Redigerer Zentralfriedhof Friedrichsfelde (avsnitt)

=== Den nye æreslunden ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1989-0115-011, Berlin-Friedrichsfelde, Gedenkstätte.jpg|thumb|right|DDR-regimet hadde alltid markeringer 15. januar på Gedenkstätte der Sozialisten. Her fra den siste gangen de var der som ledere av DDR; 15. januar 1989. Fra venstre: [[Willi Stoph]], [[Egon Krenz]], [[Joachim Herrmann (DDR)|Joachim Herrmann]] (ved mikrofonen), [[Erich Honecker]] og [[Erich Mielke]].]]
Etter slutten av den annen verdenskrig ble det ødelagte anlegget ikke tilbakestilt. Tradisjonen med minnemarsjer ble imidlertid tatt opp igjen og i 1946 ble en provisorisk kopi av minnesmerket laget av Rohe stilt opp. En nyoppbygning var imidlertid ikke planlagt. I stedet ble det utlyst en konkurranse i 1947 der målet var å få en totalt ny æreslund med navnet Gedenkstätte der Sozialisten. Blant annet deltok hagearkitekt Herta Hammerbacher i konkurransen og utkastet befinner seg i dag i Berlins Arkitekturmuseum.<ref>[http://architekturmuseum.ub.tu-berlin.de/index.php?set=1&p=61&D1=Hammerbacher&D2=Herta&D3=Friedhof+Berlin-Friedrichsfelde.+Ideenwettbewerb+Ged%E4chtnisst%E4tte+der+gro%DFen+Sozialisten, 3 Blätter zur neuen Gedenkstätte der Sozialisten von Herta Hammerbacher]</ref> 

I september 1949 gav Berlins magistrat ordre om nybygging av et felles minnesmerket for sosialdemokrater og kommunister i den fremre delen av kirkegården. Arbeidene medførte flytting av kister og foregikk fra 1950 under ledelse av Arnold Munter. 14. januar 1951 ble det nye anlegget åpnet. Tilstede ved den høytidelige åpningen var førende politikere i DDR som Wilhelm Pieck, [[Friedrich Ebert junior]] og [[Erich Honecker]]. Den ble da innviet i sin nåværende form som ''Gedenkstätte der Sozialisten''.

[[Fil:Gedenktafel Revolutionsdenkmal.jpg|thumb|left|Et minnesmerke over et minnesmerke; minnetavle for det i 1935 revne Revolusjonsminnesmerket]]

Gjentatte ganger ble det tatt initiativer for å rekonstruere det opprinnelige minnesmerket som hadde stått der fra 1926 til 1935. I 1982 ble det på stedet der minnesmerket hadde stått satt opp en minnetavle med påskriften 
 
{{Sitat|På dette fundamentet stod Revolusjonsminnesmerket til minne om Karl Liebknecht, Rosa Luxemburg og flere andre revolusjonære kjempere i den tyske arbeiderbevegelsen. Det ble reist i 1926 av Tysklands Kommunistiske Parti etter planer av Ludwig Mies van der Rohe.}}

I 1984 ble det i anledning 80-årsdagen for grunnstensnedleggelsen arrangert et symposium som tok for seg spørsmål vedrørende Revolusjonsminnesmerkets historie. Der tok man også for seg forbindelsen mellom [[Ludwig Mies van der Rohe]] og den kommunistiske arbeiderbevegelsen og allmenne spørsmål vedrørende minnekultur.<ref>[http://www.berlin.de/ba-lichtenberg/presse/archiv/20040528.20633.html Wita Noack (Mies van der Rohe Haus) zur Denkmalsgeschichte]</ref> 

Et Liebknecht-Luxemburg-Selskap i Vest-Berlin (dannet i 1968) forsøkte en tid å sette opp det opprinnelige Revolusjonsminnesmerket på nytt i Tiergarten. Tilhengere var blant annet sosialdemokrater som [[Kurt Neubauer]], [[Werner Sickert]] og vitenskapsmenn som [[Wolfgang Abendroth]], [[Ernst Bloch]] og [[Walter Jens]], men organisasjonen klarte ikke å finansiere foretaket. Arkitekten var også negativ til forslaget.

Hvert år siden drapet på revolusjonslederne Liebknecht og Luxemburg har det funnet sted en Gedenktag der Sozialisten den andre søndagen i januar. Det blir lagt ned kranser, for det meste røde nelliker, på gravene til sosialistene i æreslunden. I [[DDR]] var det det statsbærende partiet, [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], som organiserte dette. Disse demonstrasjonene har siden 1990 blitt overtatt av en rekke forskjellige venstreorienterte grupper, partier og enkeltpersoner.

I 2005 var det rett før ledelsen i bydelen Lichtenberg lot æreslunden bli avsperret. De store stenplatene hadde forskjøvet seg og gjorde lunden farlig. Den i 2000 grunnlagte ''Förderkreis Erinnerungsstätte der Deutschen Arbeiterbewegung Berlin-Friedrichsfelde'' klarte å skaffe økonomiske midler og fikk så rettet opp manglene i æreslunden.

I 2006 ble det ved siden av minneslunden satte opp en minnestein med påskriften ''Til Minne Om Ofrene For Stalinismen''.