Redigerer Zenon (avsnitt)

=== Svigersønn av Leo I ===
[[Fil:Solidus-Odoacer-ZenoRIC 3657cf.jpg|thumb|Denne [[solidus|solidusen]] ble lagd av general [[Odovakar]], i Zenos navn.]]
[[Fil:KHM Wien Kaiserin Ariadne X 39.jpg|thumb|left|Relieff av [[Ariadne (keiserinne)|Ariadne]], eldste datter av keiser [[Leo I (keiser)|Leo I]] og hustru av Zenon.]]
For å gjøre seg selv mer akseptabel for det romersk hierarki og befolkningen i Konstantinopel benyttet Tarasis det greske navnet ''Zenon'' og benyttet det for resten av livet. I [[466]] giftet Zenon seg med Ariadne, den eldste datteren til Leo I og Verina. Ettersom det ikke eksisterer noen referanse til en skilsmisse fra Arcadia er det antatt at hun må ha dødd i disse årene. Året etter ble deres sønn født, og Zenon ble far til tronarvingen, ettersom den eneste sønnen Leo I hadde døde i barndommen. For å understreke sønnens krav på tronen ble gutten døpt Leo.<ref>Croke, ss. 172–173.</ref> Zenon var dog ikke tilstede ved sin sønns fødsel da han i 467 deltok i en militær kampanje mot goterne.<ref>Croke, ss. 166–168; 178–179.</ref>

Zenon, som medlem av ''protectores domestici'', deltok ikke i den katastrofale hærtoktet mot [[vandalene]], som ble ledet av Leos svoger Basiliskos. Det påfølgende året, hvor han holdt posisjonen som [[romersk konsul]], ble han utpekt til ''magister militum per Thracias'' (romersk general) og ledet en hær inn i [[Thrakia]]. Kildene er ikke klare på hvilken fienden han bekjempet der, og historikerne har foreslått gotere eller hunere, eller kanskje opprørere fra Anagastes. Uansett, før han dro ble søylehelgenen Daniel Stylites bedt om hans mening for denne krigen, og den hellige Daniel svarte at Zenon ville bli mål for en sammensvergelse, men ville unnslippe uskadd. Leo sendte da en del av sine personlige soldater med Zenon for å beskytte ham, men de var blitt bestukket av Aspar til å fange ham. Zenon fikk høre om deres hensikt og flyktet til Sardica ([[Sofia]]), og på grunn av dette ble økte Leos mistenksomhet overfor Aspar.<ref>Croke, ss. 185–186.</ref>

Etter angrepet dro ikke Zenon tilbake til Konstantinopel, hvor Aspar og Ardabur var med betydelig makt. Isteden dro han til den Lange muren, eller kanskje mer sannsynlig, til Anastasianske mur, en eldre festning rundt 64&nbsp;km vest for Konstantinopel, deretter til Pylai  og videre til havnebyen [[Khalkedon]]. Mens han ventet der på en mulighet til å reise tilbake til hovedstaden ble han utpekt ''magister militum per Orientem''. Han tok munken [[Peter Fullo]] med seg og reiste til byen [[Antiokia ved Orontes]], som var bispestedet for hans kontor. På vegen reiste han gjennom Isauria hvor han slo ned et opprør fra befolkningen. Zenon ble i Antiokia i to år.<ref>Croke, ss. 188–190.</ref>

Mens Zenon levde i Antiokia med sin familie sympatiserte han med [[Monofysittisme|monofysittiske]] synspunktene til Peter Fullo, patriarken i Antiokia, og støttet ham mot hans motstander, biskop [[Martyrius]] av Khalkedon. Zenon tillot at munker fra klostre i nærheten kom til Antiokia som Peter Fullos tilhengere, og overså deres vold mot Martyrius' tilhengere. Martyrius dro til Konstantinopel og bad Leo om hjelp, men da han kom til Antiokia i [[470]] ble han informert om at Peter Fullo var blitt valgt til biskop, og resignerte. Leo reagerte ved å beordre Peter i landflyktighet og adresserte til Zenon den 1. juni 471 en lov som forbød munker fra å forlate sine klostre og oppmuntre til opprør.<ref>''Corpus Juris Civilis'' (1.3.29)</ref> I samme tidsrom måtte Zenon også ta seg av et angrep fra makronere, et folkeslag i [[Kolchis]], som angrep romerske Armenia.<ref>Croke, ss. 194.</ref>

Mens Zenon fortsatt oppholdt seg langt unna Konstantinopel hadde Aspar økt sin innflytelse ved å få sin sønn [[Julius Patricius]] utnevnt som ''cæsar'' og gift med Leo Is unge datter Leontia i 470. Kildene er selvmotsigende til grunnene, men hevdet klart at i 471 hadde Leo I fått Aspar og Ardabur svikefullt myrdet, bestemt med Zenons og Basiliskos' godkjennelse som i kjølvannet av mordene hadde forflyttet seg nærmere hovedstaden. Zenon var da i havnebyen Khalkedon. Etter deres død reiste Zenon til Konstantinopel og ble utpekt til ''magister militum praesentalis''.<ref>Croke, Brian (2005): «Dynasty and Ethnicity: Emperor Leo and the Eclipse of Aspar», ''Chiron'' '''35''', ss. 198.</ref>