Redigerer Wollert Konow (H) (avsnitt)

== Rikspolitikk ==
Konow var innvalgt på [[Stortinget]] for Hedemarkens amt / Hedmark fylke fra 1886 til 1891 og fra 1895 til 1924. Han representerte fire partier:

* [[Venstre]] fra 1886 til 1891, fra 1895 til 1912 og fra 1916 til 1918
* [[Arbeiderdemokratene]] fra 1913 til 1915
* [[Landmandsforbundet]] (senere [[Bondepartiet]]) fra 1919 til 1921
* [[Frisinnede Venstre]] fra 1922 til 1924

Konow var sjef for [[Indredepartementet]]  fra 1891 til 1893 ([[Johannes Steens første regjering|Steens første regjering]]), og senere [[landbruksminister]] og [[Revisjonsdepartementet|revisjonsminister]] fra 1900 til 1903 ([[Johannes Steens 2. regjering|Steens andre regjering]] og [[Otto Blehrs 1. regjering|Blehrs første regjering]]).<ref name=":1" /> Han var på tale som [[utenriksminister]] i 1913.<ref>[[Iver B. Neumann]] og [[Halvard Leira]] ''Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005'' Oslo: Pax, 2005. s. 179.</ref>  

Han ble i 1884 innvalgt i Venstres landsstyre, og han satt i dette til 1918. I 1908 ble han styrets nestformann. Fra 1885 ble han valgt inn på Stortinget for Venstre, og fra 1908 til 1915 var han formann i Stortingets venstreforening og tidvis partiets [[Parlamentarisk fører|parlamentariske fører]].<ref name=":1" />  

Han gikk ut av regjeringen i 1903 på grunn av uenighet med regjeringens flertall om «kommunikeet» i [[Konsulatsaken|konsulatforhandlingene]] med Sverige. I 1905 var han mot [[Karlstadforhandlingene|Karlstadoverenskomsten]] og for [[republikk]], men han var uenig med Venstre i [[Konsesjonslovene|konsesjonspolitikken]] og i den økonomiske politikken. Da han i 1918 ikke ble nominert av Venstre, valgte han å stille som Landmandsforbundets kandidat med støtte fra andre [[borgerlige partier]], og i 1921 ble han valgt inn av Frisinnede Venstre i forbund med [[Høyre]].<ref name=":1" /><ref name=":0" /> 

Konow var blant Venstres radikale i utenrikspolitikken og i stemmrettssaker og enkelte sosialpolitiske saker. I næringspolitikken var han imidlertid mer konservativ og liberalistisk.<ref name=":0" /> 

Under valgkampen i 1891 erklærte Konow i et valgmøte på skytterhuset på [[Skarnes]] at Venstre burde utnevne en norsk utenriksminister uten å gå veien om grunnlovsendring. Dette vakte nasjonal oppsikt, standpunktet fikk betegnelsen «Skarnes-linjen», og det ble et symbol for dem som krevde aksjon i stedet for forhandlinger i unionspolitikken. Det ble imidlertid ikke partiets politikk. I 1932 ble det reist en [[Bautastein|bauta]] på Skarnes til minne om dette.<ref name=":0" /> 

Konow var meget skeptisk til diplomatiet. I 1906 ville han helst ha en enhetstjeneste, der diplomati, konsulatvesen og ministerium var samordnet. Resten av Venstre gikk imot dette radikale kravet og viste blant annet til at Sverige fortsatt holdt departement, konsulatvesen og diplomati adskilt. Svenskene begynte imidlertid å legge om allerede samme år, og etter den store reformen i 1922 innførte også Norge enhetstjeneste. 

Wollert Konow ble tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]] i 1912. Som medlem av Stortinget i 1905 ble han tildelt [[7. juni-medaljen]].