Redigerer Ytre Arna (avsnitt)

====== Et komplett samfunn ======
Peter Jebsen grunnla landets første mekaniske bomullsveveri i Ytre Arna i 1846. I 1851 grunnla broren Jürg Jebsen sammen to andre ullvarefabrikk ved samme elven. De  to fabrikkene, som etter hvert fikk navnet Arne Fabrikker, vokste seg raskt store, og i mange tiår arbeidet det rundt 450 personer ved de to fabrikkene. Siden fabrikkstedet er så gammelt, var det naturlig at Ytre Arna at det var tidlig ute på så mange felt. Det var fra Ytre Arna dampbåttrafikken i Nordhordland startet opp. I 1864 kjøpte Peter Jebsen D/S "Arne" for å frakte varer mellom fabrikkene og Bergen. Inntil da hadde en rodd varene til og fra byen. Men båten ble også satt inn i persontrafikk, og Jebsen fikk kontrakt med staten for posttrafikken. Flere båter fulgte etter, og det ble opprettet et rutenett på fjordene. Dampskipskaiene ble det nye samlingpunktet i bygdene. Med dampskipskaia og jernbanen var en ny tid innvarslet for næringsliv og folk i området.

Coop Norge regner grunnleggingen av Arne Forbrugsforening i 1867 som starten på sin historie. Tanken var at butikken skulle være til for folket på fabrikkstedet. De skulle eie butikken, prisene skulle være lavere enn i private handelsbuer, og overskuddet skulle gå tilbake til medlemmene. Det bodde rundt 700 personer i Ytre Arna på 1860-tallet. Det var en relativt stor bygd, og folk arbeidet og bodde tett sammen her. Det var derfor naturlig at det var på et slikt sted at tanken om et forbrukersamvirke oppstod.

Med Forbruksforeningen, og bare noen år seinere varemagasinet G.Aasgaard, fikk Ytre Arna en sentrumsfunksjon for bygdene omkring. Hit gikk dampbåtene, og her kunne en få kjøpt det meste. Med årene fikk Ytre Arna poståpneri, apotek, sykehus, gjestgivere, skjenkesteder, og etter hvert spesialbutikker som slakterforretning, fiskeforretning, skobutikk, frisører. Folk i bygdene på Osterøy eller langs Sørfjorden reiste like gjerne til Ytre Arna som til Bergen når de skulle gjøre innkjøp eller hadde et annet ærend.Fra slutten av 1800-tallet fikk  Ytre Arna sitt eget brannvesen, fattigvesen, legetjeneste, samfunnshus, kirke, idrettsanlegg, kino og boligforordning, og bygdens utvikling siden 1800-tallet kan knyttes direkte til fabrikken.

I Ytre Arna ble noen av de eldste lag og foreninger i Norge dannet. Arne Musikforening ble stiftet i 1877. Da eksisterte det allerede flere misjonsforeninger på stedet. Rundt 10 år seinere ble Arne Sangforening og Arna Turn og Idrettslag grunnlagt. I 1897 ble det flotte forsamlingshuset "Samhold" bygd på dugnad, og nå utfoldet det seg et rikt kulturliv på stedet. mot slutten av hundreåret fikk avholdsforeningene stor oppslutning, og i 1909 ble Ytre Arna Sanitetsforening stiftet.