Redigerer XU (avsnitt)

== Under krigen ==

XU var opprinnelig en del av [[Milorg]], men ble i løpet av 1941–42 skilt ut som en selvstendig organisasjon direkte underlagt FO II og MI II.<ref name="eitinger"/>

Etter at det var etablert et nett over hele det sørlige Norge kom [[Gestapo]] våren [[1942]] på sporet av organisasjonen. Flere i ledelsen måtte flykte til [[Sverige]], blant dem Storsveen som fortsatte å lede organisasjonen fra utlandet. Arvid Storsveen besøkte imidlertid [[Oslo]] i april [[1943]], og ble drept i en [[Gestapo]]-felle. Han avslørte imidlertid ikke hvem han var og XU fortsatte under ledelse av [[Øistein Strømnæs]] og [[Anne-Sofie Østvedt]]. Arvids bror Erik Storsveen ble oppnevnt som ny XU-sjef i Stockholm.<ref>{{Kilde bok|tittel=General Rocher-Lunds rapport|etternavn=Rocher-Lund|fornavn=Ragnvalg Alfred|utgiver=Norsk hjemmefrontsmuseum|år=1944}}</ref> 

Strømnæs fortsatte å lede XU fra Oslo inntil de tyske styrkene kapitulerte i mai [[1945]]. I tillegg til å forsyne [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] med svært detaljert informasjon om de tyske styrkene i Norge, hadde XU også agenter i [[Tyskland]]; en av de viktigste var den unge studenten [[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]]. Flere av medlemmene var kurerer for [[Paul Rosbaud]], som var en svært viktig agent for britiske [[Secret Intelligence Service]] (MI6) i Tyskland.

På slutten av krigen hadde XU rundt {{formatnum:1500}} agenter over hele Norge, og hadde utviklet et sofistikert kurérsystem til [[Storbritannia]] via Sverige. Det kunne bli sendt rundt 500 A4-sider hver dag. Mengden med etterretning gjorde at de allierte styrkene hadde god oversikt over tyske styrker i Norge. Denne informasjonen var helt nødvendig ved bombetokt og ville vært uvurderlig ved en mulig alliert invasjon i Norge.

[[Østfold]] var et av fylkene der XU utviste størst aktivitet. I [[Fredrikstad]] hadde kaptein [[Rolf Graff (1898–1945)|Rolf Graff]] og hans menn i XU-hovedkvarteret i [[Tøihusgaten 45]] i Gamlebyen. Av gruppene i Østfold var den såkalte «PAN-gruppen», ledet av lensmann Harry Bjerkebæk i Berg, den mest aktive. Bjerkebæk ble arrestert av GESTAPO og tok sitt eget liv i cellen i Halden 28. februar 1945.

Ryeng, Føre og Ravn ga i boken ''Hemmelig Krig i Nord, Historien om XU i Nord-Norge'' informasjon om XUs virksomheter i landsdelen som til tidligere hadde vært lite omtalt.