Redigerer Ynglingesagaen (avsnitt)

== Opphavsmyte og kongeideologi ==
[[Fil:Nationalmuseum trappa 2008b.jpg|miniatyr|[[Carl Larsson]]s monumentalbilde ''[[Midvinterblot]]'' (1915) i [[Nasjonalmuséet i Stockholm]] skildrer kongeoffer med utgangspunkt i Ynglingatal.]]
Vaneguden Frøy var den store [[fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsguden]] i [[Norden]] og inngikk et [[hellig bryllup]] (''hieros gamos'') med [[Jotne|jotunkvinnen]] Gerd, noe som blir gjenfortalt i diktet ''[[Skirnismål]]''. Denne myten er også sentral i Ynglingesagaen. [[Mytologi]]ens hensikten med det hellige bryllup er å avle fram et barn som riktignok slekter på foreldrene, men som hverken er gud eller jotne, men noe helt annet og blir den første representant for en ''ny'' art, en kongeslekt. Med krefter og spenninger fra opphavet har kongen en status og en verdi over andre mennesker. Opphavsmyten gir kongen en egen skjebne som et hovedsymbol innenfor herskerideologien i den norrøne tankeunivers.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Oslo 2005. Side 405.</ref>

Begge de store herskerslektene i Norge, ynglingeætten og [[Ladejarlene|ladejarlsætten]], legitimerte sin status ved hjelp av denne bryllupsmyten. På samme måte som ynglingeætten fikk sin legitimasjon gjendiktet i ''Ynglingatal'' fikk ladejarlsætten sin i diktet ''[[Håleygjatal]]'', diktet av den norske [[skald]]en [[Øyvind Skaldespiller]] på slutten av 900-tallet. I Håleygjatal er [[Æser|æsen]] [[Odin]] og en annen jotunkvinne, [[Skade (gudinne)|Skade]], det mytologiske opphavet gjennom sønnen [[Sæming]], som blir fremstilt som stamfar til [[Håkon jarl]]. Begge diktene er altså [[genealogi]]er eller slektslister og fungerte som mytologisk propagandadiktning og alliansebygging. 

Myten har også et [[Erotikk|erotisk]] element i henhold til religionshistorikeren [[Gro Steinsland]] og er således en fruktbarhetsmyte som forteller om forholdet mellom herskeren og hans ''landområde'': «Skalder beskriver landområdet som en elskovslengtende jotunkvinne som ligger i jarlens armer. Fyrsten garanterer vekst og trivsel i sitt landområde».<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Oslo 2005. Side 406.</ref>

Det ''kan'' ha vært en egen forbindelse mellom kongen og fruktbarhetsgudinnen hvor han i krisetider ble ofret til henne. Dette vises i fortellingen i ''Ynglingesaga'' hvor svearne ofret kongen [[Domalde]] etter langvarig uår. Dette er blitt illustrert i [[Carl Larsson]]s omdiskuterte monumentalbilde ''[[Midvinterblot]]'', men det finnes ingen andre belegg som støtter kongeofringen.