Redigerer Wu Lien-teh (avsnitt)

==Karriere i Asia: Malaya og Kina, og Malaya igjen==
I 1903 dro han tilbake til Asia. Han foreleste i [[Singapore]] og forsket på [[beri-beri]] i [[Kuala Lumpur]]. Så åpnet han en privat praksis i Penang. Han støttet også kampanjen mot [[opium]]savhengighet i Malaya. Men da han ble beskyldt for å ha benyttet opium på en feilaktig måte, forlot han kolonien. 

I Kina ble han tatt i mot med åpne armer og ble visesjef ved det keiserlige militærakademi i [[Tianjin]].<ref name="KamHingLee" /> 

'''Pestepidemien i Mandsjuria:''' I desember 1910 sendte den kinesiske regjering ham til [[Mandsjuria]] for å bekjempe epidemien som var utbrutt der.<ref name="KamHingLee" /> I [[Harbin]] påviste han [[yersinia pestis]] ved undersøkelse av lungevevet til en avdød japansk kvinne.<ref name=":7">{{Cite journal|last=Ma|first=Zhongliang|last2=Li|first2=Yanli|date=2016|title=Dr. Wu Lien Teh, plague fighter and father of the Chinese public health system|journal=Protein & Cell|volume=7|issue=3|pages=157–158|doi=10.1007/s13238-015-0238-1|issn=1674-800X|pmc=4791421|pmid=26825808}}</ref><ref name=":3" /><ref>Ma Z, Li Y.: ''Dr. Wu Lien Teh, plague fighter and father of the Chinese public health system''. Protein Cell. 2016;7(3):157–158. doi:10.1007/s13238-015-0238-1</ref> Slike [[post mortem]] undersøkelser var tradisjonelt ikke man så positivt på i det gamle Kina. Undersøkelsen fortalte ham også at sykdommen var [[luftbåren smitte|luftbåren]]; han utviklet da med utgangspunkt i [[munnbind]] han var blitt fortrolig med i Vesten en mer substantiell maske med flere lag av gasbind og bomull for filtrering av luften.<ref name=":1">{{Cite web|url=https://www.fastcompany.com/90479846/the-untold-origin-story-of-the-n95-mask|title=The untold origin story of the N95 mask|last=Wilson|first=Mark|date=24. mars 2020|website=Fast Company|language=en-US|access-date=26. mars 2020}}</ref><ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/?id=oP7OAAAAMAAJ&q=wu+lien+teh,+plague+mask&dq=wu+lien+teh,+plague+mask|title=A Treatise on Pneumonic Plague|author1=Wu Lien-te|author2=World Health Organization|date=1926|publisher=Berger-Levrault|language=en}}</ref> Denne masken tjente da - til forskjell fra de nevnte munnbindene som fortrinnsvis i noen grad beskytter omstående umaskerte mot en smittebærendes utåndende -  også til mer effektiv beskyttelse av den som benyttet masken selv. Gérald Mesny (1869-1911), en prominent fransk lege som var kommet for å overta etter Wu, nektet å bruke masken. Han døde flere dager etter av pesten.<ref name=":7" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /> Masken ble viden produsert, under Wus oppsyn over produksjon og distribusjon av 60.000 masker under en senere pandemi, og den ble vist i flere presseoppslag.<ref>{{Cite journal|last=Lynteris|first=Christos|date=18. august 2018|title=Plague Masks: The Visual Emergence of Anti-Epidemic Personal Protection Equipment|journal=Medical Anthropology|volume=37|issue=6|pages=442–457|doi=10.1080/01459740.2017.1423072|issn=0145-9740|pmid=30427733|doi-access=free}}</ref><ref name=":1" /> Det antas at [[N95-maske]]n er etterfølger av Wus design.<ref>{{Cite web|url=https://www.fastcompany.com/90479846/the-untold-origin-story-of-the-n95-mask|title=The untold origin story of the N95 mask|last=Wilson|first=Mark|date=24. mars 2020|website=Fast Company|language=en-US|access-date=25. april 2020}}</ref>

Wu klarte med sine moderne hygiene- og pestkontrolltiltak, som også innskrenket befolkningens bevegelsesfrihet, en oppdemming av epidemien som vedvarte til tidlig i 1911. I tillegg til [[karantene]]n han innførte, sørget han for at bygninger ble desinfisert, og det gamle pestsykehuset brent ned og erstattet.<ref name=":3" /> Han innhentet også keiserhoffets tillatelse til å [[kremasjon|kremere]] pestofre.<ref name=":3" /> Det var umulig å begrave dem: det var streng vinter og jorden var frossen. Likene kunne bare brennes ved først å dynke dem i [[parafin]] og brenne dem haugvis.<ref name=":0" /> Kremeringene skulle markere et vendepunkt; noen få dager etter at disse tok til betynte smittepresset å slippe, og etter noen måneder var epidemien over.<ref>{{Cite book|last=Mates|first=Lewis H.|url=https://books.google.com/?id=RJkWDAAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=wu+lien+teh,+plague+mask#v=onepage|title=Encyclopedia of Cremation|date=29. april 2016|publisher=Routledge|isbn=978-1-317-14383-3|location=|pages=300–301|language=en}}</ref>
Han hadde også fått til en internasjonal koordinasjon mellom de berørte land, Kina, [[Japan]] og [[Russland]].<ref name="KamHingLee" /> I 1911 opprettet han et pestforebyggende embede for Nord-Kina. Dette ble Kinas første offentlige moderne helseorganisasjon. 

I 1916 ble han første formann for Det kinesiske medisinske selskap. I 1931 gjorde [[Guomindang]]regjeringen ham til sjef for ''Den nasjonale karantenetjeneste''.<ref>Robert Peckham : Epidemics in Modern Asia. Cambridge, 2016, s. 214</ref> 

I 1926 publiserte han en vitenskapelig avhandling på engelsk om [[lungepest]]; den forble til 1954 medisinsk standardverk for emnet inntil hans student [[Robert Pollitzer]] utgav en egen [[monografi]] om det for [[Verdens helseorganisasjon]].<ref>William C. Summers : ''The Great Manchurian Plague of 1910-1911.'' New Haven, 2012, s. 105</ref> 

I 1931 ble han for en kortere tid fengslet av de japanske makthavere i Mandsjuria, mistenkt for spionasje.<ref name="KamHingLee" /> Etter utbruddet av [[den andre sino-japanske krig]] i 1937 flyktet han til Malaya. Hans kone og to barn omkom under konfliktårene i Kina, av sykdommer. Under [[Andre Verdenskrig]] ble han bortført av venstreorientert antijapansk gerilja og sluppet fri mot løsepenger. Utbetalingen utløste på sin side til anklager fra den japanske okkupasjonsmakt. Saken ble innstilt takket være innsats fra en japansk offiser som hadde vært Wus pasient.<ref name="KamHingLee" />