Redigerer Zoë Porfyrogenita (avsnitt)

== Regjeringstiden sammen Theodora og Konstantin IX: 1042-1050 ==
Zoë grep makten umiddelbart og prøvde å sende Theodora tilbake til klosteret, men Senatet krevde at de to søstrene skulle regjere sammen<ref name="Finlay, s. 497">Finlay, s. 497</ref>. Deres første utfordring var å ta stilling til Mikael V’s skjebne. Zoë ønsket å tilgi og løslate ham, men den sterkere Theodora var bestemt på at han skulle straffes. Hun garanterte ham først sin sikkerhet, før hun blindet ham og sendte ham i kloster<ref name="Norwich, s. 247"/>. Selve blindingen ble etter all sannsynlighet utført av keiserens skandinaviske [[væring]]garde under ledelse av den senere norske konge [[Harald Hardråde]]<ref>[[Snorre Sturlason]], [[Harald Hardrådes saga]], kap. 14, Gyldendal, 1979, s. 490</ref>. Haralds hird[[skald]] [[Tjodolv Arnorsson]] skrev dette om episoden:

{|
|
:''Ut lot krigerhøvding''
:''begge øyne stikke''
:''på Grekenlands stolkonge''
:''Stridens tid var inne''
:''Egdefyrsten merket''
:''østpå djerve kongen''
:''med et grusomt lyte.''
:''Leit det gikk med kongen.''<ref>Tjodolv Arnorsson, Seksstevja ([[dråpa]] om Harald Hardråde), vers 5,</ref>
|
|}

Av søstrene ble Theodora sagt å være den drivende kraft i administrasjonen, mens Zoë i navnet var den ledende. Den samtidige historikeren Michael Psellus hevdet at deres felles regjeringstid var mislykket, mens [[Johannes Skylitzes]] mente de oppfylte sine plikter godt<ref name="Norwich, s. 248"/>.

Selv om Theodora og Zoë møtte opp sammen på møter i Senatet og når de opptrådte offentlig ellers, var det klart at deres felles regjeringstid var underlagt betydelig press. Zoë var fortsatt sjalu på Theodora og hadde ikke noe ønske om å administrere imperiet, men hun ville ikke tillate Theodora å drive offentlig virksomhet alene. Regjeringen delte seg etter hvert i to leirer som støttet hver sin søster<ref name="Norwich, s. 248"/>. Zoë ønsket etter noen måneder å skaffe seg en ny ektemann, sin tredje<ref>I henhold til den [[ortodokse kirke]]s regler var det egentlig forbudt for enker å gifte seg på nytt, og tredje ekteskap var det absolutt siste.</ref>, for å redusere Theodoras politiske innflytelse<ref name="Finlay, s. 497"/>.

Zoë tenkte først på Konstantin Dalassenos som hadde blitt foreslått av hennes far tilbake i 1028, men han viste forakt for keiserinnen og ble forkastet. I Harald Hardrådes saga hevder Snorre at Harald, som da ledet væringgarden, hadde fridd til Zoës brordatter Maria, men at Zoë hadde sagt nei. Det ble da sagt at dette var fordi Zoë selv ønsket å gifte seg med Harald<ref>Harald Hardrådes saga, kap 13, s 489</ref>. Dette giftermålet ble det imidlertid ikke noe av.

Hennes neste valg var Konstantin Atroklines, en gift mann i administrasjonen som det også gikk rykter om at hun hadde hatt en affære med mens hun var gift med Romanos III<ref name="Kahzdan, s. 2228">Kahzdan, s. 2228</ref>. Denne Konstantin døde under uklare omstendigheter noen dager før bryllupet skulle finne sted, muligens forgiftet av sin daværende kone.

Zoë bestemte seg så for den kjekke [[Konstantin IX|Konstantin Monomakos]], en annen tidligere flamme<ref name="Kahzdan, s. 2228"/>. De to ble gift den 11. juni 1042 uten deltakelse av [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriarken]] [[Alexios I av Konstantinopel]] som nektet å forrette under et tredje ekteskap. Dagen etter ble Konstantin formelt utropt til keiser Konstantin IX sammen med Zoë og Theodora.

Den styrtrike og sjarmerende Konstantin hadde såpass med selvtillit at han tillot seg å ta med seg sin elskerinne Maria Sklerina til keiserpalasset<ref>Finlay, s. 501</ref>, noe Zoë tilsynelatende ikke motsatte seg. Sklerina mottok også den honorære tittelen "Augusta", en tittel som ellers bare tilfalt keiserens ektefeller. Hun fikk rang etter Zoë og Theodora og gikk bak dem i offisielle prosesjoner og seremonier<ref name="Garland, Zoë Porfyrogenita"/>.

Befolkningen så på Konstantins favoriseing av elskerinnen som en ren skandale, og ryktene begynte å spre seg om at Maria Skleraina planla å drepe både Zoë og søsteren Theodora<ref>Norwich, s. 249</ref>. Dette førte til et folkelig opprør i Konstantinopel hvor mobben var nære på å antaste Konstantin under en religiøs prosesjon. Situasjonen roet seg da Zoë og Theodora viste seg på en balkong og forsikret om at det ikke var noen fare for deres liv<ref>Finlay, s. 503</ref>.

Zoë var femti år da hun giftet seg første gang, men til tross for sin alder, giftet hun seg to ganger til. Ironisk nok var den dyktigste av hennes ektemenn den som var dårligst forberedt på å bli keiser, nemlig Mikael IV. Det sies at hun var utrolig vakker, og Michael Psellos kommenterte i sin nær samtidige historiekrønike "Chronographia" at "hver del av hennes var fast og i god stand"<ref>Sherrard, Philip, ''Byzantium'', Time-Life Books (1966), s. 79</ref>. Hun var klar over sin egen sjarm og ønsket å beholde og bruke den så lenge som mulig. På typisk bysantinsk vis fikk hun mange rom i sine keiserinnekamre omgjort til laboratorier for utarbeidelse av hemmelige salver, og hun var i stand til å holde ansiktet fri for rynker til hun var seksti år<ref>Garland, "Zoë Porphyrogenita"</ref>.