Redigerer
Arendal
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Sosialdemokratiets utstillingsvindu=== Stokken var fra 1878 eget sogn i [[Østre Moland]] kommune. Den seinere statsråd for Arbeiderpartiet, [[Nils Hjelmtveit]], som kom til Eydehanvn som lærer i 1913, så snart at det var et skille mellom industri og bondeland i kommunen. Matrasjoneringen under første verdenskrig satte fokus på forskjellen mellom bønder og industriarbeidere. I 1915 var Østre Molands herredsstyre enig i at kommunen skulle deles, men først 1. juli 1919 ble Stokken egen kommune. Eydehavn ble sentrum i kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som [[sosialdemokrati]]ets utstillingsvindu.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2023 | tittel = Moderne tider | isbn = 9788202777685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000017827 | side = 45}}</ref> Historikeren Harald Berntsen har betegnet Stokken som "det nye Amerika" - så lenge det var arbeid å få i de nye fabrikkene. På Eydehavn ble et helt nytt samfunn bygd opp fra grunnen av med vann, veier, kloakk og boliger. Dette var på plass i 1920, og fra første dag hadde Arbeiderpartiet styringen i den nye kommunen - seinere omtalt som "ettpartikommunen Stokken". Styret i Stokken var preget av pragmatisk reformpolitikk. I spissen for arbeiderkommunen sto skolebestyreren Nils Hjelmtveit som ble valgt til ordfører i 1922. Stokken kommune kunne i løpet av mellomkrigstiden ta på seg store velferdsoppgaver som sykekasse for arbeidsledige, skoletannpleie og alderdomspensjon. På nasjonalt nivå henviste Arbeiderpartiet til Stokken for å illustrere hva arbeiderstyrte kommuner kunne få til.<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2023 | tittel = Moderne tider | isbn = 9788202777685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000017827 | side = 76}}</ref> Men Eydehavn-samfunnet var i sin oppbygging et klassesamfunn. Direktørenes villaer på Buøya lå atskilt fra fabrikkarbeiderboligene inne i Eydehavn. Brua til Buøya fikk ingen krysse uten et ærend til øyas villaer.<ref name="urn.nb.no"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon