Redigerer Zinken Hopp (avsnitt)

=== Lyrikken ===
Hopp skrev i alt fem diktsamlinger fra 1930 til 1938 og var med det den kvinnelige lyrikeren som ga ut flest diktsamlinger på 30-tallet<ref name="KH91">Kari Hervold. «"- merkelig nok" : Zinken Hopps dikt». I: ''Norskrift''; nr 66 (1991). ([https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37833/NORskrift066_tekst.pdf?sequence=1 pdf])</ref>, men hun har likevel hatt problemer med å etablere seg som lyriker i ettertidens bevissthet, gjennom f.eks. representasjon i antologier.<ref name="OH89">[[Otto Hageberg]]. «Fram mot eit eg, lyrikk 1900–1940» I: {{Kilde bok| utgivelsesår = 1989 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie. Bind 2 : 1900-1945 | isbn = 82-53-0147-08 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070205030 | side = }} </ref> 

I de fem bøkene «skreiv Zinken Hopp jublande klart og direkte om det ho elska. Som var alt ho kom i kontakt med, arbeid, mat, barn, kvardagsnære småting.»<ref name="EØ81">Einar Økland. «Så presis og bevisst og konkret». I: ''Basar''; nr 7, 1981. Om Hopp om lyriker. Opptrykt i ''Nå igjen''. 1982 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070901019 ebok fra bokhylla.no])</ref> Hun diktet om «kvardagsnære og trivielle motiv som utgangspunkt for ei vital livskjensle kombinert med eit stoisk-muntert filosofisk perspektiv.»<ref name="NBL" /> Diktene er preget av «formelt mesterskap […]. Ho har rytmesans og elskar rim. Ho har talent for verskåseriet og den lyriske anekdoten.»<ref name="OH89" />

Motivet i de fem diktsamlingene «deler seg grovt sagt i tre grupper, og fell saman med ståstaden, eller utseiarposisjonen i dikta.»<ref name="SØ">Siri Økland. «Zinken Hopps prosaiske lyrikk». I: ''Zinken : en bok om Zinken Hopp''. 2005</ref> «I ''Guvernante-vers'' får vi framfor alt selvbiografiske glimt fra en ung kvinnes liv ute i Europas storbyer. I den neste samlinga, ''Viser fra vidda'', følger vi henne på fotvandringer i fjellet og i hverdagslivet hjemme. De tre siste samlingene bærer preg av at de ytre rammene om livet hennes er endret. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen stemmen, men nå snakker hun først og fremst til oss som husmor, mor og livsklokt menneske.»<ref name="KH91" /> «Det tradisjonelle preget som mellom anna den faste rytmen og enderimet gir, blir kontrastert ved bruken av ei mengd såkalla upoetiske ord. Nettopp ordtilfanget er noko av det mest karakteristiske ved Hopps lyrikk. Ho diktar om det ho ser, og gir tinga deira rette namn.»<ref name="SØ" />