Redigerer Ytringsfrihet (avsnitt)

===Internett===
[[Internett]] har gitt folk tilgang til mer informasjon og tilgang til flere kilder, samt gitt folk flere og enklere muligheter til å uttrykke sine meninger. Internett skiller seg fra tradisjonelle massemedier ved at det ikke er bare én avsender (alle kan produsere innholdet) og at det ikke er begrenset i tid eller rom; alle som har tilgang til en datamaskin og internett kan få tilgang til alt innholdet, overalt og alltid. Mens ytringsfrihet tradisjonelt har handlet om å sikre trykkerier og kringkastere mot forhåndsgodskjenning fra staten, er dette blitt mindre aktuelt med fremveksten av internett, da det er praktisk vanskelig for noen å innføre forhåndssensur. Derfor har internett gjort at begrensinger av ytringsfriheten først og fremst kan komme som ettervirkende sanksjoner. Dette er også blitt vanskeliggjort ved at man har mulighet til å publisere meninger og informsjon anonymt.{{tr}}

Sosiale medier på Internett spilte en stor rolle i å spre informasjon mellom demonstranter under [[den arabiske vår]] og protestene ved valgene i Iran 2009-2010. Land som [[Burma|Myanmar/Burma]], [[Cuba]], [[Iran]], [[Kina]], [[Nord-Korea]], [[Saudi-Arabia]], [[Syria]], [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]] og [[Vietnam]] driver omfattende sensur av Internett for sine innbyggere.<ref>[http://march12.rsf.org/i/Internet_Enemies.pdf ''Internet Enemies''] {{Wayback|url=http://march12.rsf.org/i/Internet_Enemies.pdf |date=20110315002153 }}, Reporters Without Borders, Paris, March 2011</ref> Samtidig kommer mange innbyggere seg rundt sensuren ved å bruke programvarer som kan unngå [[Brannmur (datateknikk)|brannmuren]].

[[WikiLeaks]], som dukket opp i 2007, skapte to store debatter om ytringsfrihet og Internett, da initiativet sprer [[gradert materiale]] fra stater som de får fra anonyme [[varsler]]e. Den ene debatten gikk på hvor sårbare moderne stater er mot [[informasjonssamfunn]]et, og hvor lett sensitiv informasjon kan komme på avveie som kan være en direkte trussel mot statenes og innbyggernes sikkerhet. Den andre debatten handlet om hvordan tjenestemenn graderer informasjon, som burde blitt kjent for offentligheten, for å beskytte seg selv. [[25. juli]] [[2010]] ble det for eksempel avslørt flere hundre urapporterte drap på sivile av amerikanske soldater i Afghanistan.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2010/jul/25/afghanistan-war-logs-military-leaks?intcmp=239 ''Afghanistan war logs: Massive leak of secret files exposes truth of occupation''], The Guardian 25. juli 2010</ref> Samtidig viser WikiLeaks at det er vanskelig for stater å regulere ytringsfriheten på Internett selv om de ønsker det, da informasjon kan være lagret på [[server|servere]] som befinner seg i land hvor ytringen ikke er ulovlig. 

Med Internett har vi også fått fenomener som [[sjikane|nettsjikane]] og ulovlig elektronisk [[overvåkning]] av privatpersoner.