Redigerer Zevs (avsnitt)

== Zevs-kult ==
[[Fil:Statue_of_Zeus.jpg|thumb|270px|'''Statue av Zevs'''<br />[[Feidias]] skapte den 12 meter høye [[Zevsstatuen i Olympia]] ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet.]]
[[Olympia (Hellas)|Olympia]] var hovedsenteret hvor alle grekere møttes for å vise ære og respekt for sin øverste gud. I Olympia fantes [[Zevstempelet i Olympia]] og den store [[Zevsstatuen i Olympia]]. Feiringen foregikk på samme sted på [[Peloponnes]]halvøya hvert fjerde år, og under festivalen ble også de berømte atletiske lekene arrangert, forlenget til våre dagers [[Olympiske leker]]. Der var det også et [[alter]] for Zevs som var laget av asketre, ikke stein – og her samlet det seg rester fra ofrede dyr gjennom mange århundrer.

Alle større byer i den hellenistiske verden hadde helligdommer ved utkanten. Titlene nevnt over kunne bli funnet i et hvilket som helst tempel fra [[Lilleasia]] til [[Sicilia]]. Bestemte ritualer ble holdt i dagliglivet, eksempelvis som å ofre et hvitt dyr over et opphøyd alter. Samtidig kunne ulike byer ha Zevs-kulter som ble håndtert på ulikt vis.

[[Templet for den Olympiske Zeus]] i Aten ble oppført i det sjette århundre f.Kr.

=== Lokale Zevs-kulter ===
I tillegg til de panhellenistiske titler og konsepter listet ovenfor, kunne lokale kulter ha sine egne oppfatninger om gudenes konge.

På [[Kreta]] ble Zevs dyrket i et antall grotter ved [[Knossos]], [[Idafjellet]] og [[Palaikastro]]. Fortellingene om [[Minos]] og [[Epimenides]] antyder at disse grottene en gang ble benyttet av konger og prester for å spå og tolke spådommer. På Kreta ble Zevs representert i billedkunsten som en langhåret ungdom heller enn som en moden voksen, og det ble sunget hymner til ''ho megas kouros'' (''den store ungdom''). Med kouretene, en ansamling av ekstatiske og bevæpnede dansere, voktet han over den omfattende militær-atletiske treningen og de hemmelige ritualene ved de kretiske [[paideia]] (lærested, et ord som har gått inn våre dagers Encyclo''paedia'').

Den hellenistiske skribenten [[Euhemeros]] skal ha kommet med en teori om at Zevs opprinnelig hadde vært en enekonge på Kreta og etter hans levetid hadde hans storhet langsomt blitt gjort om til en hellighet. Tekstene til Euhemeros er ikke bevart, men de første kristne skribentene omfavnet denne tankegangen med entusiasme.

[[Fil:Forngrekiska mynt från Elis med bilder efter Fidias staty av Zeus i Olympias Zeustempel.jpg|300px|thumb|left|Før-gresk [[mynt]] fra [[Elis]] med bilder etter [[Feidias]] [[statue]] av Zevs i [[Olympia (Hellas)|Olympias]] Zevstempel]]
I henhold til lokale kulter hadde Zevs sete på fjellet [[Lykaion]] («det skinnende fjellet»), den høyeste toppen på [[Arkadia|Arcadia]], og samtidig er han forbundet med [[Afrikansk villhund|Lycaon]] («ulvemannen»), en merkelig kult med bisarre, [[kannibalisme|kannibalistiske]] ritualer. Ifølge [[Platon]]s ''[[Republikken (Platon)|Republikken]]'' kunne en bestemt klan samles på fjellet for ofre til ''Zevs Lykaios'' hvert åttende år, der innvollene fra en dødelig ble blandet sammen med innvollene fra et dyr. Den som spiste det menneskelige kjøttet skulle etter sigende bli forvandlet til en ulv og den eneste måten å bli menneske igjen på var å avholde seg fra å spise menneskekjøtt inntil den åtteårige syklusen hadde endt.

Selv om [[etymologi]]en vitner om at Zevs opprinnelig var en himmelgud, har mange greske byer æret en Zevs som hadde tilholdssted under jorden. [[Athen]]erne og grekere på [[Sicilia]] æret ''Zevs Meilikhios'' («vennlig» eller «behagelig»), mens andre byer hadde ''Zevs Khthonios'' («jordlig»), ''Katakhthonios'' («under jorda»), og ''Plousios'' («rikdom-bringer»). Disse guddommene kunne bli visualisert på ulikt vis som [[slanger]] eller menneske. De kunne også motta offer av svarte dyr som ble nedsenket i dype grøfter eller hull i bakken, som guddommer som [[Persefone]] og [[Demeter]], og som heroene i deres [[katakombe]]r. Olympiske guder, derimot, mottok vanligvis hvite offerdyr på opphevet alter.

I noen tilfeller var ikke byene helt sikre på om den «[[daimon]]» som de ofret til var en hero eller en underjordisk Zevs. Helligdom ved [[Lebadaea]] i [[Boiotia|Boeotia]] kunne tilhøre heroen [[Trofonios]] eller til Zevs.

=== Zevs' orakler ===
Selv om de fleste orakler vanligvis var dedisert til [[Apollon]], heroene, eller gudinner som [[Themis]], var noen orakler dedisert til Zevs.

[[Fil:Temple of Zeus.JPG|thumb| Ruiner av Zevstempelet i Olympia.]]
Zevs-kulten ved [[Dodona]] i [[Epirus]], hvor det er gjort funn som viser religiøs aktivitet fra det 2. årtusen og framover, var sentrert rundt et hellig eiketre. Da det litterære verket ''[[Odysseen]]'' ble satt sammen ca. år [[750 f.Kr.]] ble ritualene utført av barfotede prester kalt [[Selloi]] som lå på marken og observerte raslingen i løvet og greinene. På den tiden da [[Herodot]]os skrev om Dodona hadde kvinnelige prester kalt [[peleiade]]ne («duer») erstattet de mannlige prestene. Zevs' hustru ved Dodona var ikke Hera, men gudinnen [[Dione (mytologi)|Dione]], hvis navn er en hunkjønnsutgave av «Zevs». Hennes status som en [[titaner|titaninne]] antyder at hun kan ha vært en mektig før-gresk guddom og kanskje den opprinnelige beboer av orakelet.

Orakelet ved [[Ammon]] ved [[Siwa]]-oasen i [[Egypt]] lå utenfor den greske verden fram til [[Aleksander den store]]s dager, men den dukket allerede opp i den greske bevissthet i den arkaiske tidsalder. [[Herodot]]us nevner konsultasjoner med ''Zevs Ammon'' i sine opptegnelser av [[perserkrigene|den persiske krig]]. Zevs Ammon ble spesielt favorisert av [[Sparta]], hvor et tempel til ære for ham eksisterte da [[peloponneskrigen|den peloponnesiske krig]] ble utkjempet.

De [[Ktoniske guder|ktoniske]] utgavene av Zevs, eller heroer, [[Trofonios]] og [[Amfiaraos]] har etter sigende begge gitt orakler ved kultsteder.

=== Zevs og fremmede guder ===
Zevs var ekvivalent til den romerske gud [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og assosiert i sammensatte klassiske forestillinger med ulike guddommer som den egyptiske [[Ammon]] og den [[Etruskisk mytologi|etruskiske]] [[Tinia]]. Sammen med [[Dionysos|Dionysus]], absorberte han rollen som den øverste [[Frygia|frygiske]] gud [[Sabazios]] i den sammensmeltede guddom kjent i [[Roma]] som Sabazius.