Redigerer Bodø (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Hundholmkompaniet1819.jpg|thumb|Hundholmen, datidens navn på Bodø{{Byline|M. Mathisen|1819}}]]
[[File:Kart over Bodø 1893 - No-nb krt 01243.jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Bodø fra 1893]]
{{Utdypende artikkel|Bodøs historie}}

=== Fra forhistorisk tid til det attende århundre ===
Trygge og gode fangstmuligheter for fiskeri i [[Saltstraumen]] gjorde området bebodd for rundt 10 000 år siden.<ref name="bodo.no historie">{{Kilde www|tittel=Historie |utgiver=Bodø i vinden |url=http://www.bodo.no/wips/1922766112/ |besøksdato=19. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130218021803/http://www.bodo.no/wips/1922766112/ |arkivdato=2013-02-18 }}</ref> Helleristningene og boplassene i området er landets tredje eldste, og er fra [[steinalderen]].<ref name="bodo.no historie" /><ref name="ds-historie">{{Kilde www|tittel=Historie |utgiver=Destinasjon Saltstraumen |url=http://www.destinasjon-saltstraumen.com/wips/1966815749/ |besøksdato=19. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121108031658/http://www.destinasjon-saltstraumen.com/wips/1966815749/ |arkivdato=2012-11-08 }}</ref> En spesielt kjent [[Helleristningen i Vågan|helleristning ved Vågan]] er av en elg, og symboliserer et rikt dyreliv, og er datert til år 6 000 f.kr.. Musikkinstrumentet Brummeren er nesten 5 000 år gammel og anslås å være Norges eldste instrument.<ref name="ds-historie" />

Bodøregionen var et lite bygdedistrikt i århundrene som fulgte, men det som senere skulle bli by, ble i 1663 det første [[poststed]]et i [[Nord-Norge]].<ref name="poststed">E.B.Eriksen: ''Nordnorske posthistoriske blad'' (side 38), Fahlcrantz' boktryckeri, Stockholm 1945</ref> Til tidlig på [[1700-tallet]] fungerte amtmennene, som også holdt til i området, som poståpnere, siden var [[prest]]ene poståpnere i cirka hundre år.<ref name="poststed" />

=== Handelsbyen Bodø blir til ===
[[Fil:Bodo1800-tallet.jpg|mini|Bodø ved overgangen til by. [[Nyholmen skandse|Nyholmen]] i forgrunnen.{{Byline|Peter Fredrik Wergmann|Tidlig 1800-tall}}]]
{{Sitat|<poem>Du kan stå midt i byen uten å ane det. Her springer høns og sauer mellom bena dine, her er ingen butikker eller andre ting som du finner i andre byer…</poem>

— Reiseskildring av Bodø, tidlig 1800-tall<ref name="bh1800" />}}
Bodø lå under [[Danmark]] ved inngangen til det attende århundre. Da ble det vurdert om det skulle grunnlegges en ny handelsby for nordnorske fiskere, slik at ikke all fisken måtte gå gjennom [[Bergen]], som hadde hatt et [[Monopol|handelsmonopol]] på lofotfisken. I forslaget, som var under sterke protester fra bergenserne, var tre alternative lokasjoner oppe til debatt. Disse var [[Vågan]], [[Brønnøy]] og Hundholmen, der sistnevnte var navnet på stedet som idag er Bodø sentrum.<ref name="lokalhistoriewiki-forside:bodø">{{Kilde www|tittel=Forsidesamtale: Bodø kommune |utgiver=Lokalhistoriewiki |url=http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forsidesamtale:Bod%C3%B8_kommune |besøksdato=26. oktober 2013 }}</ref> Bodø, eller Hundholmen, ble valgt i [[1813]]. Begrunnelsen var at stedet lå mer sentralt enn [[Brønnøy]], samt at det var lettere tilgang på [[treverk|trevirke]] her enn i [[Vågan]]. [[Jens Rathke]] er å regne som den viktige bidragsyteren til realiseringen av Bodø by.<ref>''Bodøsagen'', 10</ref>

[[Napoleonskrigene]] og Norges overdragelse fra [[Danmark]] til [[Sverige]] utsatte bygrunleggelsen. I [[1814]] tok biskop [[Mathias Bonsach Krogh]] opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene».<ref name="snl-krogh">{{Kilde www|tittel=Mathias Krogh |utgiver=Norsk biografisk leksikon |url=http://nbl.snl.no/Mathias_Krogh |besøksdato=26. oktober 2013 }}</ref> Forslaget skapte store protester fra Bergen. [[Stortinget]] opprettet en kommisjon for å utrede saken. Protestene fra Bergen førte ikke fram og Stortinget stemte over saken i 1816. 50 representanter stemte for ny by og 6 imot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen [[20. mai]] 1816.<ref name="bh1800" />

[[Fil:Sildefiske i Bodø.jpg|thumb|Sildefiske i Bodø rundt 1870{{Byline|Thorstein Brændmo}}]]
Bodøs funksjon som handelssentrum var langt unna det ønskelige, og handelsmønsteret fortsatte i stor grad å gå mellom Lofoten og Bergen. Bodø hadde knappe 228 innbyggere ved folketellingen i [[1855]].<ref name="befolkning1">{{Kilde www|tittel=Utviklingen i folketallet 1801–2000 |utgiver=Bodø kommune, ''Historien om Bodø'' |url=http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/fakta-om-bodo/?&displayitem=1461&module=news |besøksdato=20. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131203011907/http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/fakta-om-bodo/?&displayitem=1461&module=news |arkivdato=2013-12-03 }}</ref> Det store vendepunktet kom med en enorm oppsving i [[1864]], da [[Sild|vintersilda]] årlig kom til havområdene rundt Bodø. Fisket skapte ny økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt.<ref name="befolkning1" /> I [[1870-årene]] var Bodø et av de områdene i Norge med størst økonomisk vekst. Da sildefisket avtok på [[1880-årene|1880-tallet]] var det skapt såpass mange nye næringsvirksomheter som sikret fortsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag {{formatnum:6000}} innbyggere i Bodø.<ref name="befolkning1" /> Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter [[Tromsø]] og [[Narvik]].

