Redigerer Angela Merkel (avsnitt)

== Politisk ståsted ==

=== Utenrikspolitikk ===

==== Europakommisjonen ====
Merkel er en sterk tilhenger av [[europeisk integrasjon]]. I 2012 uttalte hun seg for at [[Europakommisjonen]] en gang skulle bli som en regjering for Europa.<ref>{{Kilde www|url=http://www.abendblatt.de/politik/article110767639/Merkel-wirbt-fuer-Vereinigte-Staaten-von-Europa.html|tittel=Merkel wirbt für "Vereinigte Staaten von Europa"|besøksdato=26. mai 2017|forfattere=|dato=7. november 2012|forlag=Hamburger Abendblatt|sitat="Ich bin dafür, dass die Kommission eines Tages so etwas wie eine europäische Regierung ist", sagte Kanzlerin Merkel in Brüssel.}}</ref>

==== Europeisk politikk og G8 ====
[[Fil:Angela Merkel (G8 2007).jpg|thumb|Merkel som vert for [[G8-toppmøtet 2007]] i [[Heiligendamm]]]]

Tyskland hadde formannskapet i EU våren 2007, og Merkel var vert for toppmøtet i Berlin i forbindelse med 50-årsfeiringen av det europeiske samarbeidet. Der ble [[Berlin-erklæringen]] vedtatt.

Under formannskapsperioden ledet Merkel også forhandlingene om [[Lisboa-traktaten]], som endte med at det ble enighet blant medlemslandene.

Merkel ønsket opprinnelig en referanse til Europas kristne røtter i Lisboa-traktaten, og viste til den tyske grunnloven hvor det refereres til «ansvar overfor Gud og folket». Selv om flere andre land, blant annet [[Polen]], [[Irland]] og [[Italia]], også støttet dette ønsket, ble det ikke enighet om dette. I stedet viser Lisboa-traktaten til Europas «kulturelle, religiøse og humanistiske arv».

Andre viktige temaer i Tysklands formannskapsperiode var energipolitikk og samarbeidet med Russland.

Som leder for [[G8]] i 2007 var hun vert for [[G8-toppmøtet 2007]] i [[Heiligendamm]]. Merkel markerte seg som en forkjemper for å redusere klimautslippene. Etter sterk motstand fra [[George W. Bush]] vedtok G8-møtet en mindre forpliktende erklæring enn Merkel hadde ønsket seg. Toppmøtet vedtok også å gi [[Afrika]] 360 milliarder kroner i bistand de kommende årene.

==== Midtøstenpolitikk ====
[[Fil:Angela Merkel und José Barroso vor dem Brandenburger Tor.jpg|thumb|Det europeiske samarbeidets 50-årsjubileum i Berlin]]
Under en USA-reise i februar [[2003]] uttrykte Merkel sympati for USAs Irakpolitikk og «[[koalisjonen av villige]]». Hun kritiserte Schröders utenrikspolitikk, noe som førte til reaksjoner i Berlin. SPDs fraksjonsformann Franz Müntefering betegnet hennes holdning som «knefall for den amerikanske administrasjonen». Som kansler har hun lagt seg på en mer pragmatisk vilje og fører offisielt videre den forrige regjeringens politikk i dette spørsmålet. Det innebærer at det ikke er aktuelt å sende soldater til Irak.

Merkel har derimot gått inn for å sende marinefartøyer til kysten utenfor [[Libanon]].

=== Økonomisk og sosial politikk ===
Merkel gikk i slutten av 2000 inn for en «ny [[sosial markedsøkonomi]]», og står for mye av det samme som [[Tony Blair]] og [[Gerhard Schröder]] på dette området. Sentralt står reformer for å gjøre velferdsstaten mer effektiv og mindre dyr, og dermed sikre at statens finanser er bærekraftige også for fremtidige generasjoner.

=== Familiepolitikk ===
Som minister for kvinner og ungdom var Merkel konfrontert med en dramatisk synkende kvinneandel i arbeidslivet og samtidig en synkende fødselsrate. Hun gikk særlig inn for reform av [[abort]]lovgivningen, og fikk vedtatt likestillingsloven i 1993-94. Hun fikk også lovfestet retten til barnehageplass fra fylte tre år. Merkel gikk i 2013 mot adopsjonsrett for homoseksuelle par.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/adoptionsrecht-fuer-homosexuelle-merkel-loest-welle-der-empoerung-aus-a-921484.html|tittel=Adoptionsrecht für Homosexuelle: Merkel löst Welle der Empörung aus - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-11|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref> I et intervju 30. juni 2017 ga hun uttrykk for at hun hadde endret standpunkt i det spørsmålet.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=„Ehe für alle“: Diese Unions-Politiker haben mit „Ja“ gestimmt|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/ehe-fuer-alle-diese-unions-politiker-haben-mit-ja-gestimmt-15084645.html|besøksdato=2017-06-30|dato=2017-06-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref>

