Redigerer Yellow Submarine (sang) (avsnitt)

== Om sangen ==
Beatles-skribenten Mark Lewisohn skriver at denne sangen er sterkt omdiskutert. Er den en fengslende melodi eller en tåpelig barnesang? Selv mener han at «den er en oppfinnsom innspilling, en nynnbar melodi med tidig tekst, pakket inn i et arrangement fullt av strålende og morsomme påfunn».<ref>Lewisohn, Mark (1988). ''The Beatles Recording Sessions''. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 80/81</ref>

«Yellow Submarine» begynte omtrent som «[[Yesterday]]»; McCartney hadde den i hodet da han en dag sto opp. Men den er nok spesielt tilpasset Ringo Starrs noe begrensede vokal. Siden grunnstammen er såpass enkel, var den bortimot ferdig da McCartney presenterte den for folkesangeren [[Donovan]] på veg til innspilligen. Donovan ga et lite bidrag på noen manglende ord i siste vers; «sky of blue, sea of green».<ref name="Stories" />

Under innspillingen kom [[George Martin]]s tidligere erfaring med å jobbe med komikere som [[Peter Sellers]] og andre til nytte. Alle de underlige lydene ble nennsomt redigert av ham og mesteparten ble (heldigvis) ikke benyttet, men det er Lennon som blåser bobler med et rør i en balje med vann. I tillegg er sirener, bjeller, kassaapparater og andre finurlige instrumenter i bruk. Det er Lennon som begeistret hyler i bakgrunnen midtveis, påvirket av godt humør og kanskje noe [[Etanol|alkohol]].

Opprinnelig ble det også laget en 30-sekunders introduksjon hvor Starr babler i veg om en fottur fra [[Land's End]] (sydspissen av [[England]]) og [[John O'Groats]] (nordligste punkt i [[Skottland]]), deretter litt akustisk gitar før sangen begynte, men den ble ikke benyttet i den endelige versjonen. Foruten medlemmene av The Beatles deltok også [[Brian Jones (musiker)|Brian Jones]] fra [[The Rolling Stones]] med kor, flasker og glass; George Martin, [[Mal Evans]], [[Neil Aspinall]], [[Geoff Emerick]], [[Pattie Boyd|Patti Harrison]], [[Marianne Faithfull]], [[Alf Bicknell]], [[John Skinner]], [[Terry Condon]] og muligens verdens første sampling, ifølge Beatles-forfatteren Ian MacDonald: For å etterligne Frelsearmeens hornorkester benyttet George Martin et lite parti fra en 78-plate og flettet det inn på slutten av andre vers.<ref>MacDonald, Ian (2005). ''Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties'' (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 165</ref> Men folk som har vært tilstede i studio har forskjellige erindringer hvorvidt det ble brukt ekte blåsere i studio eller om de få sekundene var hentet fra et uindentifiserbart plateopptak. Lydtekniker Geoff Emerick mener de brukte en innspilling som var komponert av [[John Philip Sousa]].<ref>Emerick, Geoff; Massey, Howard (2006). ''Here, There and Everywhere: My Life Recording the Music of The Beatles''. New York: Gotham. ISBN 978-1-59240-179-6</ref>