsyc.57.3.209}}</ref> Populasjonsstudier har konsekvent vist at depressive lidelser er om lag dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn, selv om det er uklart hvorfor det er slik, og hvilke faktorer som bidrar til forskjellen.<ref name="Kuehner03"/>

Mennesker har størst sannsynlighet for å få sin første depressive episode mellom 30 og 40 års alder. En annen mindre topp i insidensen opptrer mellom  50 og 60 år.<ref name="Eaton97"/> Risikoen for depresjon er økt ved nevrologiske tilstander som hjerneslag, [[Parkinsons sykdom]] og multippel sklerose, og det første året etter barnefødsel.<ref name="Rickards05"/> Depresjon ses også hyppigere etter kardiovaskulære sykdommer.<ref name="pmid18334889"/><ref name="pmid11383983"/> Undersøkelser som har sett på utbredelsen av depresjon hos eldre har gitt motstridende resultater, men de fleste data tyder på en lavere forekomst i denne aldersgruppen.<ref>
{{cite journal 
|author=Jorm AF 
|title=Does old age reduce the risk of anxiety and depression? A review of epidemiological studies across the adult life span |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2000-01_30_1/page/11
|journal=Psychological Medicine 
|volume=30 
|issue=1 
|pages=11–22 
|year=2000  
|pmid=10722172 
|doi=10.1017/S0033291799001452}}</ref>

===Komorbiditet (samtidige sykdommer)===
Depressive lidelser forekommer ofte sammen med andre psykiske problemer. ''National Comorbidity Survey (USA)'' fra 1990-92 rapporterte at 51 % av mennesker med alvorlig depresjon også lider av angst i løpet av livet.<ref>
{{cite journal 
|author=Kessler RC, Nelson C, McGonagle KA 
|year=1996 
|journal=British Journal of Psychiatry 
|volume=168 
|issue=suppl 30 
|pages=17–30 
|title=Comorbidity of DSM-III-R major depressive disorder in the general population: results from the US National Comorbidity Survey
|pmid=8864145}}</ref> Angstsymptomer kan ha stor innvirkning på en depressiv lidelse, med forsinket tilfriskning, økt risiko for tilbakefall, større funksjonshemming og økt fare for selvmordsforsøk.<ref>
{{cite journal 
|author=Hirschfeld RMA 
|year=2001 
|journal=Primary Care Companion to the Journal of Clinical Psychiatry 
|volume=3 
|issue=6 
|pages=244–254 
|title=The Comorbidity of Major Depression and Anxiety Disorders: Recognition and Management in Primary Care
|pmid=15014592 
|pmc=181193}}</ref> Nevroendokrinologen [[Robert Sapolsky]] argumenterer for at forholdet mellom stress, angst og depresjon kan måles og demonstreres biologisk.<ref>
{{cite book
|author = Sapolsky Robert M
|year = 2004
|title = Why zebras don't get ulcers
|url = https://archive.org/details/whyzebrasdontget0003edsapo
|pages = [https://archive.org/details/whyzebrasdontget0003edsapo/page/291 291]–98
|publisher = Henry Holt and Company, LLC
|isbn = 0-8050-7369-8}}</ref> Forekomsten av alkohol- og narkotika-misbruk, og avhengighet, er økt ved depresjon,<ref>
{{cite journal 
|author=Grant BF 
|year=1995
|title=Comorbidity between DSM-IV drug use disorders and major depression: Results of a national survey of adults 
|journal=Journal of Substance Abuse 
|volume=7 
|issue=4 
|pages=481–87 
|pmid=8838629 
|doi=10.1016/0899-3289(95)90017-9}}</ref> og rundt en tredjedel av personer diagnostisert med ADHD utvikler komorbid depresjon.<ref>
{{cite book 
|title=Delivered from distraction: Getting the most out of life with Attention Deficit Disorder 
|author=Hallowell EM, Ratey JJ
|year=2005 
|publisher=Ballantine Books 
|location=New York 
|isbn=0-345-44231-8 
|pages=253–55}}</ref> Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon forekommer ofte samtidig.<ref name="NIMHPub"/>

Depresjon og smerter ses også ofte samtidig. Årsaken kan være så enkel som at det er deprimerende å oppleve smerte, særlig hvis smerten er kronisk eller ikke kan kontrolleres. Forklaringen passer med Seligmans teori om lært hjelpeløshet. Ett eller flere smertesymptomer forekommer hos 65 % av deprimerte pasienter, og mellom 5 og 85 % av pasienter med smerte vil lide av depresjon.

Depresjon er også assosiert med en 1,5 til 2 ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom, uavhengig av andre kjente risikofaktorer, og er knyttet direkte eller indirekte til risikofaktorer som røyking og fedme. Personer med depresjon har lavere sannsynlighet for å følge medisinske anbefalinger for behandling av hjerte- og karlidelser, noe som ytterligere øker risikoen. I tillegg oppdager [[Kardiologi|kardiologer]] ofte ikke en underliggende depresjon, noe som kompliserer hjerte-kar-problemet de skal behandle.<ref>{{cite journal 
|author=Schulman J and Shapiro BA 
|year=2008 
|journal=Psychiatric Times 
|volume=25 
|issue=9 
|title=Depression and Cardiovascular Disease: What Is the Correlation? 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/depression/article/10168/1171821 
|accessdate=2010-09-15 
|archivedate=2020-03-06 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200306051101/http://www.psychiatrictimes.com/depression/article/10168/1171821 
}}</ref>

===Sykdomsbyrde===

Depresjon er ofte forbundet med arbeidsledighet og fattigdom.<ref>
{{cite journal 
|author=Weich S, Lewis G 
|year=1998
|title=Poverty, unemployment, and common mental disorders: Population based cohort study 
|journal=[[BMJ]]
|volume=317 
|pages=115–19 
|pmid=9657786
|url=http://www.bmj.com/cgi/content/full/317/7151/115
|accessdate=2008-09-16 
|issue=7151 
|pmc=28602}}</ref> Depressiv lidelse er i dag den ledende årsak til «sykdomsbyrde» i Nord-Amerika og andre land med høy inntekt, og den fjerde viktigste årsak i verden. Lidelsen antas i 2030 å være den nest viktigste årsaken til sykdomsbyrde etter [[HIV]], ifølge Verdens helseorganisasjon.<ref name="pmid17132052"/> Pasienter som kommer sent til behandling, eller som ikke søker behandling etter et tilbakefall, inngår sammen med mislykket behandling i en oversikt over hvilke barrierer som må overkommes for å forbedre pasientenes funksjon.<ref name="Andrews08"/>