I 2017 åpnet hun for at partiets representanter i Forbundsdagen skulle få følge sin samvittighet i avstemningen over et forslag om å tillate ekteskap mellom likekjønnede. Forslaget om ''ekteskap for alle'' (''Ehe für alle'') ble vedtatt i Forbundsdagen 30. mai 2017. Merkel selv stemte mot forslaget.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Gleichstellung: Bundestag beschließt „Ehe für alle“|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/gleichstellung-bundestag-beschliesst-ehe-fuer-alle-15084396.html|besøksdato=2017-06-30|dato=2017-06-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref>

=== Miljøpolitikk ===
I april 1995 var Merkel vert for FNs [[klimakonferanse]] i Berlin, der «[[Berlinmandatet]]» som i 1997 førte til [[Kyoto-avtalen|Kyotoavtalen]] ble vedtatt. Merkel gikk under Kyotoforhandlingene inn for høye reduksjonsmål. Som leder for [[G8]] var miljø en hovedsak for Merkel.

=== Kjernekraft ===
I oktober 2010 forlenget Tysklands regjering driftstiden for samtlige av de 17 [[Atomkraftverk|kjernekraftverk]] som fantes innenfor landets grenser.<ref>{{Kilde avis|tittel=Laufzeitverlängerung von Atomkraftwerken zugestimmt|avis=Deutscher Bundestag|url=http://www.bundestag.de/dokumente/textarchiv/2010/32009392_kw43_de_atompolitik/203098|besøksdato=2017-05-20|etternavn=Müller-Brandes|fornavn=Jörg|språk=de}}</ref> [[Fukushima-ulykken]] i 2011 medførte en helomvending i dette spørsmålet. I juni bestemte regjeringen å utfase samtlige kjernekraftverk i landet, innen 2022.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kabinett beschließt Atomausstieg bis 2022|avis=sueddeutsche.de|url=http://www.sueddeutsche.de/politik/gesetzespaket-zur-energiewende-kabinett-beschliesst-atomausstieg-bis-1.1105474|besøksdato=2017-05-20|dato=2011-06-06|språk=de|issn=0174-4917}}</ref>

=== Islam i Tyskland ===
Ved et besøk av den tyrkiske statsministeren [[Ahmet Davutoğlu]] i [[Kanslerbygningen i Berlin|Kanzleramt]] uttalte Merkel i januar 2015 at «– den tidligere [[Forbundspresidenten (Tyskland)|forbundspresidenten]] [[Christian Wulff|Christian Wullf]] har sagt at [[islam]] er en del av Tyskland. Og slik er det. Det er også min mening.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/angela-merkel-islam-gehoert-zu-deutschland-a-1012578.html|tittel=Der Islam gehört zu Deutschland|besøksdato=20. mai 2017|forfattere=|dato=12. januar 2015|forlag=Der Spiegel|sitat=Der frühere Bundespräsident Christian Wulff hat gesagt: Der Islam gehört zu Deutschland. Und das ist so. Dieser Meinung bin ich auch.}}</ref>

=== Asylpolitikk ===
[[Fil:Wien - Westbahnhof, Migranten am 5 Sep 2015.jpg|miniatyr|Migranter på [[Wien Westbanhof]] i september 2015, for å ta toget til [[München]]. Foto: [[Bruker:Bwag|Bwag]]]]
Sommeren 2015 skjøt [[den europeiske migrasjonskrisen]] fart, og i august 2015 tilsa prognosene at 800 000 innvandrere ville nå Tyskland i løpet av året.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bundesregierung.de/Content/DE/Mitschrift/Pressekonferenzen/2015/08/2015-08-31-pk-merkel.html|tittel=Bundesregierung {{!}} Aktuelles {{!}} Sommerpressekonferenz von Bundeskanzlerin Merkel|besøksdato=2017-05-11|språk=de|verk=www.bundesregierung.de}}</ref> Problemene tårnet seg opp, blant annet for de etater som skulle ta imot migrantene.

