Redigerer Yuan-dynastiet (avsnitt)

== Mongolenes konsolidering av herredømmet over Kina ==
[[Fil:YuanEmperorAlbumKhubilaiPortrait.jpg|thumb|right|200px|Kinesisk portrett av '''[[Kublai-khan|Kublai Khan]]''' (1216–1294), i Kina kalt Hūbìliè (忽必烈)]] 
[[Fil:Yuan Dynasty Administrative division.jpg|thumb|left|Administrative hovedenheter i Yuan-Kina]]
Yuán-dynastiet ble formelt proklamert 18. desember [[1271]] på den maner som var i kinesisk skikk, av [[Djengis Khan]]s barnebarn [[Kublai-khan|Kublai Khan]]. Det avløste etter tradisjonell kinesisk historiografi [[Song-dynastiet|Sòng-dynastiet]], og maktovertagelsen var fullbyrdet i [[1276]] og de siste Sòng-dynastiet-tilhengernes nederlag i [[1279]] med byen [[Guangzhou]]s fall.

Både det at dynastiet ble proklamert allerede før Sòng-dynastiet-dynastiet hadde falt, og at mongolene valgte å gi det et kinesisk og ikke mongolsk navn, viser noe av Kublai Khans politiske og militære teft. Kublai Khan ble forsøkt presset av sine rådgivere til å utvide de mongolske erobringer ytterligere til også å omfatte  [[Japan]], [[Burma|Myanmar]], [[Vietnam]] og [[Indonesia]]. Men det ble det aldri noe av.

Mongolenes plyndringer og herjinger under erobringskrigene førte naturlig nok til at den jevne kineser var meget negativt innstilt til Yuán-dynastiet. Og mongolene var snare med å røve med seg så meget penger og annet, som om de regnet med at deres styre ville bli kortvarig. Dette forsterket den negative innstillingen; det gode som Kublai Khan gjorde, fikk ikke den positive oppmerksomhet som det nok ellers ville ha fått. I tillegg til reformer av landbruk og transportvesen bygde han sykehus og utviklet et matdistribusjonssystem for de aller fattigste. Han fremmet også vitenskap og religion.

De mongolske erobringer førte ikke til forstyrrelser av den kinesiske utenrikshandel. Tvert i mot var Yuán-dynastiet ivrig etter å fremme handelsforbindelsene med de arabiske land, som de også selv profitterte på.

:''Når det var [[Zheng He]]s flåte som måtte til for å få gjenopprettet disse forbindelsene under [[Ming-dynastiet|Míng-dynastiet]], var det ikke fordi Yuán-styret hadde brutt disse forbindelsene. Araberhandelen brøt sammen omtrent da Yuán-dynastiet ebbet ut, og det var særlig fordi en [[krigsherre]] ved navn Chen Youding da erobret [[Chaozhou|Quanzhou]] og massakrerte den arabiske befolkningen der.''

Mongolene regjerte fra [[Beijing|Dadu (også kalt Khan-balyq]]) skjønt keiseren holdt seg også med en storslagen sommerresidens i [[Shangdu]] (utgangspunktet for diktningens legendariske [[Xanadu]]). [[Karakorum]] gav herredømmet legitimitet.

De mongoliske garnisonene konsentrerte sitt nærvær om hovedstaden, mens de i de rike områdene rundt [[Yangtze]] ([[Yangzhou]], [[Nanjing|Nanking]], [[Hangzhou]]) etter kort tid satte sin lit til at kinesiske tropper under mongolsk kommando bevarte fred og kontroll. De kinesiske soldatene ble utskiftet annethvert år, og spredt rundt om i fjernere provinser. Også offiserene ble regelmessig forflyttet, slik at faren for konspirasjoner og opprør mot keisermakten skulle vanskeliggjøres.

'''Ett av fire mongolriker''': Innen- og utenrikspolitisk nøt Yuán-dynastiet bare en formell anerkjennelse. Det var stadige konfrontasjoner med mongoler som var forblitt ute på steppelandet (den siste i [[1360]]). Dertil kom at mongolregentene i vest, [[Den gylne horde]] og [[Ilkhanatet|Il-khanatet]] førte sin egen politikk fra hhv.  [[1260]] og [[1295]] og gikk over til [[islam]]. Fra [[1310]] nyorganiserte det inntil da ustabile  [[Tsjagatai-khanatet]] seg, slik at det på [[14. århundre|1300-tallet]] var fire forskjellige mongolriker i Sentral- og Øst-Asia.