Redigerer Zinovij Rozjestvenskij (avsnitt)

=== Aktiv offiserstjeneste ===
Rozjestvenskij deltok som ung sjøoffiser med utmerkelse i [[den russisk-tyrkiske krig 1877-78]], var under [[den første sino-japanske krig]] 1894-95 sjef for et russisk orlogsfartøy stasjonert i [[Det fjerne østen]], ble 1898 [[kontreadmiral]] og var 1903-04 nestsjef for den russiske marinestab.

Rozjestvenskij ble sendt ut under [[den russisk-japanske krig]] den 11. oktober 1904 fra [[Liepaja|Libau]] til Øst-Asia som sjef for den i største hast og ytterst tilfeldig utrustede russiske østersjøeskaderen. Allerede ved passeringen av [[Doggerbank]] i [[Nordsjøen]] vant eskadren et lite misunnelsesverdig rykte [[Doggerbank-episoden|ved å beskyte (natten til 21. oktober) en britisk fiskeflåte]] i den tro at det var [[japan]]ske mineleggere. Et fiskefartøy ble senket og fem skadet.  To mann ble drept og 29 såret.

Etter at de mest robuste fartøyene hadde rundet [[Kapp det gode håp]] og de øvrige passert gjennom [[Suezkanalen]], ble eskadren gjenforent 7. januar 1905 ved [[Madagaskar]]. Dagen før hadde nyheten om [[Lüshunkou|Port Arthurs]] fall kommet. Det egentlige mål for eskadrens ferd var derved borte, men for å redde den russiske krigsære bestemte man at man likevel skulle østover og slå seg frem til [[Vladivostok]]. Den 8. mai forente man seg i [[Kamranibukten]] med admiral [[Nikolaj Nebogatov]]s eskader som 15. februar hadde seilt ut fra Libau.

Den 27. mai støtte man sammen med den japanske flåte under [[Togo Heihachiro]] i [[slaget ved Tsushima]]. Rysserne var overlegne i antall [[slagskip]], men underlegne i [[kryssere]] og mindre fartøyer. Japanerne hadde dessuten modernisert sitt [[artilleri]] og var bedre utdannet og hadde lang stridserfaring. De vant en like lett som lysende seier. Det som var unnsluppet under dagens strid ble offer for [[torpedobåt]]<nowiki></nowiki>angrep etter mørkets frembrudd. Rozjestvenskij selv ble såret og tatt til fange; Nebogatov, som forsøkte å flykte mot Vladivostok, ble omringet og overgav seg.

Da Rozjestvenskij etter fredsslutningen kom hjem, ble han i april 1906 stilt for [[krigsrett]]. Tsarens domstol var klar over at det var admiral Nikolaj Nebogatov som hadde overgitt den russiske flåte, ettersom Rozjestvenskij var blitt såret og var bevisstløs under det meste av slaget, og var veldig nølende til hans insistering på at ansvaret var hans. Rozjestvenskij var fast i sitt forsvar av sine underordnede kommandanter og fastholdt at han alene bar det fulle ansvar, og erklærte seg skyldig i tapet av slaget. Retten frikjente han imidlertid for ansvar for nederlaget, men han ble umiddelbart avskjediget.

Han tilbragte sine siste siste år i ubemerket stillhet.