Merkel ga temaet stor plass under en pressekonferanse i [[Bundespressekonferenz]], 31. august 2015. Hun understreket i sin tale, menneskenes grunnleggende rett til asyl, og deres rett til et menneskeverdig liv. Hun advarte mot å følge dem som oppfordret til hat og vold mot migrantene. Landet Tyskland befant seg i god forfatning, mente hun, og det hadde truffet de riktige beslutninger under finanskrisen, i beslutningen om å nedlegge atomkraftproduksjonen, og under tidligere naturkatastrofer. Kostnadene med flyktningene måtte fordeles internt, og det ville melde seg et stort arbeid med å integrere dem, men dette ville de klare. Det var særlig de tre ordene ''Vi klarer det!'' (''Wir schaffen das!),'' som siden ble sitert, og som hun selv også gjentok''.'' Utsagnet inngikk i en lengre setning:<ref name=":1" />

{{Sitat|Deutschland ist ein starkes Land. Das Motiv, mit dem wir an diese Dinge herangehen, muss sein: Wir haben so vieles geschafft – wir schaffen das!<br>
Tyskland er et sterkt land. Vår overbevisning, når vi går igang med disse tingene, må være: Vi har klart så mye - vi klarer dette! 
|I [[Bundespressekonferenz]] 31. august 2015}}
Merkel la i Bundespressekonferenz også vekt på betydningen av en enhetlig europeisk flyktning- og asylpolitikk. De europeiske landene måtte dele på byrdene, mente hun. De universelle grunnrettigheter sto i tett forbindelse med Europas historie, og en grunnleggende motivasjon for etableringen av [[Den europeiske union]]. Dersom Europa sviktet i flyktningkrisen, mente Merkel at det samtidig beveget seg bort fra disse grunnleggende rettighetene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundesregierung.de/Content/DE/Mitschrift/Pressekonferenzen/2015/08/2015-08-31-pk-merkel.html|tittel=Bundesregierung {{!}} Aktuelles {{!}} Sommerpressekonferenz von Bundeskanzlerin Merkel|besøksdato=2017-05-11|forfattere=|dato=|språk=de|verk=www.bundesregierung.de|forlag=|sitat=Die universellen Bürgerrechte waren bislang eng mit Europa und seiner Geschichte verbunden. Das ist einer der Gründungsimpulse der Europäischen Union. Versagt Europa in der Flüchtlingsfrage, geht diese enge Bindung mit den universellen Bürgerrechten kaputt.}}</ref>

I månedsskiftet august-september satt tusenvis av flyktninger fast ved den ungarsk-østerrikske grense. Det vakte oppsikt da Merkel, etter samtaler med regjeringssjefene i Østerrike og Ungarn, bestemte at alle disse flyktningene skulle få innreisetillatelse til Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/ausland/ungarn-fluechtlinge-duerfen-nach-deutschland-und-oesterreich-a-1051574.html|tittel=Österreich: Wien rechnet mit 10.000 Flüchtlingen aus Ungarn - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-10|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kanzlerin in der Flüchtlingskrise: Angela Merkel und die Kunst der Normalität|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/portraets-personalien/kanzlerin-in-der-fluechtlingskrise-angela-merkel-und-die-kunst-der-normalitaet-13811079.html?printPagedArticle=true#pageIndex_2|besøksdato=2017-05-10|etternavn=Bannas|fornavn=Günter|dato=2015-09-20|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tausende Flüchtlinge aus Ungarn erreichen Österreich|avis=Reuters Deutschland|url=http://de.reuters.com/article/fl-chtlinge-deutschland-sterreich-idDEKCN0R506F20150905|besøksdato=2017-05-10|etternavn=Editorial|fornavn=Reuters|språk=de-DE|arkiv-dato=2017-08-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170805183733/http://de.reuters.com/article/fl-chtlinge-deutschland-sterreich-idDEKCN0R506F20150905|url-status=død}}</ref>

I et intervju 11. september 2015 avviste hun at man kunne sette en øvre grense for antallet flyktninger: «- Den grunnleggende retten til asyl for politisk forfulgte, har ingen øvre grense i antall; det gjelder også for flyktninger som kommer til oss fra en borgerkrigs helvete.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.rp-online.de/politik/angela-merkel-asyl-kennt-keine-grenze-aid-1.5384531|tittel=Flüchtlingsandrang: Merkel: Asyl kennt keine Grenze|besøksdato=2017-05-11|forfattere=|dato=|fornavn=Michael Bröcker und Eva|etternavn=Quadbeck|verk=RP ONLINE|forlag=Rheinische Post|sitat=Das Grundrecht auf Asyl für politisch Verfolgte kennt keine Obergrenze; das gilt auch für die Flüchtlinge, die aus der Hölle eines Bürgerkriegs zu uns kommen}}</ref>

