Redigerer Willibrord av Utrecht (avsnitt)

==Etter Willibrords død==

I [[1031]] ble hans ben [[relikvarie|skrinlagt]] og flyttet til en hvit marmorsarkofag under høyalteret i basilikaen i Echternach. Under [[den franske revolusjon]] ble de fjernet, men i [[1906]] kom de tilbake. 

[[Minnedag]]en er dødsdagen 7. november, og det er en [[translasjonsfest]] [[10. november]]. Kulten har alltid vært sterkest i Nederland og Luxembourg; i fødelandet England har han ikke vært så kjent, men [[Beda den ærverdige]] skrev om ham, og er den viktigste kilde til kunnskap om Willibrord. [[Alkuin av Tours]] skrev to biografier om ham. Begge handler mest om mirakler og lite om de rent historiske sider ved helgenens arbeid. Ingen av de mange brev Willibrord skrev er bevart. 

I Echternach feires det årlig, på tirsdag etter [[pinse]], en fest kjent som ''Springende Heiligen'' («dansende helgener»). Opphavet er uklart, men den har blitt feiret minst siden [[1553]], bortsett fra årene [[1786]]&ndash;[[1802]]. Deltakerne, som inkluderer biskoper, preste og ordensfolk, går arm i arm, fire eller fem i bredden, i en prosesjonsdans som varer en times tid. Det er formelle trinn, tre frem og to bakover, og det hele akkompagneres med blåseinstrumenter. Prosesjonen krysser en bro over [[Sure]], og ender opp i Willibrords helligdom, hvor deltagerne blir velsignet med [[monstrans|alterets sakrament]]. Den har en botskarakter, og inneholder bønner for de som lider av [[epilepsi]] og mentale sykdommer. Legenden forteller at Willibrord stanset et utbrudd av [[St. Veitsdans]], og dette kombinert med at prosesjonen går til hans kloster tyder på en sammenheng med ham.