Redigerer Witenagemot (avsnitt)

== Funksjon og arv ==
Witaner kunne gi råd om administrasjonen og organiseringen av kongedømmet, forholde seg til spørsmål om skatt, lovgivning og om indre og ytre trusler. Witenagemot var på mange måter forskjellig fra framtidens parlament, dens makt var vesenforskjellig og med flere begrensninger som mangel på fastlagt prosedyrer og møtested. Witanene kunne forsøkte å forhindre kongelig enevelde og fremme en viss form for styring i tider når landet var mellom konger, men til syvende og sist svarte witenagemot til kongen. De kom kun sammen når han krevde det, og forsamlinger uten hans godkjennelse var tilnærmet forræderi. Witenagemot var mer enn et rådgivende forsamling. I en del tilfeller var svake konger, som Ethelred II, avhengig av witenagemot.

Selv om det ikke var en bestemt møtedag kom witanene sammen minst en gang om året, tidvis oftere. Det var ikke et bestemt sted, men fulgte kongen som typisk nok heller ikke et bestemt hoff. Witenagemot er kjent for å ha møttes på minst 116 steder, blant annet [[Amesbury]], [[Calne]], [[Cheddar]], [[Gloucester]], [[London]] og [[Winchester (England)|Winchester]]. De møttes ofte på kongelige eiendom, men en del witenagemoter kom sammen under åpen himmel, som i de gamle ting eller ''folkmoot'', ved kjente steiner, høyder, lund eller berømte trær.

Funksjonen med witenagemot ble avsluttet da [[normannerne]] [[Normannernes invasjon av England|invaderte England]] i [[1066]] og tok kontroll. [[Vilhelm Erobreren]] erstattet witenagemot med ''[[curia regis]]'' (''kongens hoff''). Vilhelm innførte en langt mer sentralisert styre som krevde andre måter å administrere landet. Angelsaksiske England fungerte på mange måter mer som en føderasjon av fylker, med lag på lag av lokale witaner, enn som et sentralisert kongedømme. Normannerne overtok nødvendigvis mange av den angelsaksiske formene og administrative metodene, men instituerte en ny og for sin tid en hardt, sentralt styre.<ref>Hallam, Elizabeth M.: ''Domesday Book through Nine Centuries''. Thames and Hudson 1986. Side 16</ref> Likevel ble curia regis av en del krøniker fortsatt kalt for «witan» så sent som til 1100-tallet