Etter fremmedfiendtlige demonstrasjoner i den lille [[Sachsen|saksiske]] byen [[Heidenau (Sachsen)|Heidenau]], reagerte Merkel med denne uttalelsen:<ref>{{Kilde avis|tittel="Merkel riskiert nicht weniger als ihre Kanzlerschaft"|avis=stern.de|url=http://www.stern.de/politik/deutschland/angela-merkel--fluechtlingskrise-zitat-stoesst-auf-breites-presse-echo-6453706.html|besøksdato=2017-05-10|dato=2015-09-16|språk=de-DE}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/merkel-und-faymann-zur-fluechtlingskrise-a-1053051.html|tittel=Merkel und Faymann zur Flüchtlingskrise: "Wir dürfen Menschen, die Asyl suchen, nicht im Stich lassen" - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-11|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref>

{{Sitat|Jeg må si ganske ærlig: hvis vi nå skal begynne å måtte unnskylde oss for at vi viser et vennlig ansikt i en nødsituasjon, da er dette ikke mitt land.<br>
(Ich muss ganz ehrlich sagen: Wenn wir jetzt anfangen, uns noch entschuldigen zu müssen dafür, dass wir in Notsituationen ein freundliches Gesicht zeigen, dann ist das nicht mein Land.)|Pressekonferanse i Berlin, med [[Werner Faymann]], 15. september 2015.}}

Høsten 2015 sank Merkels personlige popularitet, ifølge meningsmålingene. Ifølge ARD-Deutschlandtrend var i september 2015, 54 % av de spurte fornøyd med Merkel. Dette var ni prosentpoeng lavere enn foregående måned, og den laveste måling siden desember 2011.<ref>ARD-Deutschlandtrend, 1. Oktober 2015: [https://www.tagesschau.de/inland/deutschlandtrend-405.html ''Deutsche besorgt über Flüchtlinge'']</ref>

I et møte i CDU/CSU-fraksjonen i Forbundsdagen, møtte hun kritikk, og svarte på denne blant annet:<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article146898053/Die-Union-verweigert-Merkel-die-Gefolgschaft.html|tittel=Flüchtlinge: Angela Merkels Politik spaltet die Union - WELT|besøksdato=2017-05-10|verk=DIE WELT}}</ref>

{{Sitat|Det er det samme for meg om jeg har skylden for tilstrømmingen av flyktningene, nå er de faktisk her. <br> (Ist mir egal, ob ich schuld am Zustrom der Flüchtlinge bin, nun sind sie halt da.)|I CDU/CSU-fraksjonen i Forbundsdagen 22. september 2015}}
[[Fil:Angela Merkel mit Horst Seehofer 1738.jpg|miniatyr|CSUs landsmøte i 2015: Horst Seehofer kommenterte Angela Merkels tale før hun forlot scenen, og krevde en øvre grense for flyktningeinntaket. Kommentaren ble oppfattet som et forsøk på å ydmyke henne. Foto: Harald Bischoff]]
Kravet om en øvre grense for hvor mange flyktninger Tyskland skulle ta imot, ble særlig sterkt fremholdt av [[Horst Seehofer]], lederen av CSU, CDUs søsterparti i Bayern. Angela Merkel avviste at det var mulig å sette en grense for hvor mange som skulle få lov til å utøve [[Politisk asyl|asylretten]]. Under CSUs landsmøte i november 2015 var Angela Merkel gjest. Etter hennes tale til landsmøtet oppsøkte Seehofer talerstolen, og holdt et innlegg for en øvre grense for mottak av flyktninger. Innlegget ble holdt mens Merkel fortsatt sto på scenen, og ble oppfattet som om han søkte å ydmyke henne.<ref>{{Kilde bok|tittel=Angela Merkel. Et europeisk drama|etternavn=Brekke|fornavn=Ingrid|utgiver=Kagge forlag|år=2016|isbn=9788248918424|utgivelsessted=Oslo|sider=28|kapittel=Partileder Horst Seehofer benytter imidlertid hjemmebanen til å ydmyke kansleren. Han går til verbalt angrep for åpent kamera mens hun står ved siden av uten å kunne forlate scenen. Hun klarer knapt å holde masken.|sitat=}}</ref><ref>Se youtube-fil:CSU Parteitag in München. Seehofer widersprach der Kanzlerin nach ihrer Gastrede.</ref>

