Redigerer
William Shakespeare
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== London og teaterkarriere === Shakespeare regnes gjerne som tidenes mest betydelige skuespillforfatter.<ref>Stephen Greenblatt (2005). ''Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare''. London: Pimlico, 11. ISBN 0-7126-0098-1.<br /> • David Bevington (2002) ''Shakespeare'', 1–3. Oxford: Blackwell. ISBN 0-631-22719-9.<br /> • Stanley Wells (1997). ''Shakespeare: A Life in Drama.'' New York: W. W. Norton, 399. ISBN 0-393-31562-2.</ref> Hans skuespill er blitt oppført i over 500 år, og han er fortsatt den mest spilte dramatiker i verden.<ref>{{Cite book|last=Craig |first=Leon Harold |authorlink= |coauthors= |title=Of Philosophers and Kings: Political Philosophy in Shakespeare's «Macbeth» and «King Lear» |url=https://archive.org/details/ofphilosopherski0000leon |year=2003 |publisher=University of Toronto Press |location=Toronto |pages=[https://archive.org/details/ofphilosopherski0000leon/page/3 3] |isbn=0-8020-8605-5 }}</ref> Det er ikke nøyaktig kjent når Shakespeare begynte å skrive, samtidige hentydninger og opptegnelser av framførelser viser at flere av hans skuespill var på teatrene i London ved 1592.<ref>Wells et al. 2005, 666</ref> Han var uansett godt nok kjent i London til å bli angrepet på trykk av skuespillforfatter [[Robert Greene]]: {| table border="0" cellpadding="5" cellspacing="4" style="border-collapse:collapse" |'''Engelsk original:''' |'''Norsk oversettelse'''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072204036|tittel=Shakespeare, William: Kong Henrik VI. 3. del|forfatter=Lausund|fornavn=Olav|forlag=Aschehoug|isbn=8203201911|utgivelsessted=|side=207|kapittel=Etterord|utgivelsesår=1996}}</ref>''':''' |- |''«…there is an upstart Crow, beautified with our feathers, that with his ''Tiger's heart wrapped in a Player's hide'', supposes he is as well able to bombast out a blank verse as the best of you: and being an absolute ''Johannes factotum'', is in his own conceit the only Shake-scene in a country»<ref>Chambers 1930, Vol. 1: 287, 292</ref>'' |''«…en oppkomling av en kråke, pyntet med våre fjær, som med sitt «Tigerhjerte svøpt i en skuespillers ham», tror han er like velskikket som den beste blant dere til å fylle ut en [[Blankvers|blankversl]]linje, og som fordi han tror han kan alt ('being an absolute ''Johannes factotum''), innbiller seg at han er den eneste Scene-ryster (''Shake-scene'') i landet.»''<ref name=":0" /> |- |} Hva som er den nøyaktige meningen i ordene til Greene har vært diskutert blant forskerne<ref>Greenblatt 2005, 213; Schoenbaum 1987, 153.</ref>, men de fleste er enige om at Greene anklager Shakespeare for å strekke seg over sin sosiale rang i et forsøk på å være likemann med universitetsutdannede forfattere, slike som [[Christopher Marlowe]], [[Thomas Nashe]] og Greene selv.<ref>Ackroyd 2006, 176.</ref> Frasen om ''tigerhjertet'' er en parodi på linjen «Oh, tiger's heart wrapped in a woman's hide» («Å, tigerhjerte svøpt i en kvinnes ham»/«Å, tigerhjerte kledt i kvinnehud») fra Shakespeares [[Henrik VI, del 3]], sammen med ordspillet «Shake-scene», som identifiserer Shakespeare som Greens mål.<ref>Schoenbaum 1987, 151–52.</ref> Greenes angrep er den første skriftlige benevnelsen av Shakespeares karriere i teateret. Biografer har foreslått at hans karriere må ha begynt en gang fra midten av 1580-årene og til rett før Greenes bemerkning.<ref>Wells 2006, 28; Schoenbaum 1987, 144–46; Chambers 1930, Vol. 1: 59.</ref> Fra 1594 ble Shakespeares stykker framført utelukkende av [[Lord Chamberlain's Men]], et selskap eid av en gruppe skuespillere, inkludert Shakespeare, som snart ble det ledende skuespillselskapet i London.<ref>Schoenbaum 1987, 184.</ref> Etter at dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth]] døde i [[1603]], ble selskapet belønnet med en kongelig patent av den nye kongen, [[Jakob I av England|Jakob I]], og de endret sitt navn til [[King's Men]].<ref>Chambers 1923, 208–209.</ref> I 1599 bygget en sammenslutning av selskapets medlemmer deres eget teater på sørbredden av elven [[Thames]] som de kalte [[Globe Theatre|Globen]]. Globe Theatre ble gjenåpnet av Dronning Elisabeth 2 i 1996 med stor ståhei og fyrverkeri. Globen var gjenoppbygget slik man mener det så ut på 1600-tallet. Globen ligger rett sør for Blackfriars Bridge. I 1608 overtok dette fellesskapet også [[Blackfriars Theatre|Blackfriars innendørsteater]]. Opptegnelser av Shakespeares eiendomskjøp og investeringer indikerer at selskapet gjorde ham til en velholden mann.<ref>Chambers 1930, Vol. 2: 67–71.</ref> I 1597 kjøpte han det nest-største huset i Stratford, [[New Place]], og i 1605 investerte han i en andel av [[Tiende|sognetiender]] i Stratford <!-- Kanskje upresist formulert! -->.<ref>Bentley 1961, 36.</ref> En del av Shakespeares skuespill ble utgitt i ''quarto''-utgaver fra 1594 (''quarto'' er et teknisk begrep som beskriver formatet på en bok). Ved 1598 hadde hans navn blitt et salgsargument og begynte å bli vist på tittelsidene.<ref>Schoenbaum 1987, 188; Kastan 1999, 37; Knutson 2001, 17</ref> Shakespeare fortsatte å spille i sine egne og i andre skuespill etter at han fikk suksess som dramatiker. 1616-utgaven av [[Ben Jonson]]s ''Works'' (''Verker'') navngir Shakespeare på skuespillerlisten av de som var med på oppføringen av ''Every Man in His Humour'' (1598) og ''Sejanus, His Fall'' (1603).<ref>Adams 1923, 275</ref> Fraværet av hans navn fra 1605-listen for Jonsons ''Volpone'' har blitt tatt som et tegn på av en del forskere at hans skuespillerkarriere ebbet ut på denne tiden.<ref>Wells 2006, 28.</ref> Den første folio-utgaven av 1623 lister imidlertid Shakespeare som en av «hovedskuespillerne i alle disse skuespillene», en del som ble satt opp etter ''Volpone'', skjønt vi kan ikke vite med sikkerhet hvilke roller han spilte.<ref>Schoenbaum 1987, 200.</ref> I 1610 skrev [[John Davies fra Hereford]] at «gode Will» spilte «kongelige» roller.<ref>Schoenbaum 1987, 200–201.</ref> I 1709 videreformidlet Rowe en tradisjon om at Shakespeare spilte spøkelset til Hamlets far.<ref>Rowe 1709.</ref> Senere tradisjoner har opprettholdt at han også spilte Adam i ''[[Som dere vil ha det]]'' og i koret i ''[[Kong Henrik V]]''<ref>Ackroyd 2006, 357; Wells et al. 2005, xxii</ref>, skjønt en del forskere tviler kildene til denne informasjonen.<ref>Schoenbaum 1987, 202–203.</ref> Shakespeare delte sin tid mellom London og Stratford i løpet av sin karriere. I 1596, året før han kjøpte New Place som familiehjem i Stratford, levde Shakespeare i sognet St. Helen's i [[Bishopsgate]], nord for elven Thames.<ref>Honan 1998, 121.</ref> Han flyttet over elven til [[Southwark]] ved 1599, året hans selskap begynte å bygge Globe-teateret der.<ref>Shapiro 2005, 122.</ref> Ved 1604 hadde flyttet nord for elven igjen til et område nord for [[St. Pauls katedral]] med mange fine hus. Her leide han rom fra en fransk [[Hugenotter|hugenott]] ved navn Christopher Mountjoy som lagde [[parykk]]er for kvinner og annet hodeplagg.<ref>Honan 1998, 325; Greenblatt 2005, 405.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 10 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon