Redigerer William Still (avsnitt)

== Aktivisme ==

=== Abolisjonisme===
I 1847 tre år etter å ha bosatt seg i Philadelphia, begynte Still å arbeide som assistent for ''Pennsylvania Anti-Slavery Society''. Da Philadelphia abolisjonistene organisert en [[Vigliance]] [[Borgervern]]komite til direkte hjelp til rømte slaver som hadde kommet til byen ble Still komitéens leder.<ref name="stillfamily.library.temple.edu"/> På 1850-tallet var Still en av lederne Philadelphia's African-American Society.

I 1855 deltok han i en landsomfattende redning av [[Jane Johnson]], en slave som søkte hjelp da hun reiste gjennom Philadelphia med sin master John Hill Wheeler, nylig utnevnt som USAs ministerresident i [[Nicaragua]]. Still og andre fikk henne og hennes to sønner fri under Pennsylvanias lov som garanterte slaver frihet til slaver som hadde rømt fra en slaveholder. Hennes master saksøkte ham og fem andre afrikanske amerikanere for overfall og kidnapping i en sak som fikk stor oppmerksomhet. I august 1855 kom Jane Johnson tilbake til Philadelphia fra [[New York]], og vitnet i retten for å få Still og fire andre frifunnet og redusert straff for de to siste.

I 1859 utfordret Still byens offentlige transport system som hadde separate sitteområder for hvite og svarte.<ref>[http://www.darbyhistory.com/Still-StreetcarStruggle.html "William Still, Darby, and the Desegregation of Philadelphia Streetcars"], Darby History.</ref> Han drev lobbyvirksomhet og i 1865, vedtok Pennsylvanias lovgivende forsamling en lov med integrere trikker i staten.<ref name="williamStill">[http://stillfamily.library.temple.edu/timeline/william-still "Timeline: The Life and Times of William Still (1821-1902)"] {{Wayback|url=http://stillfamily.library.temple.edu/timeline/william-still |date=20140222032317 }}, ''William Still: an African-American Abolitionist'', Library, Temple University, accessed January 16, 2017.</ref>

=== Underground Railroad ===
Still ble Ofte kalt «''Father of the [[Den underjordiske jernbanen|Underground Railroad]]» ''Han hjalp fortsatt så mange som 800 slaver til å flykte til friheten. Han intervjuet hver eneste person og holdt nøye regnskap, inkludert en kort biografi og målet for hver, sammen med eventuelle alias. Han holdt sine nedtegnelser  nøye skjult, men visste dette ville være avgjørende til å hjelpe fremtidig gjenforening av familiemedlemmer som ble skilt under slaveriet, som han hadde erfart  da han møtte sin egen bror, Peter, som han aldri hadde sett tidligere.

Still arbeidet sammen med andre Underground Railroad agenter som opererte i Sør, inkludert i havner Virginia, i nærheten av Delaware og Maryland, og i mange fylker i Sør-Pennsylvania. Hans nettverk til frihet førte også til agenter i [[New Jersey]], [[New York (delstat)|New York]], [[New England]] og [[Canada]]. Lederen [[Harriet Tubman]] reiste gjennom hans kontor med andre passasjerer ved flere anledninger i løpet av 1850-tallet hadde Still gjenforent familien til [[John Brown]], og skjermet flere av Browns medarbeidere som flyktet i 1859 etter raidet mot [[Harpers Ferry]].

===Den amerikanske borgerkrigen og etterspill ===
Under [[den amerikanske borgerkrigen]] arbeidet Stll  på Camp William Penn, en treningsleir for USAs  fargede soldater nord i Philadelphia. Han starter en bedrift, fremstilte komfyrer og i 1861 kjøpte han en kullgruve og drev med salg av kull som fortsatte etter krigen.<ref name="Turner">{{Kilde www|url=http://stillfamily.library.temple.edu/historical-perspective/william-still-significance|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130523144927/http://stillfamily.library.temple.edu/historical-perspective/william-still-significance|arkivdato=2013-05-23}}</ref>

I 1867 publiserte Still ''A Brief Narrative of The Sruggle for the Rights of The Coloured People in Philadelphia i City's Railway Cars'' <ref name="ReferenceA">{{kilde www |url=http://stillfamily.library.temple.edu/content/brief-narrative-struggle-right |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170310175143/http://stillfamily.library.temple.edu/content/brief-narrative-struggle-right |arkivdato=2017-03-10 }}</ref>

I 1872 utga Still en beretning om Underground Railroad, ''The Underground Railroad (bok)'', basert på nøye registrert hemmelige notater han hadde notert  i dagbøker i løpet av disse årene. Boka inneholde hans inntrykk av station masters,  for eksempel Thomas Garrett og Daniel Gibbons. Den ble utgitt  gikk tre opplag  og i 1876 vist på  [[Verdensutstillingen i Philadelphia (1876)]]. Historikere har siden brukt den til å forstå hvordan Underground Railroad arbeidet, og er nå arkivert av  [[Project Gutenberg]]<ref>http://www.gutenberg.org/ebooks/15263</ref> og Internett arkiv<ref>https://archive.org/stream/undergroundrailr00stil/undergroundrailr00stil_djvu.txt</ref> som gjør at boken  er fritt tilgjengelige.

=== Forretningsmann og filantrop ===
Etter krigen fortsatte som aktiv forretningsmann, filantrop og sosial aktivist i Philadelphias storbyområde.

I tillegg til hans pågående kull virksomhet, eide Still  betydelig eiendom, inkludert Liberty Hall, en tid den største offentlige hall i USA  som var eiet av en svart mann. Han eide aksjer i tidsskriftet the ''Nation'', var medlem av Philadelphia's Board of Trade, og finansierte og var offiser i ''Social and Civil Statistical Association of Philadelphia'' (som sporet opp frigjorte slaver).<ref name="ReferenceA"/>

Still var også  i ''Coloured  Convensiom Movement'', etter å ha deltatt på nasjonale konvensjoner, herunder ''New England Coloured Citizen's Convension'' av 1859, der det Still tok til orde like utdanningsmuligheter for alle afrikanske amerikanere. Han har også tatt til orde for måtehold. Han var medlem av ''Freedmen Help Union'' og offiser i Philadelphia Hjem for eldre og Bevegelseshemmede Fargede Mennesker, og en eldste i den Presbyterianske kirken

Han hadde en sterk interesse i velferd for svart ungdom. Han hjalp til med å etablere et barnehjem og det første [[YMCA]] for afro-amerikanere i Philadelphia.<ref>Khan (2010), p. 214.</ref><ref>Chenrow, Fred; Chenrow, Carol (1974).</ref>  og tillitsmann for  [[Storer College]].