Under CDUs landsmøte 13. desember 2015, ble Merkels asylpolitikk, og særlig den konsekvente avvisningen av en øvre grense for inntak av flyktninger, ble støttet av flertallet. Samtidig ble det satt en målsetting om vesentlig å redusere tallet på flyktninger. Denne siste formulering ble også bifalt av Horst Seehofer.<ref name=":5" />

Merkel gjentok dagen etter landsmøtet sin uttalelse fra 31. august, om at «Vi klarer det (Wir schaffen das)» og fortsatte: «- Jeg kan si det, fordi det er en del av vårt lands identitet å yte det største. (Ich kann das sagen, weil es zur Identität unseres Landes gehört, Größtes zu leisten).»<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel='Karlsruher Erklärung": CDU feiert Merkel für Flüchtlings-Kompromiss|avis=Westdeutsche Zeitung|url=http://www.wz.de/home/politik/inland/karlsruher-erklaerung-cdu-feiert-merkel-fuer-fluechtlings-kompromiss-1.2080855?page=all|besøksdato=2017-05-11|etternavn=Tückmantel|fornavn=Ulli|dato=2015-12-14}}</ref>

Horst Seehofer betegnet i et intervju [[askeonsdag]] 2016, med tanke på Merkels asylpolitikk at landet nå opplevde et ''Urettens overherredømme (Herrschaft des Unrechts).'' [[Politisk askeonsdag]] er opprinnelig i Bayern, men nå også i andre delstater, en tradisjonell dag for politiske folkemøter i partiene, der man karakteriserer sine politiske motstandere i kraftige ordelag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/politischer-aschermittwoch-beckstein-warnt-vor-blutroter-koalition-a-533477.html|tittel=Politischer Aschermittwoch: Beckstein warnt vor "blutroter Koalition" - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-11|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref> Dette var imidlertid en karakteristikk som vanligvis ble brukt om diktaturer som for eksempel DDR''.''<ref>{{Kilde avis|tittel=Seehofer, Merkel und Flüchtlinge: CSU wirft Kanzlerin „Herrschaft des Unrechts“ vor|avis=[[Handelsblatt]], fra [[Passauer Neuen Presse]]|url=http://www.handelsblatt.com/politik/deutschland/seehofer-merkel-und-fluechtlinge-csu-wirft-kanzlerin-herrschaft-des-unrechts-vor/12939890.html|besøksdato=2017-05-10|etternavn=|fornavn=|dato=9. februar 2016|side=|sitat=Wir haben im Moment keinen Zustand von Recht und Ordnung. Es ist eine Herrschaft des Unrechts.}}</ref> Seehofer tok igjen til orde for en øvre grense for hvor mange flyktninger som kunne tas imot i landet''.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article150543635/Seehofer-nennt-Obergrenze-von-200-000-Fluechtlingen.html|tittel=CSU: Horst Seehofer nennt Obergrenze von 200.000 Flüchtlingen - WELT|besøksdato=2017-05-11|verk=DIE WELT}}</ref>

På et partimøte i [[Neubrandenburg]] i januar 2016 ga Merkel uttrykk for at hun forventet at de fleste flyktningene ville vende tilbake til sine hjemland når krigen mot [[Den islamske staten Irak og Levanten|IS]] var over. Hun mente at bare en liten del av dem hadde krav på et klassisk asyl.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flüchtlingskrise: Merkel: Die Meisten werden zurückkehren müssen|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/fluechtlingskrise-merkel-die-meisten-werden-zurueckkehren-muessen-14043375.html|besøksdato=2017-05-10|etternavn=Pergande|fornavn=Frank|dato=2016-01-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Flüchtlingskrise: Merkel: Die Meisten werden zurückkehren müssen|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/fluechtlingskrise-merkel-die-meisten-werden-zurueckkehren-muessen-14043375.html|besøksdato=2017-05-11|etternavn=Pergande|fornavn=Frank|dato=2016-01-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref>

Det amerikanske tidsskriftet [[Time (magasin)|Time]] kåret Merkel til [[Årets person (Time)|Årets person]] for hennes innsats under flyktningkrisen og Ukraina-krisen, herunder [[Krimkrisen 2014|Krim-krisen i 2014]].<ref>{{Kilde www|url=http://time.com/time-person-of-the-year-2015-angela-merkel-choice/|tittel=Why TIME Chose Angela Merkel as Person of the Year 2015|besøksdato=2017-05-10|verk=TIME.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-35048796|tittel=Merkel is Time person of the year|besøksdato=2015-12-09|dato=2015-12-09|utgiver=''BBC''}}</ref>