På slutten av 1800-tallet ble en rekke nye virksomheter etablert i byen, slik som forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap.<ref name="bh1800" /> Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai.<ref name="bodø-havn-historie">{{Kilde www|tittel=Historie |utgiver=Bodø Havn KF | url=http://www.bodohavn.no/?ac_id=324&ac_parent=1 |besøksdato=27. oktober 2013 }}</ref> Med opprettelsen av [[Saltens Dampskibsselskab]] fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i [[Salten]]-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med [[Hurtigruten|Hurtigruta]] til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet.

I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Bodø in 1942.jpg|thumb|Et utbombet Bodø sentrum, to år etter angrepet.{{Byline|Lyder Kvantoland}}]]
Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. I mai 1940 ble Bodø utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 [[sprengbomber]] og mer enn 1000 [[brannbomber]]. I alt omkom 15 personer i angrepene. Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens cirka {{formatnum:6300}} innbyggere ble mer enn {{formatnum:3700}} husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900&nbsp;×&nbsp;400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Enkelte bodde under forhold som var uutholdelig i vintermånedene. Alt av kommunale kontorer, skoler, banker og nesten samtlige av byens serviceinstitusjoner ble lagt i ruiner, og [[Nordlandssykehuset|sykehuset]] ble midlertidig satt ut av drift på grunn av skadene.

Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Statlig lån finansierte brakker, men gjenreisningen ble heftet av [[nazist]]enes innblanding. Byreguleringen ble ikke vedtatt før i [[1943]]. [[Nasjonalhjelpen]] fikk samme år tilbud fra [[Røde Kors|Svenska Røde Korset]] om prefabrikkerte trehus. Alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig og husene var klart til montering ved leveringen. Problemet med disse husene var at disse svenske estimatene ikke var tilpasset nordnorske forhold. Dårlig vær og mangel på fagfolk sinket arbeidet. Svenskenes gave sto for nesten all sivil boligbygging i krigsårene, og den akutte boligkrisen ble løst. Men gjenreisningen ble ikke ferdigstilt før sju år etter tyskernes tilbaketrekning.

=== Gjenreisning og etterkrigstid ===
[[Fil:bodø_domkirke.jpg|thumb|[[Bodø domkirke]]]]
Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av [[1946]] sto byggearbeidet i stampe. For å få fortgang i arbeidet, ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemnden var i virke til [[1952]], som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i [[1959]] med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.

===Den kalde krigen 1950–1990===
[[Fil:US Air Force U-2 (2139646280).jpg|thumb|[[U2-affæren]]]]
I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den [[den kalde krigen|kalde krigen]] mellom [[Vest-Europa]] og [[USA]] ([[Vestblokken]]) mot [[Sovjetunionen]] ([[Østblokken]]). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i [[NATO]]s forsvarsstrategi. [[Bodø hovedflystasjon]] skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på [[Sovjetunionen]]. I perioden 1950–1955 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for [[Luftkommando Nord-Norge]]. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]].

Fra [[1958]] fram til [[1974]] ble installasjoner i Bodø bygd ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På [[Landsdelskommando Nord-Norge|Reitan]] utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i [[1963]] flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i [[1971]], da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – [[Landsdelskommando Nord-Norge|Forsvarskommando Nord-Norge]] – så ble denne også lagt i byen. I tillegg ble det sprengt ut en atomsikker flyhangar i fjell på den militære flyplassen. Anlegget fikk navnet Anlegg 96 og sto ferdig desember 1960.<ref>[http://www.luftfartshistorie.no/~luftfart/wiki/index.php/Anlegg_96 Anlegg 96] {{Wayback|url=http://www.luftfartshistorie.no/~luftfart/wiki/index.php/Anlegg_96 |date=20151126112635 }}</ref>

Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys i [[U2-affæren]], da et amerikansk [[Lockheed U-2|U-2]] spionfly på tokt fra [[Pakistan]] til Bodø ble skutt ned over [[Sovjetunionen]] [[1. mai]] [[1960]] og den daværende leder av Sovjetunionen [[Nikita Khrusjtsjov]] truet med å bombe Bodø.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7102571
 |tittel = – Vi var livredde for atomangrep 
 |besøksdato = 2011-05-02
 |forfatter = Kari Skeie
 |utgiver = NRK
 |dato = 2010-04-30}}</ref>

=== Kommunesammenslåinger ===
Bodø omfatter idag de tidligere kommunene [[Kjerringøy]], [[Bodin]] og [[Skjerstad]]. Kjerringøy ble skilt ut fra den tidligere kommunen [[Nordfold-Kjerringøy]] den 1. januar 1906. Den 1. januar 1964 ble Kjerringøy innlemmet i Bodin, sammen med deler av Skjerstad og Øyjordområdet i [[Sørfold]] kommune. Den 1. januar 1968 ble deretter Bodin innlemmet i Bodø.

Den 1. januar 2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø. Den tidligere kommunen fikk et [[servicetorg]] for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på [[Misvær]].

=== Bodø i vekst ===
Bodø er en av byene i [[Norge]] som har hatt størst vekst siden [[1990-årene|1990-tallet]]. I [[2004]] hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med [[Skjerstad]]). Bodø er også kjent som en utdanningsby med [[Nord universitet]] som har over 6000 studenter.