Redigerer
Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Energileveranser fra Russland === [[Fil:Major_Russian_Gas_Pipelines_to_Europe.svg|miniatyr|De viktigste gassrørledningene vestover fra Russland.]] Russland leverer [[naturgass]] til [[Sentral-Europa]] og [[Vest-Europa]] via flere rørledninger:<ref>''Dagens Næringsliv'', 4. mars 2022. s.18.</ref> * Jamal-Europa-ledningen går gjennom Belarus og Polen til Tyskland * Soyuz- og Brorskaps-ledningene går gjennom Ukraina til Slovakia og Ungarn * [[Nord Stream]] 1 gjennom Østersjøen til Tyskland * [[Nord Stream]] 2 gjennom Østersjøen er ferdigbygd, men ikke godkjent av tyske myndigheter og leverer ikke gass<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/boers-og-finans/i/Qy2qEq/tyskland-stanser-nord-stream-2-prosjektet|tittel=Tyskland stanser Nord Stream 2-prosjektet|besøksdato=27. mars 2022|forfattere=Eivind BøeIne BrunborgAsgeir Aga NilsenNTB|dato=22. februar 2022|forlag=E24|sitat=Tysklands forbundskansler Olaf Scholz holdt tirsdag en pressekonferanse i Berlin, der han delte nyheten om full stans av Nord Stream 2. Den omstridte rørledningen er ferdigbygget, men ikke satt i drift.}}</ref> Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av [[kull]] samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.<ref>''Dagens Næringsliv'', 7. april 2022, s.2.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/energi/klima/vladimir-putin-gir-fossil-energi-nadestotet/2-1-1181258|tittel=Vladimir Putin gir fossil energi nådestøtet|besøksdato=2022-03-14|dato=2022-03-10|fornavn=Terje|etternavn=Erikstad|verk=www.dn.no}}</ref> Omtrent 40 % av elektrisk strøm ble i EU produsert med fossilt brennstoff.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war is economic catastrophe, warns World Bank|url=https://www.bbc.com/news/business-60610537|avis=BBC News|dato=2022-03-04|besøksdato=2022-03-31|språk=en-GB}}</ref> Tyskland sto i volum for den største importen av naturgass, dernest Polen, Belarus og Tyrkia.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: How reliant is the world on Russia for oil and gas?|url=https://www.bbc.com/news/58888451|avis=BBC News|dato=2022-03-31|besøksdato=2022-03-31|språk=en-GB}}</ref> Stans i gassleveranser fra Russland til Tyskland ble ansett å kunne føre til økonomisk tilbakegang i Tyskland. Anslagene var usikre og spente fra 0,5 til 6 % fall i brutto nasjonalprodukt med fare for at tilbakegangen kunne vare i mange år med ringvirkninger i andre land.<ref>''Dagens Næringsliv'', 8. april 2022, s. 71.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Germany’s leader says a boycott of Russian energy would imperil ‘hundreds of thousands of jobs.’|url=https://www.nytimes.com/2022/03/23/business/olaf-scholz-russia-energy.html|avis=The New York Times|dato=2022-03-23|besøksdato=2022-04-18|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Christopher F.|etternavn=Schuetze|sitat=Germany, Europe’s largest economy, has been the most prominent opponent of a boycott of Russian energy. It relies on Russia for about 55 percent of its natural gas, 35 percent of its oil and half its coal.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/14/russian-gas-oil-boycott-mass-poverty-warns-germany|tittel=Boycott of Russian gas and oil ‘could cause mass poverty in Germany’|besøksdato=2022-04-18|dato=2022-03-14|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Depending on the predictions of various thinktanks and economic institutes, an immediate stop in Russian gas deliveries could shrink Germany’s GDP by as little as 0.1 or as much as 5.2 percentage points.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/23/europe-winter-gas-reserves-russian-imports-german-analysis-ukraine|tittel=Europe could see out winter on gas reserves if Russian imports stop, says German analysis|besøksdato=2022-04-18|dato=2022-02-23|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Det stor forskjell i hvor avhengig EU-landene er av russisk gass. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. For eksempel kan Latvias årlige forbruk dekkes med noen få skipslaster [[LNG]]. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.<ref name=":5">Ei brutal avvening. ''Dag og Tid''. 18. mars 2022, s. 4.</ref> I EU er det 26 terminaler som kan ta i mot LNG fra skip og disse dekker 25 % av EUs gassforbruk. Tyskland har selv ingen LNG-havner og må i såfall importere gassen via for eksempel Belgia eller Frankrike. Konsulentselskapet [[Rystad Energy]] mener at det er nok LNG i verden til å dekke EUs behov, men at terminalene er flaskehals. Qatar er en stor LNG-aktør. Norge har leveranseproblemer etter brannen på Equinors anlegg på [[Melkøya]] i 2020. Rystad tror at EU-landene kan redusere gassbehovet med 20 % ved energisparing. Med iverksetting av alle tiltak kan EU-landene klare seg helt uten russisk gass innen utgangen av 2022 ifølge Rystad.<ref name=":5" /> Mot slutten av august 2020 var gassprisen i Europa på et nivå som nær tilsvarte 500 US dollar for et fat olje, altså fem ganger oljeprisen. Ifølge råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB er markedet så høyt at det er nær ved å ikke fungere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/energi/olje-og-gass/bjarne-schieldrop/seb/gassprisen-til-nye-ekstremhoyder-markedet-har-jo-egentlig-sluttet-a-fungere/2-1-1282091|tittel=Gassprisen til nye ekstremhøyder: – Markedet har jo egentlig sluttet å fungere|besøksdato=22. august 2022|forfattere=Mikael Holter|dato=22. august 2022|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Det betyr at europeisk gass nå handles til det som tilsvarer nesten 500 dollar per fat olje. [...] Markedet er på alle måter i en ekstrem situasjon, og den erfarne råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB mener det ganske enkelt er farlig nær å knele helt. – Jeg vil jo si at dette markedet har jo egentlig sluttet å fungere ordentlig, sier han til DN.}}</ref> Landene som tidligere (2020) har importert mest gass fra Russland (milliarder m<sup>3</sup>):<ref>''Morgenbladet''2. september 2022, s.8</ref> * Tyskland 42,6 * Italia 29,2 * Tyrkia 16,2 * Nederland 15,7 * Ungarn 11,6 * Kasakhstan 10,2 * Polen 9,6 * Kina 9,2 * Japan 8,8Land som tidligere (2021) har importert størst andel (%) av sin olje fra Russland:<ref>''Morgenbladet''2. september 2022, s.8</ref> * Litauen 83 % * Finland 80 % * Slovakia 74 % * Polen 58 % * Ungarn 43 % * Estland 34 % * Tyskland 30 % * Hellas 29 %
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon